I 2016 kom journalist og forfatter Øystein Bogen ut med  boken Putin og jeg. Russlands vei fra håp til håpløshet og tidligere i år kom Russlands hemmelige krig mot vesten som er en slags oppfølger av den forrige boken. Leste boken i mai men siden jeg er litt bakpå med bokomtaler så har jeg skumlest litt i den igjen før jeg satte i gang med omtalen.

Russlands hemmelige krig mot vesten er like spennende som en hvilken som helst annen krimbok eller spionthriller om du vil. At den er basert på faktiske hendelser eller teorier om dette gjør den ikke bare spennende men også direkte skremmende.
Denne boken tar nemlig for seg Russlands hybridangrep på Norge og andre vestlige land.

Aldri har vi vel hørt ordene fake news så mange ganger som etter at Donald Trump ble president i USA. Men nettopp fake news  som spres gjennom sosiale medier eller mer tradisjonelle nyhetskanaler er en del av det man kaller hybridkrig. Propaganda og dataangrep er andre metoder man benytter seg av og hensikten med dette er ikke nødvendigvis å vinne ett gitt slag, men spre splittelse, skape frykt og forvirring. På denne måten ønsker man å bryte ned et vestlig demokrati – ved enten å splitte allianser eller true politikere.
Russland selv nekter for at noe slikt som dette foregår og velger å kalle det en paranoia, men denne måten å føre en krig på er ikke noe nytt for noe lignende holdt også Putins forgjengere på med under den kalde krigen.

For eksempel kan man lese at dagen etter at Donald Trump ble president i USA så kom det en e-post til Arbeiderpartiets stortingsgruppe samt åtte andre statlige institusjoner med et meget aktuelt vedlegg som het «Hvorfor amerikanske valg er så fulle av mangler.»- og avsenderen så ut til å komme fra Harvard-universitetet som ligger i USA.
Det er uvisst hvor mange som faktisk åpnet dette vedlegget men den inneholdt altså et virus som kunne trenge inn i datasystemet og hente ut sensitiv informasjon. Etter tre måneder gikk norske myndigheter ut  å anklaget den russiske stat for å ha stått bak, noe det også mest sannsynlig var.

Et annet eksempel som kommer frem er at russiske tv-stasjonen RT fôrer seerne sine med de mest horrible historier om blant annet hvordan vestlige barn blir indoktrinert til å bli homofile, om NATO-spioner og dødelige soppkolonier forsøker å uttrydde menneskeheten. På tv-kanalen jobber det anarkister og høyreekstremister, holocaustfornektere og konspirasjonsteoretikere som jobber for et eneste mål og det er å «erobre seerne» og eksponere dem for budskap fra den russiske stat.
Etterretningstjensten i USA  slår fast at den samme kanalen spilte en sentral rolle i manipuleringen av det amerikanske valget.
Fakta blir blandet med fiksjon, og med historiske påstander som simpelthen ikke stemmer. Til slutt blir seerne ute av stand til å skille mellom svart og hvitt, mellom sant og usant.
Det ligger også en annen grunnleggende holdning bak russiske mediers dekning av internasjonal politikk, nemlig den offermentaliteten som Vladimir Putin har vært en iherdig talsmann for; Vestens dobbeltmoral og forsøkene på å utnytte Russland i årene etter Sovjetunionens kollaps.

 

Dette ligner mistenkelig mye på hvordan enkelte  norske politikere har fremstått de senere årene, hvor de sprer sin propaganda nettopp for å spre frykt og så splid. De setter seg i en slags offerrolle og dessverre så biter mange på.

Vest – Europas flyktningeproblem var det et voldsomt fokus på i fjor for de ulike russiske nyhetsbyråene og deres fake news hvor Norge i følge dem fremdeles er preget av et komplett kaos etter flykningestrømmen i 2015, og i Sverige har man altså gitt opp å håndheve lover og regler og lar flyktninger få lov å inngå ekteskap med barn. Akkurat ja.
Slik og verre informasjon pøser de altså på med ovenfor det russiske folk som tilslutt ikke klarer å skille det som er sant og det som ikke er det.

Det skal også være den russiske stat som står bak deler av den flyktningestrømmen over Storskog i 2015 angivelig i et forsøk på å destabilisere Norge.

