Vi er snart halvveis i desember og jeg har som vanlig tatt en liten titt på noe av det som kommer av nye bøker på nyåret. Selv om jeg sliter med lesevegring for tiden så er det likevel kjekt å sjekke ut hva som rører seg i litteraturens verden og jeg har funnet 26 bøker for 2026 som jeg syntes virket interessante. Her er bøker av forfattere jeg har lest bøker av før og noen som for meg er helt nye.
Et par av bøkene har ikke fått omslaget ferdig for den norske utgivelsen ennå, og der har jeg lagt ved det engelske i stedet.

Spenn av Dorthe Nors -En dansk forfatter jeg liker veldig godt bøkene til og jeg ser veldig frem til denne nye romanen. Jeg følger forfatteren på insta og visste at hun kom med en ny roman for en stund siden og ventetiden har føltes noe lang, men snart er den å finne i norsk språkdrakt- det gledes!
Forlaget skriver dette om boken:Gunn Haven flytter til et lite bygdesamfunn for å vie seg fullt og helt til forskningsprosjektet om gammaglimt og det tidligste universet. Her ser hun for seg at hun kan være i fred med stjernene og rutinene sine, mens hun vandrer i landskapet og venter på livstegn fra fjerne galakser og den unge mannen hun forsøker å slippe ut i voksenlivet på den andre siden av kloden.
Men det er vanskelig å fokusere fullt og helt på evigheten, for også her ute, mellom jakttårn og lebelter, fins det andre mennesker som kommer rekende inn over grenser og skillelinjer, med nysgjerrighet, vold og makt.
Spenn er en rørende skildring av menneskets vitebegjær og lengselen etter å gripe etter det ubegripelige. Det er en fortelling om de spennene man bærer inni seg – fra den man var, til den man ble. Og om skjønnheten og byrden i å være annerledes.

Den bedratte kvinnen av Simone de Beauvoir– Jeg har lest noen av Beauvoirs bøker og har som mål å lese flere av henne fremover. Den handler om en kvinnes raseri og ble skrevet i 1967 og har ikke vært utgitt i Norge tidligere, denne boken har jeg allerede forhåndsbestilt på Bokklubben.
Forlaget skriver dette om boken: Da Maurice tilstår en affære med en 20 år yngre kvinne, forsøker kona Monique desperat å stable seg selv på beina igjen. Raseriet tiltar i styrke etter hvert som omfanget av mannens eskapader kommer for dagen. Dette er en intelligent roman om en smertefull oppvåkning, om å bli frarøvet grunnen du står på, og ikke være i stand til å akseptere et svik. 

Pukkelrygg av Saō Ichikawa- Helt ukjent forfatter for meg men denne ble jeg nysgjerrig på, og det er ikke ofte jeg leser japansk litteratur.

Forlaget skriver dette om boken:Shaka Isawa lever med ein medfødd muskelsjukdom som gjer ho avhengig av elektrisk rullestol og respirator. Livet hennar speler seg ut på ein omsorgsinstitusjon – og på internett. Her tek ho studiepoeng, her legg ho ut indignerte statusar på sosiale media, her publiserer ho eksplisitte, erotiske noveller på pornografiske nettstader.
Ein dag avslører ein mannleg pleiar at han har lest alt. All skit, alle provokasjonar, alle mørke ynske .Shaka Isawas reaksjon? Eit usømmeleg forslag.
Pukkelrygg er ein slåande kortroman om makt og avmakt, om lyst og mørke, fortalt av ei kvinne i ytterkanten av samfunnet. Boka er blitt løfta fram som ein av dei viktigaste japanske romanane frå dette hundreåret.

