Estalåni av Eli Fossdal Vaage

STERKE OG NYDELIGE DIKT OM MORSKAP

Endelig var ventetiden slutt og jeg kunne nyte en ny diktbok ført i pennen av Eli Fossdal Vaage. For det er snart fem år siden forfatterens debutbok Hekla myter, som blant annet handlet om formødrene våre, om sterke kvinner og deres levekår. En diktbok jeg nominerte til bokbloggerprisen det året, så bra var den. Forventningene var dermed ganske så høye når jeg tok fatt på Estalåni og jeg kan røpe såpass at jeg ikke ble skuffet.

estalåniEstalåni handler i likhet med Hekla myter om kvinner eller om en spesifik kvinne, om svangerskapet og om morsrollen, om egen barndom og det fremtidige barnets.

Når jeg sier det slik så høres det kanskje veldig trivielt ut men Vaage har mer å by på enn dikt fra en vordene mor.

Når diktsamlingen begynner sitter denne moren, som vi senere får vite ble kalt Estalåni av sin eldre søster, og ser ut på datteren sin som er ute og leker i regnet.

Hun observerer henne og hører fuglekvitter og kommer til å tenke på fugleunger.

Deretter får vi ta del i svangerskapet hennes og vi får et godt innblikk i hvor overveldene følelsene kan være i det å skulle bli mor. Og ikke minst å tenke på risikoen over alt som kan gå galt.

Estalåni som jeg velger å kalle henne jeg også gir oss tilbakeblikk til sin egen barndom, til fisketurer med faren og besøk til en gård hun ikke har vært på siden hun selv var en liten jente. Og vi får såvidt høre om ungdomstiden hennes og forholdet til den eldre søsteren.
Hun har termin sånn cirka midt i juli og har enda ikke fått barnet når det smeller i regjeringskvartalet den 22.

Diktene er noe annerledes bygget opp denne gangen og diktene i boken er ulik i form og tone. Noen steder står de som tradisjonelle dikt mens andre steder er teksten tettskrevet som en liten novelle. Av og til omtaler hun barnet som den og innimellom taler hun direkte til barnet sitt.

Innimellom diktene får vi en tekst som har med fosterets utvikling helt fra celledelingsnivå og vanligvis finner jeg dette forstyrrende for lesingen men her gikk jeg merkelig nok ikke til det slik jeg pleier og tenkte ikke over at de sekvensene ikke var en del av diktene i så måte.

Det er mange fine dikt i samlingen og en god del av dem var meget sterke og slagkraftige. Dette første syntes jeg var fint og gir oss et bilde av barndommen hennes sammen med søsteren.

Ein gong hadde eg ein Gud som ingen andre såg
og ei søster med ein hødreist hestehale
den vippa opp og ned og leidde meg i riktig retning
der eg gjekk på stien etter henne og ein hund
som alltid ringa oss inn
fordi han hadde eit instinkt
som var så vondt å bli kvitt
Barn med hestehale først
så hund, så meg
til den dagen han forstod
at eg hadde vokst forbi han i rang
det svarte blikket, snuten kald mot innsida av handa
då han stansa,lèt meg passera før me kunne halde fram
Det var ut og leika, leita, alltid noko levande
som skulle matast, hugsast på
så eg ringjer søstera mi
spør om ho kan hugsa den heilage staden
der me grov ned ein isboks med en saueskalle i
men det kan ho ikkje
der ho no spring rundt
på helt andre typar underlag
og eg går også andre plassar, etter andre folk
på stiar utan verken gudar eller dyr
med medfødd gjetartrong

S.26

I en av sekvenskene om celledeling får vi en sterk tekst med klare hentydninger til den terroren Norge ble utsatt for og den delen har jeg lyst til å dele med dere.

Men cellene kan spore av, slik menneska iblant gjer det
så vanskeleg å la seg elska
Ord skriftar meining, mitose blir mituøst
eller ei enkel, raud rose
går frå valgkamp til massedrap
(den mest stakkarslege
brutaliteten,dessverre minst like slagferdig)

S.59

Til slutt har jeg lyst til å dele et av de sterke diktene i samlingen og et av diktene jeg kanskje likte aller best i hele samlingen.

 Det vonde tar som oftast tilflukt i ein skog eller liknande
lysningar kan ha løyndomar
ingen vil vedgå, og i ein fjord ligg ei hjartaforma øy

som langsamt må ta seg sjøv tilbake. Kvart minutt, noko ingen orkar
førestella seg, fordi røynda, den mara
slår fantasien kva dag som helst. Barnet mitt, di blei fødd i ein tid

der snill var eit skjellsord
og eit kvart møblert hjarta
febrilsk prøvde vaska seg reint frå trua

S.94

 

Slik jeg ser det er ikke dette bare en diktbok om graviditet og om morskap og om hvor overveldene det kan være. Men det handler om det å være menneske og hvor sjørt livet faktisk kan være. Det handler om mellommenneskelige relasjoner og tiden vi lever i hvor alt slett ikke er like trygt. Og i Fossdal Vaage sin diktsamling får vi et innblikk i dette, deriblant en mors bekymring og tanker for barnet som hun skal bringe inn i dette.

