Tittel: Grønne mor Bukinova-Forfatter: Rose Ausländer-Gjendiktet av:Wera Sæther-Format:Heftet-Utgitt:2001-Forlag:Cappelen Damm-Kilde: Kjøpt

GROVT & VONDT OM DØD OG ELENDIGHET

I gjendiktningsserien Stemmens kontinent som er utgitt på Cappelen Damm er det bare kvinnelige poeter som får plass og denne gangen gikk jeg for den tysktalende forfatteren Rose Ausländer. Hun regnes, sammen med blant andre Nelly Sachs, som en av de store kvinnelige jødiske poetene i 1900-tallets tyskspråklige litteratur. Hun vokste opp i Czernowitz i Bukovina, som den gang var en del av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, men som nå tilhører Ukraina. Hun flyttet på et tidspunkt til USA.

Denne samlingen inneholder 35 dikt som er hentet fra 8-10 ulike diktsamlinger og er gjendiktet og valgt ut av Wera Sæther. Diktet tittelen er hentet fra heter: Bukovina III, og betyr bøkelandet. Bukovina er et navn som ofte går igjen i diktene hennes, nærmest som et nostalgisk refreng. Bukovina er dikterens «grønne mor» står det et sted i etterordet. Ved første gangs gjennomlesing syntes jeg at diktene virket veldig sterke og vonde, noen på grensen til det bestialske, det er mye død å finne i diktene. Noe som slett ikke er så rart, gitt at hun på denne tiden tilhørte den delen av Europa hvor den geografiske tilhørigheten var ensbetydene med sannsynlig deportasjon og drap.

NATTEN HAR

Natten har
månen har
sølvøyenhår
påfuglblå øyne

Et rådyr går
gjennom håret mitt
skygger duellerer
i stjerneverket
Jeg bærer skuddene i øret

….(….)….
Det er gravlundsgrønt
Natten har
månen har
sølvbarn i armen
mine ufødte

Hvite roser
i navlevasen
de dufter mer og mer melk
svalere og svalere
på graven min

I det fyldige etterordet står det at barndommen hennes ble borte og at den lever videre i diktene hennes, og da i to grunnformer, som frodige og som myrdet. Og døden er tilstede i de fleste diktene, enten det er mennesker eller dyr det gjelder. I noen dikt blir faren nevnt og i andre moren. Noen av diktene handler om jødenes deportasjon og et av diktene handler om innbyggerne i byen Czernowitz som inntil deportasjonen i Transnistria utgjorde et tredjedel av byens befolkning.

TRANSNISTRIA 1941

Islaken på Transnistrias jorder
der den hvite slåttekaen
meide ned
mennesker

Verken røyk eller vind
pustet
ingen ild
varmet likene

På snøjordet sov såkornet
sov tiden
på tinningene

Tungen på himmelvekten
en tindrende istapp
i minus tredve

Det er sjelden jeg leser voldelige dikt, jeg er usikker på om det finnes så mange som skriver om det. Det er litt spesielt å lese så mørke og sterke dikt om krig og elendighet når det er så mye krig og uroligheter rundt om i verden nå. Det blir en påminnelse om at man ikke ha lært noe som helst av historien, dessverre.

OPPSTANDEN II

De døde
har stått opp i regnet
og faller over oss
med styrken
fra dem som har vært
de slipper oss ikke
et øyeblikk

Vi lever med dem
de vasker oss grundig
slik man vasker lik
og lover oss evig bolig

Vi som har stått opp
med de avdøde
går ikke under i elven
døpt av de døde
med tårer

De vokser håret vårt
da vokser vår død i håret

Som forfatter og poet lengtet Rose å bli lest av andre men hun skulle bli gammel, over 70 år, før hun ble lest av mer enn en håndfull mennesker. Den siste tiden hun levde bodde hun på et gamlehjem og når hun gikk bort hadde hun gitt ut over tusen dikt og mange upubliserte dikt ble funnet i kofferter på rommet hennes. Jeg vil avslutte med et dikt jeg synes var fint.

ALLTID MOREN

Min stjerne henger
i navlesnoen hennes

Jeg drikker hennes melk
snart
blir jeg født

Bak min død
vokser hun mot meg

Diktene i denne samlingen består av mye vold,elendighet, krig og død. De er både sterke,vonde og på grensen til bestialske. Ingen av dem, i det minste som jeg oppfattet det, vitner om håp om noe bedre. Det er mørkt og dystert enten det beskriver mennesker eller dyr som må bøte med livet. Døden er ikke tilstede i absolutt alle diktene men i mange av dem. Denne samlingen gav meg lyst til å lese mer, blant annet for å se om forfatteren viste flere sider av seg selv i de andre diktene hun skrev. Jeg ble litt fascinert av denne forfatteren og kunne tenke meg å lese mer av og om henne.

DIKTSAMLINGEN ANBEFALES!

Forfatter

Rose Ausländer (1901-1988) eller  Rosalie Beatrice Scherzer som hun egentlig het var en jødisk poet. Hun debuterte som forfatter i 1939 med boken Regnbuen og gav ut et tyvetalls bøker i sin tid og noen ble utgitt etter hennes død.

HILSEN BEATHE