Jeg lengter etter skipskatastrofer og plutselig død av Hilde Charlotte Blomberg– Jeg har ikke lest forfatterens forrige bok, Min prikkete søster, men det var noe med den litt voldsomme tittelen som gjorde at jeg beit meg merke i den og måtte undersøkte hva den handler om. Dette er en bok hvor forfatteren skriver om sin mor.
Forlaget skriver dette om boken: Journalisten, filmkritikeren, forfatteren, forskeren og den venstreradikale aktivisten Wenche Blomberg satte mange spor etter seg i det norske samfunnet. Hun satte også spor i sitt eneste barn, datteren Hilde Charlotte. Dette er en roman om hvordan det var å vokse opp som såkalt ml-unge på 70-tallet. Forfatteren forteller både poetisk og realistisk om en dominerende mor og en uvanlig og vanskelig barndom og ungdomstid.
Etter morens død oppsøker Hilde Charlotte Wenches private arkiv på Nasjonalbiblioteket. Der finner hun blant annet morens dagbøker tilbake til 1963. Ukene hun bruker på å gå gjennom arkivmaterialet gir Hilde Charlotte en ny innsikt. Moren trer frem med hele seg og hele sin bakgrunn.
Jeg lengter etter skipskatastrofer og plutselig død er en rystende, men også forsonende roman om et annerledes mor/datter-forhold.

Mellom himmel og her av Cassandra Brunsted– En forfatter jeg ikke har vært borti før men etter å ha lest litt om denne boken, ble jeg nysgjerrig og den kom på listen over bøker jeg kunne tenke meg å lese.
Forlaget skriver dette om boken:Egentlig vil ikke Majlis dø i det hele tatt. Spesielt ikke nå når datteren Ronja venter barn og Majlis skal bli bestemor for første gang. Nei, det var ikke slik hun hadde forestilt seg at livet skulle slutte – eller pensjonisttilværelsen begynne, for den saks skyld. Men tross alt er det akkurat slik det må bli.
Da datteren Ronja kaster ut sin utro mann, flytter Majlis sørover til Stockholm for å bo hos henne – men uten å dele sin egen hemmelighet. Mellom himmel og her er en roman om livets uforutsigbarhet, om sorg og kjærlighet, en fortelling som berører leserne dypt.

Ordbok av Jenny Erpenbeck– Har lest tre av Erpenbecks tidligere romaner og jeg må vel si at den forrige, Det gamle barnet, er den jeg har likt best av dem, selv om jeg husker Går,gikk, har gått som en god roman. Digger coveret!
Forlaget skriver dette om boken:Under en brennende sol i et latinamerikansk land vokser en jente opp i skjermede omgivelser. Moren gjør det hun kan – trekker henne unna komfyren, følger henne over veien – men er ellers fjern. Faren jobber med å «sørge for orden». Omsorg finner jenta hos ammen, som tar henne på fanget og forteller historier hun ikke hører fra andre.
På skolen har venninnen stadig nye teorier om smellene utenfor murene, og jenta selv prøver å gi mening til bitene og bruddstykkene hun plukker opp: det fjerne landet dekket av snø som bare mormoren har minner om, kvinnen som blir dratt av bussen etter håret, svartkledde engler som faller fra himmelen. I bakgrunnen spøker de forsvunne menneskene – mennesker som en gang sto jenta nær.
Ordbok en fortettet og uhyggelig fortelling om oppvekst, overlevelse og overbærenhet i et totalitært regime.

Empusion av Olga Tokarczuk– Jeg har ikke lest alle bøkene hennes som er oversatt til norsk, men den tidligere nobelprisvinneren er alltid på raderen min og jeg har som mål å lese alt av henne. Jeg kjøpte Jakobsbøkene tidligere i år men ikke fått lest den ennå men plutselig er jeg i gang.
I denne nye romanen er handlingen lagt til det samme landskapet som Thomas Mann la Trolldomsfjellet for hundre år siden.
Forlaget skriver dette om boken:I september 1913 ankommer studenten Mieczysław Wojnicz det berømte sanatoriet Görbersdorf ved foten av fjellene i Nedre Schlesien. Han er fra det polske Lwów (nå Lviv i Ukraina) og har et håp om at den klare luften og den banebrytende behandlingen ved sanatoriet skal lindre, eller til og med helbrede, tuberkulosen han plages av. De andre pasientene er kun menn, fra Wien, Kaliningrad, Breslau og Berlin. De dras mot Mieczysław, og han tilbringer dagene med å høre på de utrettelige diskusjonene om presserende verdensspørsmål. Kommer det til å bryte ut krig i Europa? Er monarki eller demokrati å foretrekke? Eksisterer djevler og demoner? Uunngåelig dreier samtalen seg inn mot det samme vanskelig definerbare vesenet: kvinnen. Bør hun anses som et fullverdig subjekt, eller kan hennes eksistens bare forstås gjennom mannens?

