Tittel:Alle mine barn,kom hjem-Forfatter:May Lis Ruus-Format:Heftet-Sideantall:368-Utgitt:2023-Kilde:Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Cappelen Damm forlag

NERVEPIRRENDE & HELT FANTASTISK

Til tross for at forfatter May Lis Ruus har flere bokserier bak seg, er det først nå med hennes nye serie om barnevernspedagogen Lise Lotte Mehl at jeg stifter bekjentskap med forfatterskapet hennes. Det angrer jeg ikke på for dette var veldig bra.
Alle mine barn,kom hjem er den aller første boken i en serie på fire bøker i sjangeren psykologisk thriller, en sjanger jeg har fått skikkelig sansen for.

Hovedpersonen i denne serien er som nevnt Lise Lotte Mehl og etter en alvorlig hendelse for mange år siden sliter hun med traumer. Hun er skilt og bor sammen med den tolv år gamle datteren sin i et nytt leilighetskompleks, mens de to eldste barna har flyttet ut for lenge siden.

Vi har ikke lest mange sidene før ting blir skikkelig vemmelig for like over veien hvor Lise Lotte bor ligger det en barnehage og en ettermiddag finner bestyrer Mette en fire år gammel gutt sittende på golvet, hvor han maler på veggene med fingrene sine, med noe som skal vise seg å være blod. Rett ved siden av ham ligger barnehageassistenten livløs. Guttens to søstre er ikke å finne og alarmen går.

Det viser seg at disse barna var plassert i fosterhjem etter at barnas mor mistet omsorgen for dem, og Lise Lotte hadde vært med i det teamet som hadde bestemt dette. Er det barnas mor som har tatt barna og om det er henne hvorfor tok hun ikke sønnen med seg? Kommer hun til å nøye seg med å ha hentet to av barna eller er hun ute etter hevn over de som «ødela» familien hennes? Her skjuler det seg en tragisk og sorgfull fortelling og den som leser får vite.

Nå vet ikke jeg hvordan Ruus behersker andre sjangere siden jeg ikke har lest noe av henne før, men etter å ha lest denne så kan jeg med hånden på hjertet si at hun behersker krim aldeles bra. Hun skriver krim som hun ikke har gjort annet hele livet, og at hun har erfaring innen psykologi synes jeg kommer veldig godt frem i boken. Ofte når jeg leser krim og da særllig psykologiske thrillere sitter jeg gjerne litt småskuffet tilbake fordi jeg ikke syntes det var spennende nok underveis, og kanskje er det andre kriterer i den undersjangeren som er vel så viktig som selve spenningen, men jeg syntes likevel at en krimbok på en eller annen måte skal være spennende uansett.

Vel,det problemet hadde jeg ikke her for her var det spenning og godt driv fra start til mål. Forfatteren overrasket meg flere ganger underveis og på et tidspunkt klarte hun til og med å få meg til å sette spørsmålstegn ved om hovedpersonen selv egentlig var til å stole på. Når det ble klart hvem ugjerningspersonen var så var min umiddelbare tanke at det ikke var særlig troverdig og kanskje til og med litt søkt, men ved nærmere ettertanke kom jeg til at det var både troverdig og logisk, sånn sett i galskapens lys i det minste. Med dette viser jo forfatteren at hun er utrolig god på å snekre sammen et godt plott hvor det slett ikke er enkelt for leseren å pønske ut hvem som står bak.
For meg som kanskje ikke er den mest bevandrede i krimverden så er en god krimbok en bok med et godt driv og et bra plott, og at det er spennende. Når jeg sier spennende så mener jeg ikke at det trenger å være heseblesende spenning hele veien, men at jeg som leser sitter med et ubehag gjennom hele leseøkten er et godt tegn på et boken er god. Og det gjorde jeg her.

Underveis reagerte jeg litt på at det var mange fortellerstemmer, ikke sånn å forstå at jeg ikke klarte å holde styr på hvem som snakket til enhver tid, men bare noe jeg konstaterte mens jeg leste. Med mange fortellerstemmer kan det fort gå i surr og man blir mer opptatt av å finne ut hvem som snakker enn å følge med på utviklingen i handlingsforløpet. Men igjen beveger forfatteren seg «riktig side» av streken og etter endt lesing forstod jeg at det var nødvendig for å holde alle kortene om ugjerningspersonen så tett til brystet som mulig før avsløringen. Veldig kløktig og godt utført håndtverk fra forfatterens side,hun er god.

Forfatteren er jo lokal siden vi tilhører den samme bydelen så det ble en kortreist krim denne gangen. Det er alltid kjekt å lese om steder jeg er kjent eller som jeg vet om. Jeg vet at det har blitt arrangert byvanring i forbindelse med de andre bøkene hennes og jeg tenkte å arrangere min egen lille rundtur sammen med en venninne for å finne ut hvor Lise Lotte var ute og jogget, og ikke minst hvor det skjedde ekle og vemmelige ting. Bildebonanza foreligger når turen er unnagjort.

De som kjenner godt til bloggen min vet at jeg liker å skrive et forholdsvis langt handlingsreferat i bokomtalene mine, men denne gangen har jeg vært sparsom med opplysninger for jeg tror det er best å «gå inn i blinde» for ikke å bli spoilet for mye. Det er ikke alltid viktig for meg å ta hensyn til dette men her vil det være direkte ødeleggende å vite for mye på forhånd.

Forfatter May Lis Ruus har et veldig godt språk og kan kunsten å snekre sammen et finurlig og spennende plott. Jeg gleder meg veldig til neste bok i serien og heldigvis trenger jeg ikke å vente så lenge for allerede i september er den på plass i butikkhyllene.

BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Forfatter

May Lis Ruus er født i 1968 og er en norsk forfatter. Hun har tidligere jobbet som webdesigner og grafisk designer. Hun er blant annet utdannet innen fagene arkeologi,psykologi og sosialantropologi og har arbeidet som webdesigner og grafisk designer før hun ble forfatter. Hun er kjent for romanseriene Nattmannens datter, Papirslottet, Tidløs og Blåmåne. Den psykologiske thrilleren Alle mine barn,kom hjem er den første i en ny serie om Lise Lotte Mehl.

HILSEN BEATHE