Alias Grace av Margaret Atwood

Til tross for at jeg har en en del bøker av Atwood i hyllen så har jeg fra før av kun lest Tjenerinnens beretning, eller Handmaid`s tale som den heter på originalspråket. Det var en dystopi mens denne er basert på virkelige hendelser fra 1843 da Grace Marks ble dømt til livsvarig fengsel for medvirkning til drapene på Thomas Kinnear og hans husholderske og elskerinne, Nancy Montgomery.

Jeg kom over tv-serien basert på denne boken på Netflix for et par uker siden men et par minutter inn i den første episoden kom jeg på at jeg ikke hadde lest boken ennå og dermed var det bare å sette i gang med boken før jeg så videre.

alias grace 1I utgangspunktet fikk Grace Marks dødsstraff for sin medvirkning  til disse drapene men en god forsvarer fikk gjort dommen om til livsvarig fengsel blant annet på grunn av hennes unge alder, hun var kun 16 år den gangen. James McDermott som også jobbet for Mr. Kinnear ble dømt og hengt for drapene. Rett før han ble hengt anga han Grace og sa at det var hun som var hjernen bak det hele.

Det fantes ikke bevis for at Grace på noen måte hadde deltatt aktivt i disse drapene, men i løpet av kort tid endret hun forklaringen sin hele tre ganger så hvilken versjon var den riktige?
En av grunnene til at dette ble en kjent sak var at husholdersken var gravid når hun ble drept og det var en skandale på den tiden å få barn utenfor ekteskap. En annen var at Grace var så ung( bare 16 år når dette skjedde) og vakker, men var hun en beregnende og kaldblodig morderske eller var hun rett og slett et offer for hevn av en som straks skulle bli tatt av dage?

Flere høytstående personer i lokalbefolkningen var overbevist om at Grace var uskyldig og engasjerte den unge psykiateren Simon Jordan til å ha samtaler med henne i et forsøk på å få henne til å huske hva som egentlig skjedde den dagen Mr. Kinnear og husholdersken ble drept i håp om at dette skal få henne frikjent. Og det er nettopp gjennom samtaler med ham at vi får servert mesteparten av historien til Grace.

Grace begynner å fortelle fra livet sitt  fra den gang hun og familien reiste fra hjemmet deres i Irland og frem til hun ble ansatt som tjenstepike hos Mr. Kinnear i Canada. Hun husker detaljer som kanskje ikke virker så viktige men kommer hun til å gjøre det samme når de nærmer seg hva som skjedde den dagen Mr.Kinnear og Nancy ble drept?

Disse møtene mellom Dr. Jordan og Grace minnet meg veldig om hvordan de gikk frem i serien Mindhunter hvor FBI agenter besøkte seriemordere i et forsøk på å forstå hva som fikk dem til å bli drapsmenn, dette var en sped begynnelse til såkalt profilering som brukes for å lage en gjerningmannsprofil. Dr. Jordan skal med psykologiske grep prøve å få Grace til å huske drapene hun enten var med på eller eventuelt var vitne til.

 

Grace and McDermott

 

Grace er veldig utvetydelig om sin uskyld, i hvertfall overfor Dr. Jordan, og hun er en upålitelig forteller. Man kan ikke med sikkerhet si at hun er uskyldig eller skyldig, og like mye som Grace er en upålitelig forteller så er vel Dr.Jordan etter hvert en like upålitelig lytter og han fatter veldig tidlig interesse for Grace og møtene med henne blir for ham snart meget personlige. Det er tydelig at hun gjør inntrykk på ham, en ung og vakker og ikke minst smart kvinne. Han drømmer om å starte sitt eget asylum, han har med tid og stunder tenkt å finne en passende kvinne å gifte seg med, fuglene skal vite at han begynner å bli lei morens stadige hentydninger om at det snart er på høy tid. Vi får med andre ord et lite innblikk i hans liv også og han har litt å stri med han også for han bor nemlig hos en noe pågående for ikke å si kåt husvertinne.

Jeg elsker bøker som er basert på faktiske hendelser, og Atwood gjør det på en slik fantastisk måte at det var en ren fryd å lese. Vi får ikke noe klart svar på om Grace var uskyldig eller ikke, hun la det være opp til hver enkelt leser å bedømme dette. Atwood fikk ideen til denne boken etter å ha lest boken Life in the Clearings av Susanna Moodie hvor hun for aller første gang fikk høre om Grace Marks. Moodie som selv fikk fortellingen om Grace Marks fortalt til seg hadde en klar overbevisning om at Grace Marks var skyldig. Hun var imidlertid å besøkte Grace når hun var innlagt på sinnsykehus og fikk se en heller utagerende versjon av henne den gangen.

Jeg leste et sted at Carol Shields, en annen canadisk forfatter ikke var helt enig med henne og i boken Voice and vision uttaler hun seg kritisk til flere av Moodies bøker, blant annet Life in the Clearings. Det hadde vært interessant å lese begge bøkene kjenner jeg.