Men det er andre ting som også opptar tankene til Mieczysław. Han har vanskelig for å slippe de merkelige historiene han er blitt fortalt om uhyggelige hendelser som skal ha skjedd på sanatoriet og i høylandet omkring. Noen eller noe ser ut til å overvåke dem og forsøke å infiltrere den lukkede verdenen de befinner seg i. Men hvilken form har ondskapen som lurer der ute?

Jeg som aldri har kjent menn av Jaquline Harpman– Jeg har hatt den engelske utgaven liggende en stund uten at den har blitt lest, men nå frister det heller å vente på at den norske utgaven skal komme like over nyttår. Denne dystopiske romanen kom opprinnelig ut i 1995 og har blitt en moderne klassiker.
Forlaget skriver dette om boken:Dypt under jorden holdes trettini kvinner fanget i en bunker. Kvinnene husker ikke hvordan de havnet der eller hva som har skjedd med verden utenfor, og de har bare vage minner om livet de en gang levde. I et hjørne sitter den førtiende fangen, en ung jente, og betrakter de andre. Hun er den eneste av kvinnene som ikke kjenner en hverdag utenfor fangenskap, men da en tilfeldighet gir dem en mulighet til å flykte, er det nettopp hennes nysgjerrighet, vitebegjær og pågangsmot som blir nøkkelen til gruppens overlevelse.
Jeg som aldri har kjent menn er en oppsiktsvekkende og fascinerende roman om menneskets evne til å stille spørsmål og søke svar – og en universell fortelling om å oppleve alt for første gang.

Hva vi kan vite av Ian McEwan- Den britiske forfatteren Ian McEwan er en forfatter jeg ikke har lest alt av men har som mål å gjøre nettopp det. Av den enkle grunn at jeg har likt veldig godt det jeg har lest av ham til nå. Denne nye romanen kommer like over nyttår og det er bare å glede seg!
Forlaget skriver dette om boken:2014: Den anerkjente poeten Francis Blundy leser et nytt dikt, «En krans for Vivien», dedikert til sin kone under en middag med venner. Diktet forsvinner sporløst, og innholdet i det blir gjenstand for spekulasjon i generasjoner.

2119: I et fremtidig Storbritannia, delvis oversvømt etter klimaendringer og en kjernefysisk katastrofe, forsøker professor Thomas Metcalfe å rekonstruere diktets opprinnelse. Han er besatt av Blundy og hans kone, og forskningen hans avdekker en historie om kjærlighet, svik og et brutalt drap som snur alt han trodde han visste, på hodet.

Ian McEwans nyeste roman er en litterær detektivhistorie, en kjærlighetshistorie og en refleksjon over hva vi egentlig kan vite – om fortiden, hverandre og oss selv. Romanen lar fortid, nåtid og fremtid samtale med hverandre, og stiller spørsmål ved hvordan vi husker og blir husket.

Vaim Hotell av Jon Fosse– Dette er andre bok i den nye serien hans. Jeg har ikke kommet så langt at jeg har lest den første ennå, men velger likevel å ta neste bok med her, for Jon Fosse er en forfatter jeg har som mål å lese mye mer av.
Forlaget skriver dette om boken:Gjesten legg seg inn på det folketome Vaim Hotell. Der styrer den mektige og myndige Brita, og Gjesten går frå å vera gjest til å verta hjelpemann.
Vaim Hotell er andre boka frå den fiktive bygda Vaim. 

Uverdighet av Lea Ypi– Jeg har fremdeles ikke lest erindringsboken hennes, Fri, men den ligger på vent. Den albanske forfatteren kommer til Littfest her i Bergen i februar hvor hun skal blant annet skal snakke om når fakta møter fiksjon, det arrangementet skal jeg prøve å få med meg. Hun skriver såkalt autofiksjon i likhet med forfattere som Annie Ernaux og Eduoard Louis for å nevne noen.
Forlaget skriver dette om den nye boken hennes:I forsøket på å forstå sin egen familie tvinges Lea til å stille seg selv ubehagelige spørsmål: Hva vet vi egentlig om de menneskene som står oss nærmest, og med hvilken moralsk autoritet kan vi dømme handlingene til tidligere generasjoner?
Da Lea Ypi oppdager et bilde av bestemoren Leman på bryllupsreise i Alpene i 1941, begynner hun å tvile på familiens offisielle historie. Hele livet har hun fått høre at alle dokumenter fra bestemorens ungdomstid gikk tapt i kommunismens første år i Albania. Men på bildet smiler Leman side om side med ektemannen mens verdenskrigen raser. Kan det være at kvinnen på bildet i virkeligheten var hemmelig agent for nazistene?
Lea reiser til Tirana i Albania og får tillatelse til å søke i etterretningstjenestens hemmelige arkiv. Gjennom avhørsprotokoller, rapporter og egne minner skaper Lea Ypi en fortelling om et liv og en skjebne som er tett knyttet sammen med verdenshistoriens store hendelser i første halvdel av 1900-tallet.

