Tittel:Eg blir her-Forfatter: Ann Helen Kolås Ingebrigtsen-Format:Innbundet-Sideantall:156-Utgitt:2022
Kilde:Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Samlaget forlag.

VELSKREVET HYLLEST TIL BYGDEN

Det er to år siden Ann Helen Kolås Ingebrigtsen debuterte med ungdomsromanen Sinne,en roman som mottok både Bokbloggerprisen og Årets Ulest, en roman jeg likte veldig godt. Derfor var det med en viss spenning og forventning jeg satte i gang med lesingen av denne nye ungdomsromanen som har fått tittelen Eg blir her. Vel, forventningene ble så absolutt innfridd for dette var en veldig bra bok og helt på høyde med den gode debutboken. Jeg fikk boken tilsendt som en hyggelig overraskelse for en stund siden og gleden var stor når jeg åpnet boken forrige helg og så at det lå en hyggelig hilsen inni fra forfatteren.

Gitt at dette er en ungdomsroman så er det ikke overraskende at den handler om vennskap og forelskelse, og det å få uventede følelser for noen. Men Ingebrigtsen stopper ikke der for den handler også om vanskelige familierelasjoner og hvordan man som ungdom skal forholde seg til dette i en periode av livet hvor de aller fleste har nok med å finne ut av hvem de er og hvor de er på vei. Det gjør uten tvil ungdomstiden noe mer krevende for hovedpersonen men for meg som voksen leser gir disse sekvensene en ekstra dybde til romanen.

Hovedpersonen er den 16 år gamle Oda som bor i en liten bygd på vestlandet sammen med faren,besta og besten. Sommeren står for døren og i tillegg til vaskejobben på hotellet ser hun frem til å tilbringe deler av skoleferien med kjæresten Sondre og bestevenninnen Emma. Sondre bor på den andre siden av fjorden og siden fergene ikke går så seint på kveldene får de av og til litt mindre tid sammen enn de ønsker, men heldigvis bor bestevenninnen Emma i huset ved siden av.
Gunnar,faren til Oda drikker ganske hyppig og har laget en pub ute på låven som han har kalt «Gønners bar» hvor han skjenker alkohol til både lokalbefolkningen og tilreisende turister. Det blir tidlig i handlingen klart at Oda sliter med at faren drikker så mye og det blir ikke bedre når andre snakker nedsettende om ham når «alle» hører på. Slik som Daniel en kveld når det var fest nede på stranden. Daniel bor til vanlig hos moren i byen men tilbringer feriene hos faren som bor på nabogården. Oda liker ikke Daniel noe særlig, hun syntes det er vanskelig å få kontakt med ham og vet aldri når han tuller eller er seriøs, hvorfor er han slik? Samtidig er det noe med ham og Oda tar seg i å tenke på ham mer og mer..

Jeg håper at Ingebrigtsen har flere historier på lager for dette var veldig bra! Hun skriver i et nydelig og lettlest nynorsk språk og er flink til å bygge karakterene og få dem til å fremstå troverdige. Deler av handlingen er forutsigbar uten at dette ødelegger for om jeg og Emma visste det lenge før Oda selv gjør ingen verdens ting. Sekvensene med Oda og faren var både fine og såre, og ikke minst bakgrunnen for at ting ble som de ble. Rørende lesing.

Tittelen Eg blir her henspeiler til at noen blir værende i bygden og kan sees på som en hyllest til bygden og utkantsstrøkene. Noen velger å flytte fra bygden etter som de vokser til mens andre bestemmer seg for å bli værende, heldigvis. Jeg har faktisk bodd et par år på bygden når jeg var liten og må si at jeg skulle gjerne blitt boende. Husker jeg gikk på en gammel skole med to klasserom, kun meg og en kusine av meg som gikk i første klasse, ringeklokken var en bjelle noen holdt ut vinduet. Det ble en brå overgang å begynne på en skole med 600 elever.
Bygden jeg bodde i var ikke avhengig av fergen for vi kunne kjøre rundt for å komme til Bergen men de aller fleste valgte likevel fergen for det var mye kortere. I bygden Oda bor i er man avhengig av fergen og den fremstår nærmest som et bindeledd til resten av verden, og for ungdommene i den lille bygden kan den være both a curse and a blessing.

Romanen inneholder ingredienser som er selvskreven i en roman for ungdom og Ingebrigtsen behandler disse temaene på en meget god og troverdig måte. Hun får også godt frem de ulike følelsene og usikkerheten som råder blant ungdom både i forhold til hvilken utdannelse man skal ta, om man skal reise ut i verden eller bli værende i hjembygden, men også når det er riktig å gå hele veien med kjæresten. Likte også veldig godt beskrivelsene av vennskapet mellom Emma og Oda som var kjemisk fritt for drama som det kanskje ofte kan være på den alderen.
Jeg fikk en særlig medfølelse for Oda siden jeg kan relatere til de problemene som finnes når en av foreldrene blir for sid på flasken og igjen har Ingebrigtsen klart å fange disse følelsene på en meget troverdig måte. Hendelser mot slutten av romanen blir et mulig vendepunkt for flere av personene som er involvert og jeg håper inderlig for Oda sin del at lovnadene som kommer hennes vei blir oppfyllt og at de ikke bare er tom prat som det dessverre ofte er.

Vil du lese en god og til tider småmorsom ungdomsroman fra bygden så les gjerne denne!

Anbefales på det varmeste!

Forfatter

Anne Helen Kolås Ingebrigtsen er født i 1980 og er norsklærer i den videregående skolen, (tidligere)bokblogger og forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2020 med ungdomsboken Sinne som vant Bokbloggerprisen og Årets Ulest. Eg blir her er forfatterens andre ungdomsbok.

HILSEN BEATHE