Tittel: Papirløs-Forfatter: Carina Dilek Dahl-Format: Innbundet-Sideantall:320-Forlag: Calidris-Utgitt:2024-Kilde:Reklame / leseeksemplar tilsendt fra forfatteren

SORRY…. BUT NOT MY CUP OF TEA…

Romanen Papirløs kom ut i fjor og er forfatterens debutroman. Når forfatteren tok kontakt med meg på insta med forespørsel om jeg ville lese, takket jeg ja til å lese boken, mye på grunn av tittelen. Sett i lys av Trumps trusler om å kaste ut ulovlige immigranter fra USA, tenkte jeg at dette kunne være en passende roman å lese.
Det var det også på en måte, men dessverre så «druknet» den i mye annet. Forlaget skriver følgende om boken:

Et liv uten frihet er et liv i fangenskap. Men kun når man klarer å erkjenne sitt fengsel og våger å være ærlig med seg selv, opplever man den største friheten av dem alle. Boken handler om den identitetsløse mannen Nicolas som befinner seg på innsiden av samfunnet, men lever på utsiden uten å innrømme det. Når han møter Maya våkner han opp ufrivillig. Dette er hans historie om kampen for en fri framtid og innsiktene som skapes når man må være ærlig med seg selv og ta de riktige valgene i livet.
Dette er en bok om å tørre å tro på livet og våge å velge riktig, og se verden åpne seg opp. Denne boken er skrevet til alle mennesker. Forfatterens ønske er at denne boken kan bidra til en ny dimensjon av livet og av kunsten å leve.

Handlingen i romanen foregår fra 2017 og fremover, og den handler om Nicolas Riviére, en fransk statsborger som bor i Norge. Han har sønnen Adam på 3 år, men han har en heller dårlig relasjon til sønnens mor. Fra tidligere har han datteren Helene, som bor i Frankrike med sin mor. Heller ikke henne har han noe kontakt med.
En dag han skal hente sønnen i barnehagen får han beskjed om at sønnen har sluttet der, og at han og moren har flyttet til utlandet.
Passet hans må fornyes for at han skal kunne reise ut, men ulike grunner gjør at han ikke får dette innvilget og han ble dermed både statsløs og papirløs. Dette blir naturligvis en personlig krise for ham, og sekvensene for å beskrive det han går gjennom på et eksistensielt plan er godt gjennomført.

På et tidspunkt får han kontakt med Maya, som er alene med sønnen sin på 3 år. En litt morsom funfact her er at hun har bursdag samme dag som meg og sønnen har bursdag dagen etter, akkurat som meg og min eldste sønn.
Nicolas og Maya får en umiddelbar kontakt på et dypt, dypt nivå fra det samme øyeblikket de møttes. Og det er omtrent her jeg begynner å melde pass (no pun intended) …

Nicolas må på et tidspunkt reise til Frankrike for å ordne opp i både statsborgerskap, nytt pass og opprette kontakt med barna sine, og den andre delen av romanen tar for seg dette.

Det aller meste av handlingen er sett fra Nicolas synspunkt siden det er han som er romanens hovedperson, og jeg syntes at forfatteren har vært flink til å sette seg inn i hodet til den mannlige karakteren. Fra å være en noe rotløs karakter som ikke evner å ta tak i livet sitt, så endrer dette seg når han treffer Maya, som han føler virkelig «ser» ham på en måte han aldri har opplevd at noen har gjort før. Nesten som hun kjenner han bedre en det han gjør selv. Det er ikke unaturlig at man vil være den beste versjonen av seg selv når man møter noen og blir forelsket, og Dahl er god på disse beskrivelsene.

Samtidig er det disse beskrivelsene, når man virkelig går inn i seg selv og skal reflekterer over ting, jeg får problemer. Når romanen er delt inn i to deler og de har titler som indre fengsel og indre kamp så sier det seg selv at mye av romanen handler om det indre liv. Og normalt sett liker jeg bøker som foregår på det indre plan, men her opplever jeg at disse indre monologene kommer litt i veien for fremdriften av den handlingen som faktisk var der og var mye mer spennende å vite om enn disse sekvensene som til stadighet dukket opp. Det føltes som jeg var kommet inn på et life-coach kurs jeg overhodet ikke hadde meldt meg på og jeg ble til tider både sur og forbanna.

Det er aldri et godt tegn at jeg ikke orker å skrive mitt eget handlingsreferat fra en bok jeg har lest og hadde i grunnen håpet at boken skulle vokse litt på meg underveis mens jeg forfattet dette innlegget, men dessverre. Jeg forstår det slik at forfatteren driver med life balance coaching og det merkes også veldig godt i denne boken. Samtidig satt jeg ofte med følelsen av at jeg leste en «fagbok» lettere forkledd som en roman. Jeg var lenge i stuss om jeg skulle skrive om denne boken og føler meg litt slem siden dette er en debutant,samtidig er det viktig for meg å være ærlig. Forfatteren har som oftest et godt språk, selv om det innimellom lugger litt. Og det er fint at man kan bruke sine erfaringer innen et felt i et skriveprosjekt, men for min del var det altfor mye «hjelp til selvhjelp» og altfor lite om det å være papirløs. Det kom litt i skyggen dessverre, selv om det selvsagt var en del av bakteppe.

IKKE ET «MUST» Å LESE KANSKJE, MEN KAN ANBEFALES OM DU VIL HA LIFE COACHING MED PÅ KJØPET

Forfatter

Carina Dilek Dahl er født i 1985 og er en norsk-tyrkisk forfatter. Hun har bakgrunn som ernæringsrådgiver og gestaltcoach. Romanen Papriløs(2024) er forfatterens debutroman.

HILSEN BEATHE