Neste morgen ved wounded knee av Vidar Sundstøl – Jeg syntes Vidar Sundstøl er en spennende forfatter og jeg liker som oftest de korte romanene hans. Tittelen på den nye romanen hans som kommer like over nyttår henspeiler på indianerkrigene og ikke minst massakren ved Wounded knee som fant sted i USA i slutten av 1890.
Forlaget skriver dette om boken:Massakren ved Wounded Knee, den 29. desember 1890, markerte slutten på de såkalte indianerkrigene i USA. Rundt 300 mennesker ble drept av den amerikanske hæren, over 200 av dem kvinner og barn. Den utløsende faktoren var de hvite nybyggernes frykt for en religiøs vekkelse som på denne tiden spredte seg blant den amerikanske urbefolkningen, og som spådde en annen verden, en ny tid for indianerne, uten de hvite, med prærien full av bison. 
En forfatter ønsker å skrive en roman om denne hendelsen, særlig om åndedansen som ledet opp til den. Han har lenge vært opptatt av et fotografi fra dagen etter massakren, som viser Si Tanka, høvding av lakotaene, stivfrosset på den snødekte bakken. Han opplever at bildet snakker til ham. At det vil ham noe. Men hvilke forbindelser finnes mellom en forfatter i dagens Norge og en massakre på den amerikanske prærien for 135 år siden? Ikke minst, hvilke forbindelser (om noen) er det mellom lakotaenes åndedans og vår egen tid? Hva slags andre verdener ligger latent i forfatterens liv og omgivelser? Og på hvilke måter henvender disse verdenene seg til ham? 
Neste Morgen ved Wounded Knee er en kort roman, men den makter å gå til kjernen av hva en religiøs erfaring kan være. Enten det er lakotaenes åndedans, yogaens mantraer, fuglelivet i barndommens skog, eller, ikke minst, det som åpner seg når den store kjærligheten inntreffer.

Liste over mistenkelige ting av Jennie Godfrey- Dette er en forfatter jeg ikke hadde hørt om før, men det var noe med coveret som gjorde at jeg bet meg merke i den.

Forlaget skriver dette om boken: Yorkshire, 1979. Maggie Thatcher er statsminister, trange jeans er på moten, og Miv er overbevist om at faren hennes vil flytte familien sørover. På grunn av drapene. Å forlate Yorkshire og bestevennen Sharon er ikke aktuelt, slik Miv ser det. Hvis hun selv kan løse saken med de forsvunne kvinnene, kanskje de kan bli værende likevel? Miv og Sharon bestemmer seg for å lage en liste over alle de mistenkelige personene og tingene i strøket der de bor. Folk de kjenner. Folk de ikke kjenner. Men jakten på sannheten avdekker flere hemmeligheter enn de noen gang hadde trodd var mulig.

Monas Øyne av Thomas Schlesser- Denne gangen var det også coveret som gjorde meg nysgjerrig på boken. Piken med perleøredobb er et velkjent bilde, og når jeg leste hva romanen handler om måtte den bare opp på listen.
Forlaget skriver dette om boken:Ti år gamle Mona har ett år igjen før hun mister synet for alltid. Bestefaren bestemmer seg for å bruke dette året på å vise henne den vakreste kunsten verden har å by på. Hun må få se ekte skjønnhet før hun ikke lenger kan se noe som helst.
Hver onsdag etter skolen går de på kunstmuseum i hjembyen Paris. Sammen utforsker de kunstnere som Botticelli, Degas, Goya, Kahlo og Bergman. Sammen undrer de seg, blir berørt og finner mening i det de ser, mens tiden ubønnhørlig tikker videre.
Monas øyne er en gripende fortelling om et barnebarn og en bestefar med et helt spesielt bånd og et helt spesielt prosjekt. Det er også en håndgripelig kunsthistorie og et vitnesbyrd om hva kunst kan bety i et menneskes liv.