Husker jeg debutboken riktig var den mye lettere å lese enn det denne var,og i denne omtalen har jeg nok sikkert ikke fått frem alt boken har å by på for det stilles en god del spørsmål og deles en god del tanker i den som jeg ikke har tatt med i omtalen her.
Dette er nok en diktsamling som med fordel kan leses flere ganger og man vil kanskje bite seg merke i ulike ting for hver gang, tildels i det minste, det gjorde jeg også for som alltid leser jeg diktsamlinger flere ganger. Hovedtemaet ved den har nok kommet frem i teksten over her selv om jeg ser nå at overskriften kan være noe misvisende siden denne handler om så mye mer enn det å være mor.

I mine øyne har Fossdal Vaage skrevet nok en god diktsamling selv om jeg personlig likte den første samlingen hennes noe bedre enn denne. Når det er sagt ber jeg en stille bønn om at det ikke blir fem år til neste utgivelse for skrive er det ingen tvil om at hun kan.  Jeg håper at flere leser denne for jeg er spent på hvordan andre «leser» denne.

Jeg har prøvd å finne ut hva Estalåni betyr uten at det har lykkes meg å finne ut av det, noen der ute som vet og eventuelt kan forklare dette?

Helt fremst i boken står deler av denne teksten av Alela Diane, Ether and Wood, og da måtte jeg innom YOUTUBE en liten tur.

 

 

BOKEN ANBEFALES!

 

 


Forlag:Tiden
Tittel:Estalåni
Forfatter: Eli Fossdal Vaage
Format:Innbundet
Sideantall:100
Utgitt:2019
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Eli+Vaage+av+Thor+Brødreskift
Foto: Thor Brødreskift

Eli Fossdal Vaage er født i 1984 og er en norsk forfatter. Hun gikk på Skrivekunstakademiet i Bergen og hun debuterte som forfatter i 2014 med diktsamlingen Hekla myter.

 

 

HILSEN BEATHE

 

11 kommentarer om “Estalåni av Eli Fossdal Vaage

  1. Hekla myter les eg då den var aktuell til bokbloggerprisen, men husker ikkje mykje av den i dag. Finner eg denne på biblioteket kan det hende den blir lest…

    Ha ein fin søndag!

    Liker

  2. Veldig kjekt å se at det er «liv i leiren» hos deg 🙂 Det er lenge siden jeg har lest dikt nå, både diktlesesirkel og nobelkvinner har fått lide av min iherdige oppussing og vasking denne våren. Nøyer meg med å lese om Estalåni i denne omgang, men du skriver så godt om boken at jeg noterer den bak øret 🙂
    Ønsker deg en super leseuke Beathe!

    Liker

    • Ja, bloggen er ikke helt død selv om det kanskje har virket sånn den siste måneden. Ja, om du ikke har lest dikt og nobelkvinner så har du nå fått lest en god del andre ting til tross for oppussing og salg av hus. Jeg har heller ikke lest så mye dikt eller nobelkvinner den siste tiden og må få opp dampen litt om jeg skal rekke å komme gjennom alle 14 innen utgangen av september, men det er tid ennå, heldigvis.

      Liker

  3. Hyggelig å se deg på bloggen igjen Beathe.:)
    Høres ut som en fin bok dette, så noterer bak øret. Husker ikke om jeg leste Hekla myter, tror nesten ikke det. Men jeg husker at mange pratet om den..
    Ønsker deg en fin leseuke, og håper du kommer med bidrag i diktsirkelen.:)

    Liker

    • Så kjekt at du syntes det, en noe ufrivillig pause egentlig men sånn er det bare av og til. Du har lest og likt( om enn ikke like godt som meg) Hekla myter, den gjorde kanskje ikke så veldig inntrykk da kanskje, men så leser man en god del bøker og man husker kanskje ikke alle heller, skal litt til.

      Tror ikke denne passer i kategorien men jeg har jo Bergquist sin nyeste og han skriver jo mye om samme tema så det får våge seg at det blir den samme som deg denne gang, kan sikkert få lest den i løpet av mai.

      En fin leseuke til deg også, Anita 🙂

      Liker

      • Ok, da var det nok det, at den ikke gjorde noe inntrykk. Sjelden jeg glemmer at jeg har lest bøker. Skjer omtrent aldri.

        Bergqvist funker det, gjør ingenting om vi leser det samme.

        Takk takk.:)

        Likt av 1 person

    • Takk for det Marianne Augusta(elsker navnet), liker jeg en bok så blir jeg kanskje litt engasjert i skrivingen min. Tror kanskje dette kan være diktbøker for deg uten at jeg kjenner lesesmaken din veldig godt.

      Liker

  4. Jeg leste også Hekla Myter (fantastisk tittel). Tror også jeg nominert det året. Sikkert den eneste diktsamlinga jeg leste det året (kan vel telle på ei hånd for de siste 10), men har faktisk vurdert denne nye. Den ligger nå her. Du anbefaler (selv om du ilkte forrige bedre) og det er jo greit å brænsje ut av og til. Vi får se. Har jo allerede lest dikt i år (Svedemann)..

    (Ellers helt enig med alle som jubler for liv i leiren. Mai har vært svært stille.)

    Liker

    • Ja,ikke sant? Opplevde Hekla myter noe mer tilgjengelig sånn all over enn det denne var på en måte. Svedemann var bra da, men om du får ånden over deg så les gjerne denne siden den ligger nå der likevel.

      Ble en noe ufrivillig pause men satser på å bli litt mer aktiv fremover, litt oftere enn ett innlegg pr måned i hvert fall. Hører flere si det har vært stille rundtomkring, håper det tar seg opp litt.

      Liker

Legg igjen en kommentar til Beathes bibliotek Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..