I  alle disse eksemplene som kommer frem i denne meget informative boken så går gammeldags spionasje og de mer moderne metodene som hybridangrep side om side, og jeg fikk mer og mer bakoversveis etter hvert som jeg leste. Noe av det som står i boken er i og for seg ikke nytt stoff, man hører om ting som skjer i nyhetene, men det var mye jeg personlig ikke visste og jeg ble mye klokere av å lese denne boken fordi forfatteren viser oss sammenhenger og trekker ulike tråder slik at vi forstår hvorfor ting skjer og hvordan ting henger sammen.

Boken inneholder også informasjon om Putin før han ble president og om hans bakgrunn i tidligere KGB.
Mye av stoffet i denne boken har kommet til gjennom intervjuer forfatteren har gjort og disse opplysningene kan av ulike grunner ikke verifiseres. Samtidig er det for mange tilfeldigheter som dukker opp slik at man likevel ikke har noen grunn for å ikke tro på det som kommer frem.
Sånn sett vil jeg tro at denne boken gir et trodverdig bilde av hvordan det faktisk er og det er skremmende for å si det mildt.
At valget i USA skal være manipulert har jeg ingen problemer med å forestille meg,det er synd å si det men presidenten fremstår som et trassig barn som ikke får viljen sin og det kan være skummelt nok det. Men jeg vil tro at Trump er en lettere match for Putin enn det Clinton ville vært.

Akkurat som terror ikke kan bekjempes utelukkende med makt, kan ikke Russlands geriljapolitikk stoppes med pansrede bataljoner. Dagens hybridtrussel må møtes med en myk pute, ikke med øks. Våre verdier er både angrepspunkter, men også våre forsvarsverker. Redskapene må være holdninger, kildekritikker og åpenhet. Hvis data som kan påvirke politikken i landet, for eksempel er blitt stjålet, er jo det beste for velgerne at de har denne kunnskapen.
Når det gjelder Putin, må vestlige ledere innse at hans politikk ikke er styrt av noen klar ideologi. Den russiske presidentens første og fremste prioritet er at Russland skal gjenvinne sin posisjon som supermakt.

S.260

 

Like før jeg skal til å publisere denne omtalen leser jeg i VG at to russere etterlyses av britisk politi for å stå bak nervegiftangrepet på en tidligere russisk spion og hans datter i mars i år. Britiske myndigheter anklager russiske myndigheter for å stå bak noe som blir benektet fra russisk side.
Nå har jeg ikke satt med veldig inn i denne konkrete saken, men med denne boken friskt i minne så ville jeg ikke blitt veldig overrasket om det skulle komme frem at dette var noe Russland stod bak.

Bogen har et godt språk og han skriver på en slik måte at det er lett å følge med. Det er uhyre spennende og ikke minst skremmende lesing. Samtidig er det lærerikt og ikke minst er dette en bok til ettertanke. Selv om man ikke kan verifisere mange av de opplysningene som blir gitt så føler jeg ikke at det er noen grunn for å ikke tro på det som kommer frem. Forfatteren har i mange år vært TV2 russlandekspert og jeg vil tro at han har den erfaringen som skal til for å gi oss et ganske så troverdig bilde av dette politiske spillet som gjøres for å undergrave det den vestlige verden står for.

Personlig syntes jeg  Russland  fremstår som et kaldt samfunn,og dessverre så har vi fått et mye kaldere samfunn her i Norge også i de senere årene.

Har lest min andel av krim-og spionthrillere og jeg må si at denne boken er minst like skremmende lesing om ikke enda mer, med tanke på at dette er hentet fra virkeligheten.

 

Anbefales på det aller sterkeste!

 

 

---

Forlag: Kagge
Tittel: Russlands hemmelige krig mot vesten
Forfatter: Øystein Bogen
Format: Innbundet
Sideantall:300
Utgitt: 2018
Kilde: Mottatt av forfatteren

 

Forfatter

Øystein Bogen er født i 1969 og er en norsk journalist og dokumentarfilmskaper. Han har siden 1995 vært ansatt i Tv 2 som utenriksreporter og russlandsekpert. Han har laget en rekke dokumentarer og i 2016 gav han ut sin aller første bok, Putin og jeg. Russlands vei fra håp til håpløshet.

 

 

HILSEN BEATHE