Over blå enger av Claire Keegan- Jeg har lyttet til to av de andre romanene hennes og likte dem godt, så godt at jeg gjerne kunne tenke meg og lest dem i stedet for å bare lytte. Den korte romanen Småting som dette ble filmatisert men jeg har ikke hatt anledning til å se den ennå. Jeg ser frem til denne nye romanen.

Forlaget skriver dette om boken:En prest skal vie et ungt par og ser hvordan brudens hender skjelver når hun signerer vigselsattesten. På den etterfølgende, svært fuktige bryllupsfesten, må presten kjempe mot minnene om det umulige kjærlighetsforholdet han selv hadde til bruden.
Irske Claire Keegan regnes som en av verdens beste novelleforfattere, og nettopp det irske lynnet og landskapet klinger med i samtlige av de åtte fortellingene i denne boken. Her møter vi også en kvinne som flytter inn i et hus og setter fyr på alle møblene, en gårdbruker som våkner halvnaken og oppdager at alle pengene hans er vekk og en skogsarbeider som pantsetter alt han eier for å kunne reise og lete etter en kvinne og gifte seg med.

Et solfylt sted for dystre folk av Mariana Enriquez- Forfatteren var på kortlisten til den internasjonale bookerprisen i 2021 for novellesamlingen, Ting vi mistet i brannen. Hun har skrevet flere novellesamlinger.

Forlaget skriver dette om boken:Et solfylt sted for dystre folk er en urovekkende og fengslende samling fortellinger om mennesker som får livene sine snudd opp ned i møtet med skremmende, surrealistiske eller overnaturlige hendelser. I «Mine triste døde» blir et shabby nabolag rammet av en spøkelsesepidemi. Den eneste som kan løse problemet, er en kvinne som har lært seg hvordan man kan leve side om side med spøkelsene. I «Nattfuglene» er elvebredden full av fugler som tidligere har vært lidende kvinner. Og i tittelnovellen hjemsøkes et hotell av en jente som blir funnet oppsvulmet i en vanntank på taket. Den mystiske hendelsen blir opptakten til dannelsen av en sekt som møtes for å utføre ritualer i påvente av livstegn fra jentas gjenferd.

Fortellingene i Mariana Enríquez’ univers illustrerer skyggesidene av det moderne samfunnet, der skillet mellom det gode og det onde ikke lenger eksisterer. Ved å blande skrekk, det okkulte og makabre med virkelighetsnære hendelser, gir Enríquez stemme til de undertrykte, fortapte og bortglemte, og spesielt til jenter og kvinner, og til Argentinas trøblete og brutale historie.

Mine liv- En slags minnebok av Margaret Atwood- Atwood er en forfatter jeg har lest litt av men som jeg alltid tenker at jeg skal lese mer av. Denne nye vil jeg definitivt lese.
Forlaget skriver dette om boken:40 år etter «Tjenerinnens beretning», en roman som i dag er en av de oftest forbudte titlene i amerikanske skolebiblioteker, kan lesere verden over endelig dykke ned i historien om livet, skrivingen og aktivismen til en av vår tids største forfattere.
Margaret Atwood vokste opp med foreldre som var uavhengige og vitenskapelig orienterte – og tilbrakte mesteparten av året i de ville skogene i Nord-Quebec. Barndommen var fri og nomadisk, tidvis isolert – men også spennende og vakker.

Fra dette ukonvensjonelle utgangspunktet folder Atwood ut historien om sitt liv, og knytter avgjørende øyeblikk til bøkene hun har skrevet – fra det brutale året som ga opphav til Katteøyet, til det Orwellske Berlin på 1980-tallet, der Tjenerinnens beretning vokste fram.
Sidene i Mine liv er fylt av bohemske sammenkomster, av det lekende samlivet med forfatter og fuglekikker Graeme Gibson og av store politiske omveltninger. Her dukker det opp poeter, bjørner, Hollywood-skuespillere og figurer som hentet rett ut fra en Atwood-roman.
Gjennom Atwoods minnebok belyses forbindelsen mellom virkelighet og kunst – og vi får et innblikk i hvordan en av vår tids modigste og mest originale fortellere arbeider.

