Original tittel:The Bloody Chamber and Other Stories-Norsk tittel: Det blodige rommet og andre fortellinger-Forfatter: Angela Carter-Oversetter: Merete Alfsen,MNO-Format: Heftet-Sideantall:196-Utgitt:1979-Min utgave: 2024-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt av Meteor forlag

MØRKE & MAKABRE EVENTYR MED FEMINISTISK VRI

Britiske Angela Carter var en hel ukjent forfatter for meg frem til jeg oppdaget denne boken på instagram en stund før jul. Det var det nystartede Meteor forlag som gav den ut, et forlag som baserer seg på å gi ut oversatt fantastisk litteratur, noe jeg er veldig glad for, for dette var veldig bra. Foreløpig er det to bøker som er utgitt ved forlaget og den tredje kommer i mars, og er de i nærheten av å være like god som denne, så er det mye god litteratur i vente for oss lesere.

Angela Carter var mest kjent for sin feministiske magiske realisme og det er nettopp det vi får her når hun har tatt for seg kjente eventyr og sagn, og skrevet dem om med en feministisk vri. De er tildels både erotiske og groteske og er med andre ord ikke eventyr for barn.
Tittelnovellen Det blodige rommet kom ut i 1979 og regnes som den mest kjente boken hennes, dette til tross for at hun har hele tre bøker på 1001-listen.

Samlingen består av ti fortellinger av ulike lengde og det er tittelnovellen, Det blodige rommet, som åpner ballet og er den lengste fortellingen med sine 50 sider. Jeg skal på ingen måte røpe alle fortellingene, ei heller vet jeg om jeg klarte «å plassere» alle riktig, men jeg vil tro at den første er en gjenfortelling av Ridder Blåskjegg, og av andre kjente eventyr finner vi snøvit,Rødhette og Skjønnheten & udyret, for å nevne noen.

Det er ingen tvil om at Angela Carter hadde en høyst livlig fantasi, og når man leser i etterordet så er det kanskje ikke så rart at hun hadde en hang til magiske univers og eventyr. Som enebarn var hun et veldig overbeskyttet barn, hun fikk for eksempel ikke bade alene i badekartet når hun var ti år (pga komboen dypt badekar, glatt badegulv) og når hun ble tenåring måtte hun bade med ulåst dør. Når hun var 17 år begynte hun å forstå at hjemmet egentlig var et fengsel. Når jeg leste hvor overbeskyttet hun var kom jeg til å tenke på Victoria-tiden, og den serien om unge Victoria (dronning Victoria) som måtte bli fulgt ned trappen i slottet fordi det var farlig for en ung pike å gå ned trappen alene, og her snakker vi om en ung pike i tenårene og eldre.
I voksen alder likte hun ikke å bli satt i bås, verken i litteraturen eller i livet ellers. Hun ville ha frihet til å utforske, være eventyrlysten og flytte grenser. Dette var noe hun var konsekvent med, og kanskje nettopp derfor ble hun også utelatt til nominasjoner av de gjeveste litterære prisene.
Hun holdt kurs ved et universitet og hadde blant annet nobelprisvinner i litteratur, Kazuo Ishiguro, som elev og hadde en avgjørende rolle for hans utvikling som forfatter. Og det er ikke få forfattere som bruker nettopp Angela Carter som inspirasjon til egen skriving og jeg kan fortelle at Salman Rushdie, Margaret Atwood, Jeanette Winterson, Ali Smith er blant disse.

Angela Carter har et veldig godt språk, det er en ren fryd å lese. Underveis i lesingen kjente jeg veldig godt på det ubehaget som hele tiden lå og ulmet. Det er både mørkt, groteskt og makabert, samtidig som flere av fortellingene hadde sterke seksuelle undertoner. Såre tema som blant annet seksualitet og ungdommelig oppvåkning står ganske så sentralt i flere av fortellingene, men ikke la det skremme deg fra å lese. Jeg liker måten Angela Carter har tatt kjente europeiske eventyr og sagn, og omtrent revet de fra hverandre og bygget de opp igjen med en feministisk vri,hvor hun aldri lar kvinnen være et offer.
Jeg kan ikke annet enn å like det, for hvorfor skal alt holdes i et gammeldags kjønnsrollemønster hvor kvinnen er mannen underdanig?

Jeg har med vilje ikke skrevet noe om noen av novellene slik jeg pleier for jeg tenker at det er bedre å ikke vite så mye i forkant, slik blir det også mer spennende å finne ut hvilket eventyr hun har basert de ulike fortellingene på. Og den godeste Angela Carter byr på både vampyrer og varulver i tillegg til andre forunderlige vesener i disse fantastiske eventyrene. Flere av bøkene hennes ble oversatt til norsk på 80-tallet, jeg håper de er å oppdrive eller eventuelt blir oversatt og gitt ut på nytt, for jeg skal garantert lese mer fra denne kanten. Det fine etterordet er skrevet av den polske forfatteren og dramtikeren Weronika Murek som tilfeldigvis er forfatter av novellesamlingen Dyrking av sydlige vekster etter Mitsjurins metode som også er utgitt på Meteor forlag og som ligger klar til lesing her om ikke så lenge.
Dette er absolutt et forfatterskap jeg vil stifte nærmere bekjentskap med og er det andre hun har skrevet noenlunde i nærheten av dette så lover det utrolig bra. Med tanke på at forfatteren bare ble 51 år så tenker jeg på all den gode litteraturen som «har gått tapt», for enn om hun hadde fått skrevet i flere tiår til.
Dette var den siste boken jeg leste i 2024 og en bedre avslutning på et veldig godt leseår kunne jeg ikke fått!

NOVELLESAMLINGEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Forfatter

Angela Carter (1940-1992) var en britisk forfatter kanskje aller mest kjent for sin feministiske magiske realisme. Hun debuterte som forfatter i 1960 med romanen Shadow dance og gav senere ut en rekke romaner, noveller, essays og et par diktsamlinger. Hun regnes som en av de mest innflytelsesrike engelskspråklige forfattere i det tjuende århundre.

HILSEN BEATHE