Orginal tittel:Doppelganger-A trip into the mirror world-Norsk tittel:Dobbeltgjenger-En reise inn i speilverdenen-Forfatter: Naomi Klein-Oversetter:Anders Dunker-Format:Innbundet-Sideantall:430-Utgitt:2023-Min utgave:2024-Kilde:Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Oktober forlag

VELSKREVET OG VELDIG LÆRERIKT

Med skam å melde hadde jeg ikke hørt om Naomi Klein (eller Naomi Wolf for den saks skyld) før hun ble nominert og siden vant den aller første utgaven av Womens prize for non fiction tidligere i sommer. Når langlisten ble lagt ut begynte flere av booktuberne jeg følger å snakke om denne boken og jeg ble nysgjerrig på hva dette kunne være for noe. Dagen etter at hun vant Womens prize satte jeg ivrig i gang med lesingen av boken og lite ante jeg at den skulle følge meg resten av sommeren for nesten 2 måneder brukte jeg på de 430 sidene og jeg som pleier å notere ca fire sider i notaboken ved en vanlig roman fylte nesten tjue sider for å få med meg alt det jeg syntes var viktig å huske fra boken. Jeg skal på ingen komme inn på alt her men forhåpentligvis gi dere et lite innblikk i hva den handler om.

Utgangspunktet for denne boken er at forfatteren, feministen og aktivisten Naomi Klein fra Canada til stadighet ble forvekslet med en amerikansk forfatter, feminist og aktivist ved navnet Naomi Wolf. Dette var noe Naomi Klein oppdaget helt tilbake i 2011, og til å begynne med bare ristet hun litt på skulderen av det. Begge Naomiene holdt til på venstresiden i politikken og hadde mange av de samme verdiene, begge ble sett på som skarpe stemmer og begge har skrevet feministiske bøker. Men så skjer det noe med Naomi Wolf for hun tar rett og slett en u-sving rent politisk og havner til slutt helt på ytre høyresiden og inn i konspirasjonsland, og blir i en periode fast gjest i programkonseptet «War room» som Steve Bannon stod bak.
Steve Bannon var i sin tid en av ekspresident Donald Trumps rådgivere. Når Naomi Wolf beveget seg stadig lenger vekk fra de verdiene hun hadde felles med sin navnesøster var det ikke lenger like «morsomt» å bli forvekslet med henne. Naomi Klein undrer seg over hvordan det har seg at noen på relativt kort tid kan endre meninger så kolossalt som det Wolf gjorde, går fra å være en skarp feministisk stemme til å bli en konspirasjonsteoretiker av rang.

Klein bestemmer seg for å følge etter sin dobbeltgjenger ned i «kaninhullet» som hun kaller det for og inn i speilverdenen hvor den alternative virkeligheten befinner seg. Hun brukte veldig mye tid på nett for å undersøke alt som var å finne ut om Naomi Wolf i sin research for å skrive denne boken. Hun drev med denne researchen nesten som «besatt» og hun «andre Naomi» som hun kaller henne for i boken, ble under pandemien bare mer og mer ekstrem.

Aller først i boken skriver hun en del om hvordan det føltes for henne personlig å bli fovekslet med denne «andre Naomien» og disse sekvensene var veldig interessant å følge.
Deretter ble det en mer politisk bok og selv om det aller meste var veldig interessant så ble det etter hvert noe tungt å lese, nettopp fordi jeg ikke har så veldig god kunnskap om amerikansk politikk.
Men jeg fortsatte fordi det hun skriver er veldig lærerrikt og interessant, hun beskriver samfunnet hvordan det er i dag, og kanskje særlig etter pandemien. Og ikke minst skriver hun om den stadige økningen av konspirasjonsteorier.
Hun snakker en del om MAGA og der må jeg komme med en liten kommentar for jeg har begynt å se på endel videoer på YT hvor noen intervjuer MAGA folk på de ulike arrangementene hvor Donald Trump holder tale og det er helt vanvittig hvor kunnskapsløse og godtroende folk fremstår. De har fått servert en «sannhet» om at Kamala Harris og Co gir kvinner tillatelse til å kunne ta abort så sent som i niende måned, både like før, og omtrent under og like etter fødselen! De har også en formening om at det er Obama som er president og at han sitter i en kjeller og gir formaninger til Biden om hvordan han skal styre, i samme setning kan de si at det er Trump som fremdeles er president! Så for noen er det helt logisk at USA for tiden har hele tre presidenter i det hvite hus!

Man trenger ikke gå på Yt for å se folk som har tatt disse konspirasjonsteoriene til seg som vedtatte (og grusomme) sannheter, det holder lenge å gå til et eller annet kommentarfelt i nærheten av deg på facebook. Enten det handler om valget i USA eller de skeives rettigheter her tidligere i sommer, så er folk fremme i kommentarfeltene med sine «forvridde» oppfatninger av en sannhet som er helt hinsides all fornuft.
Husker det var mye av det under pandemien med vaksinemotstandere, og bruk av munnbind blant annet. Og i den forbindelse vil jeg gjerne nevne en mammablogg på instagram som Naomi Klein tok opp i boken sin, en som før pandemien var opptatt av trening og kosthold, helt greit det, men under pandemien ble hun mer og mer «rar» og i et videoklipp skal hun ha brutt ut i gråt fordi barnas besteforeldre ville holde barna hennes til tross for at de hadde tatt koronavaksinen og hun trodde da at barna kom til å bli steril(?!) Wolf påstod i et av disse programmene med Steve Bannon at barn hadde mistet smilerefleksen på grunn av munnbind.