17.juni av Alex Schulman-Har lest fire av Schulmans bøker og skrevet om tre av dem på bloggen min. Liker bøkene hans veldig godt, det er ofte en sårhet der som er både vond og fin på samme tid. Boken,Brenn alle mine brev, hvor forfatteren skriver om besteforeldrene ble filmatisert for et par år siden, og anbefales om du ikke har sett den.
Forlaget skriver dette om boken:Vidar er ikke seg selv lenger. Han har blitt suspendert fra lærerjobben etter en dramatisk episode på skolen. Og i en bortglemt pappeske finner han ved en tilfeldighet telefonnummeret til familiens gamle sommerhus. Da han ringer nummeret, svarer faren, som har vært død i mange år.
Vidar har ringt til 17. juni 1986, til en dag i barndommen. Plutselig åpner det seg en falluke til fortiden. Han ringer igjen og igjen til den samme dagen og begynner å kartlegge hvert eneste skritt familien tok.
Samtidig blir Vidar mistenkt i en pågående etterforskning, og han tråkker over grensene gang på gang. Mens dagen i barndommen sakte folder seg ut, strammes nettet i nåtiden.

Husrom og hjerterom av Jenny Colgan- Jeg elsker Mure serien av Jenny Colgan og har lest et par andre bøker av henne. Syntes hun skriver bra. Jeg ser at denne skal være en del av Mure serien men når jeg undersøkte litt nærmere viser det seg ikke å stemme. Har likevel lyst til å lese denne for noen ganger er det fint med lettleste feelgoodbøker. Jenny Colgan var i Norge på en liten turnè tidligere i høst i forbindelse med andre bok i serien om julebokhandelen. Jeg tok selvsagt turen når hun besøkte hovedbiblioteket, sammen med forlagsredaktør og forfatter Kjersti Herland Johansen.

Forlaget skriver dette om boken:Janey Carter har mye å være takknemlig for – et hus ved sjøen som hun har renovert selv, en jobb hun elsker, to flotte barn og et nettverk av snille og støttende venner. Men siden ektemannen forlot henne, har selvtilliten fått seg en knekk. Og så, helt ut av det blå, annonserer den gretne tretti år gamle datteren hennes at hun kommer hjem igjen.
Essie har nettopp mistet jobben. Hun har ikke lenger råd til husleien i Edinburgh, og kjæresten hennes er ikke klar for å forplikte seg. Det er ikke annet å gjøre enn å innrømme nederlaget og flytte inn hos mor. Alle trenger et sted å bo, men er det virkelig slik at der det er hjerterom, er det husrom?

Sørgekonen av Camilla Läckberg- Jeg leser ikke veldig mye krim, men akkurat Fjällbacka-serien hennes har jeg samlet på gjennom flere år, til tross for at jeg ikke har lest en eneste bok i serien. Men sånn er det når det dumper et leseeksemplar ned i postkassen og jeg må begynne fra begynnelsen når det er en serie. Dette er en av ganske få krim-serier som fikk bli værende når jeg hadde storopprydding i bøkene mine tidligere i høst.
Sørgekonen er bok nummer 12 i serien.
Forlaget skriver dette om boken:Fortidens ondskap kaster skygge over nåtiden.
Tretti år har gått siden Sofie Rudberg forsvant sporløst. Hun hadde nettopp begynt på videregående skole, var populær, beundret – og hatet? Forsvinningen rystet Fjällbacka, og frykten preget lenge det idylliske vestkystsamfunnet.
Politiet gjør et makabert funn. Men er det Sofie de har funnet? Etterforskningen som følger, snur opp ned på livet til alle som har forsøkt å gå videre. Patrik Hedström og kollegene ved Tanumshede politistasjon settes under hardt press, samtidig som forfatteren Erica Falck trekkes inn i saken. Og noen er villige til å gjøre hva som helst for at sannheten ikke skal komme frem.

Pianisten ved fjellvannet av Karin Härjegård– Dette er den tredje boken i serien Helenas vaffelcafè og dette er en herlig feelgood- serie jeg liker veldig godt. Har lest og skrevet om de to andre bøkene, og anbefaler de gjerne videre. Gleder meg veldig til å dykke ned i denne når vi kommer til februar.
Forlaget skriver dette om boken:Livet går ikke helt etter planen for Emily, som nærmer seg tretti. Tilværelsen hennes er mer styrt av familiens forventninger enn av egne drømmer. Under overflaten ulmer en kreativ lengsel – en lengsel hun snart innser at hun har arvet fra sin avdøde farmor, Hilda.
Hilda levde en gang sitt liv i Fjällnäs, og hennes historie fører Emily hit. Her er Helena, som vi kjenner fra «Årets feelgood»-vinneren Å isbade blant fjellene, midt i renoveringen av sin nye gård, samtidig som hun planlegger restaurantåpning. Emily tar inn i en av gjestehyttene til Helena, og de to kvinnene finner raskt et fellesskap i å utforske fjellene, skogene – og seg selv.

Sorgens fysikk av Georgi Gospodinov- Jeg har fra før av lest romanen Et tilfluktstted i tiden, en roman jeg likte veldig godt. Ingen lettbeint affære men de aller beste bøkene er kanskje de man gjerne må «streve» litt med underveis. Jeg ser at det finnes enda en roman av ham på norsk,Naturlig roman,den skal jeg også sikre meg for dette er en forfatter jeg gjerne leser mer av. Jeg fant ingen beskrivelse fra det norske forlaget ennå, derfor har jeg lagt ved en beskrivelse fra den engelske utgivelsen.
Our unnamed narrator is not well. He suffers from attacks of »pathological empathy», which cause him to wander unbidden into other people»s memories. He moves from recollection to recollection – from a Bulgarian country fair in 1925, where he meets a Minotaur, to inside the mind of a slug, as it is swallowed by his own Grandfather.

Part family history, part coming-of-age story, part meditation on life in Communist Europe, The Physics of Sorrow is a dazzlingly inventive, mind-expanding novel from one of Europe»s most important writers.

John sønn av John av Douglas Stuart-Når forfatteren av Shuggie Bain og Unge Mungo kommer ut med ny roman, er det bare å glede seg. Denne kommer ikke ut på norsk før i juni så litt ventetid blir det men den som venter på noe godt osv…
Forlaget skriver dette om boken:Blakk og med lite å vise til etter utdannelsen på kunstskolen, tar John-Calum Macleod fergen hjem til øya Harris. I det vindpiskede småbruket der han vokste opp, gjenopptar Cal motvillig sitt gamle liv, fanget mellom de to ytterpunktene fra barndommen: faren John, sauebonde, tweedvever og en bauta i den lokale presbyterianske kirken, og mormoren Ella, en frittalende glasgowkvinne som i flere tiår har holdt en skjør fred med svigersønnen. Cal lurer på om det finnes noen ensomme menn på de karrige åssidene, mens John er opprørt over sønnens lange hår og tilsynelatende motvilje mot å bli frelst. Og da lammesesongen glir over i klippesesong, begynner fellesskapet på øya å rakne.

Den ungarske nasjonens sikkerhet av László Krasznahorkai- Den ungarske forfatteren fikk nobelprisen i høst og dette er den første romanen etter han fikk den gjeve prisen. Denne blir selvsagt et «must» for meg den kommende våren. Jeg har kjøpt de fire bøkene som har kommet på norsk til nå og har satt meg som mål å få lest et par av dem før denne nye kommer.
Forlaget skriver dette om boken:Alle møll er sommerfugler, men ikke alle sommerfugler er møll. Dette kommer frem i László Krasznahorkais nye bok, sammen med mange andre viktige fakta om sommerfuglenes liv og død. Og også hvordan en av romanens hovedpersoner allerede som barn bestemmer seg for å bruke hele livet på å lete etter og å forske på sommerfugler.
Og hvorfor blir det så viktig for romanens andre hovedperson, en eldre mann som snart avslører sin identitet, å bli kjent med den erfarne sommerfugleksperten og å spørre ham om hva som er det viktigste i livet, utover sommerfugler?

Hvordan kommer de to hovedpersonene hverandre nær, og hvordan blir de uunnværlige for hverandre? Er Den ungarske nasjonens sikkerhet en roman om et spesielt vennskap? Ja. En avskjedskunngjøring? Ja. En uløselig gåte om livets opprinnelse? Ja.
Sommerfugler flyr, og ord strømmer til og faller inn i Krasznahorkais karakteristiske setningsnett: ord om lykken ved å ha sterke lidenskaper, ord om den brutale virkeligheten i verden utenfor, ord om naturens lovmessigheter; ord om det eneste universet, hvor sommerfuglene, mennesket, fiaskoen og oppsvinget samles i ett punkt.