En uke etter at Russland invaderte Ukraina i 2022 la hun «andre Naomi» ut et nyhetsbrev om at alle barn og barnebarn rundt oss èn dag kom til å spørre oss om hva vi gjorde under krigen? Og det er ikke krigen i Ukraina hun refererte til men en hendelse hun ble «utsatt» for på et hotell hun bodde på, for i kafèen var bordene reservert for de som var vaksinert og ikke de uvaksinerte. Hun hadde rolig demonstrert på dette ved å sitte seg ned med kaffekoppen og havregrøten, de ansatte gjorde henne oppmerksom på at dette var i mot tiltakene som gjaldt på stedet, og hun ba de ringe til politiet for hun hadde ikke tenkt å flytte seg. Denne diskimineringen mot de uvaksinerte ville hun ha seg frabedt og i en time ventet hun på at politiet skulle komme og arrestere henne, noe som ikke skjedde. Det kunne nesten virke som hun ble litt fornærmet og gjentok stuntet et annet sted noen dager senere, i et venteområde med vaksinekrav. Først henviste de ansatte henne til et annet venteområde som var reservert for uvaksinerte, noe hun nektet og denne gangen kom politiet.

Konspirasjonsinfluensere bedriver noe jeg etter hvert har begynt å tenke på som dobbeltgjengeren til gravejournalistikken, idet de imiterer mange av dens stilistiske konvensjoner, mens de hopper over sperringene som er der for å sikre presisjonen. Wolf er en impresario for denne teknikken: Stadig hevder hun å ha funnet «ugjendrivelige bevis» eller å ha gjort et «epokegjørende scoop», mens hun referer til titusenvis av sider med vitenskapelig dokumentasjon, samt metadata, som ingen kommer til å sjekke for å se om det står det hun sier står der(vanligvis at «et folkemord» har funnet sted gjennom covidvaksinene- og nei, i dokumentet hun siterer, og som jeg har sett på, står det helt klart ikke noe slikt.

Naomi Klein regnes som en av vår tids store tenkere og etter å ha lest boken så vil jeg si at det er en riktig betegnelse. I boken driver hun med undersøkelser og analyser om hvordan noen kan endre holdninger og meninger nærmest over natten. Jeg syntes hun behandler spørmålene hun tar opp på en veldig god måte og uten å virke nedlatende, men heller gir uttrykk for at hun «ser» hvorfor og hvordan noen kan komme dithen, at de tror på denne forvrengte virkeligheten. Til tider egentlig litt skremmende lesing for på mange måter kan det politiske landskapet som finnes nå minne om noe man har lest i historiebøkene når vi gikk på skolen.

Jeg har ikke vært inne på en brøkdel av det hun har vært innom i sin bok, til det er boken for omfattende og det ville blitt et uhorvelig langt innlegg. Men jeg vil nevne at hun er innom Israel og Gaza også, og en liten tur til Wien.
Hun er kanskje aller mest politisk i denne boken, men innimellom er hun ganske så personlig også. Likte godt en sekvens hvor hun sitter i samtale med sin svigermor, og når hun snakker om sin sønn som har aspergers.

Naomi Klein skriver godt og klokt, og innimellom med et lite snev av humor. Og når det gjelder disse dobbelgjengerne så skriver hun noe om at vi alle, vi som er på sosiale medier i det minste har en slags dobbeltgjenger gjennom de ulike profilene vi har på SoMe og hvordan vi velger å fremstå der.
Jeg er glad for at boken står i hyllen for jeg kommer til å plukke den opp igjen ved en senere anledning for det er en veldig god bok jeg anbefaler alle å lese. Den er hyperaktuell og jeg forstår godt at hun mottok women`s prize for non fiction for dette var aldeles bra. Jeg skal definitivt lese mer fra denne kanten og ikke minst hennes kjente verk No Logo, og til dere andre sier jeg bare les denne. Og bruk gjerne god tid for det er mye å fordøye underveis.

BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Forfatter

Naomi Klein er født i 1970 og er en kanadisk journalist, forfatter og aktivist. Hun debuterte som forfatter i 1999 med boken No Logo-med merkevareterroristene i siktet, en bok hun ble internasjonalt kjent for og som ble oversatt til hele 28 språk. Den skulle bli den første av flere innflytelsesrike bøker ført i pennen av Klein. Hun har fått mange priser for bøkene sine, aller sist nå i juni hvor hun vant den aller første Womens prize for non-fiction som noen gang er utgitt.

HILSEN BEATHE