Vi er oppdratt til å hate hverandre av Tala Albanna og Michelle Amzalak– Det står ingen info om boken på nettsiden ennå, men tittelen og undertittelen taler for seg, så dette er definitivt en bok jeg vil lese denne våren. Tror det kan bli både lærerrikt og viktig å få med seg hvordan denne mangeårige konflikten er for befolkningen på begge sider, flere generasjoner etter at konflikten oppstod.

Oppdatert 17/12:

Forlaget skriver dette om boken:Tala bor i Gaza by. Michelle i Sderot, bare ti kilometer unna. De har vokst opp på hver sin side av en mur, og lært å både frykte og hate hverandre. Likevel begynner de i mars 2024 å utveksle brev.

Mens krigen raser skriver de til hverandre fra hver sin side av grensen. Brev om redsel og sorg, men også om studier, favorittbøker, drømmer og håp for fremtiden. Tala er nysgjerrig på om de kan ha noe til felles. Michelle håper kontakten kan hjelpe henne med å unngå å miste seg selv i sinne og bitterhet, som så mange av hennes landsmenn har sunket ned i.

Brevvekslingen, som ble initiert av journalisten Dimitri Krier i Le Nouvel Obs, gir et sjeldent innblikk i hverdagen til to unge kvinner som ikke vil la seg definere av krigen. Resultatet er et sterkt vitnesbyrd om menneskelighet, og et forsøk på dialog og forståelse fra to unge mennesker som har god grunn til å velge det motsatte.

I mitt lune hi av Helene Uri-Jeg liker Helene Uri etter å ha lest flere av språkbøkene hennes og ikke minst romanen Hålke som jeg likte veldig godt når den kom ut. Derfor ser jeg frem til en ny roman fra denne kanten. Jeg vet at flere bokinfluencere har vært på arrangement med Gyldendal i Oslo og nettopp Uri sin bok var å finne i goodiebagen, så noen har allerede hatt gleden av å lese. Jeg hadde dessverre ikke anledning til å være med, men ser likevel frem til å lese Uris nye roman som kommer like over nyttår.
Forlaget skriver dette om boken: En enslig middelaldrende mann bestemmer seg for å leie ut sokkelleiligheten i huset sitt. En ung alenemor flytter inn med datteren. De tre utgjør snart et slags familiefellesskap: Han hjelper dem med stort og smått, hun bringer liv inn i tilværelsen hans. De går turer i skogen og feirer jul sammen, han passer datteren hennes.
Femten år senere sitter de i retten. Han på tiltalebenken, hun med den grusomme innsikten om at tryggheten var en illusjon. Hvordan kom de hit?

I mitt lune hi er en elegant, forførende og urovekkende skildring av to mennesker som tar seg til rette i hverandres liv. Det handler om selvbedrag og overskridelse, i en historie med utgangspunkt i virkelige hendelser.

Jeg håper at du som leser dette innlegget fant noen av bøkene interessante, og gi gjerne en lyd i kommentarfeltet om det er en tittel her du fikk lyst til å lese. Eller om du vet om andre bøker som kommer ut neste år som du er nysgjerrig på.

Den siste uken har jeg binget en serie på nytt, Younger, som handler om en fraskilt dame på 41 som etter mange år som hjemmeværende vil tilbake til jobb. Hun jobbet på et forlag og ønsker å gjøre det igjen, men det viser seg at hun er for gammel, og for å få jobb så lyver hun om alderen sin…. det er kanskje en typisk amerikansk serie men jeg liker den godt og så er det selvfølgelig artig at handlingen er lagt til forlagsbransjen.
Grunnen til at jeg nevner serien er at jeg fikk lyst til å skrive ferdig dette innlegget som jeg begynte på for flere uker siden, og ikke minst fikk jeg lyst til å plukke opp en bok igjen.

I dag er det to uker igjen til jul og jeg skal prøve å få lest et par av julebøkene jeg har liggende, og med dette ønsker jeg deg en fin førjulstid og lykke til med innspurten!

HILSEN BEATHE