Atwood har et fantastisk språk og enkelte ganger måtte jeg bare stoppe opp og lese deler av teksten på nytt fordi det var så velskrevet, en ren fryd. Og derfor har jeg brukt lang tid på boken for jeg ville ikke at den skulle ta slutt.
Grace Marks var en utmerket syerske og når hun hadde sine møter med Dr.Simon Jordan satt hun alltid og sydde, blant annet på et lappeteppe og hvert av kapitlene i boken har faktisk fått navn etter lappeteppemønstre, Dr. Jordan har ikke levd da han er skapt av Margaret Atwood for at Grace skulle ha noen å fortelle historien til. Og gjennom historien hennes fikk vi også ta del i hvordan det var for kvinner på denne tiden. De ble sett på som svake og tildels sykelige, de var undertrykte og underdanige. Og det var hårreisende å være vitne til det forferdelige kvinnesynet som rådet på denne tiden.

Møtene ble holdt hjemme hos fengselsdirektøren da Grace i mange år var tjenestepike der på dagtid mens hun satt fengslet. Grace hadde en formening om at det var mest for at direktørfruen skulle vise henne frem fordi hun var en berømt morderske. I alle fall er morderske et sterkt ord å ha heftende ved seg. Ordet har en lukt -emmen og påtrengende, som visne blomster i en vase. Av og til hvisker jeg det om og om igjen for meg selv om natten: morderske, morderske. Det rasler, som et taftskjørt over gulvet.

Siden jeg såvidt hadde begynt på tv-serien klarte jeg ikke helt å dy meg så jeg måtte se den første episoden ferdig etter å ha lest ca 100 sider av boken og dette fortsatte jeg faktisk  med helt til både boken og serien var ferdig – og dette fungerte veldig fint og kan anbefales!
Det er en slags kjærlighetshistorie her også, og det syntes jeg var fint med tanke på hvor alvorlig flere av temaene i boken var.

Kapitlene hadde i tillegg til lappeteppe-navn også sitater av ulike forfattere, samt sitat fra rettspapirene og før Grace kom til med sine tilbakeblikk fikk vi vite hvordan hun hadde det i nåtid i fengselet og hennes samtaler med Dr. Jordan.

Utrolig fascinerende fortelling og jeg heller vel mot at hun var uskyldig dømt,selv om jeg selvfølgelig ikke kan være helt sikker.

 

Anbefaler denne boken på det sterkeste!

 

Andre bloggere har lest: Anita, Birthe og Sunniva.

 

 

 

1001 books


Forlag: Aschehoug
Original tittel:Alias Grace
Norsk tittel: Alice Grace
Format:Innbundet
Sideantall:568
Utgitt:1996
Min utgave:1997
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

Atwood-Margaret
Foto: Jean Malek

Margaret Atwood er født i 1939 og er en kanadisk forfatter. Hun har skrevet mer en 30 romaner, essays, barnebøker og har vunnet hele 60 priser for sitt arbeide, blant annet bookerprisen. Hun regnes som en av vår tids betydligste forfattere.

 

HILSEN BEATHE

9 kommentarer om “Alias Grace av Margaret Atwood

  1. Som deg har jeg bare lest noen få av Atwoods bøker, men elsket Handmanstail. Er på jakt etter en serie gemalen og jeg kan se, så kanskje dette hadde vært noe for oss? Takk for tipset Beathe, og ha en riktig fin dag 🙂

    Liker

  2. Veldig bra skrevet om denne boken, Beathe! Atwood er en av mine favoritt-forfattere, som du sier skriver hun fascinerende godt. De to seriene som er å finne på Netflix (tror jeg det var) er supre! The Handmaid’s Tale er lagt utmerket opp til boken, og jeg ser frem til å se fortsettelsen – spesielt siden boken ikke har en fortsettelse 🙂

    Liker

    1. Tusen takk for det, Birthe! 🙂 Ja, hun skriver fantastisk godt og jeg er glad for at det står endel bøker av henne i hyllene,må bare bli flinkere å prioritere. Jeg har sett Handmaid`s tale og jeg ser frem til fortsettelsen av den nå i april, blir spennende å se hva de får til der.

      Liker

  3. Jeg kunne ønske jeg hadde gjort det samme som deg, lest boken i tillegg til å se serien. Men jeg hadde lastet ned serien på Netflix før en togtur, så det var eneste kilde til underholdning bortsett fra bøkene jeg hadde med meg, og serien var så bra at det var umulig å stoppe når jeg først hadde begynt.

    Fulgte serien boken ganske tett eller var det en del forskjeller? Og var slutten lik?

    SPOILER:
    Var hun schizofren? Mitt inntrykk etter å ha sett siste episode var at hun overtok personligheten til venninnen som døde og at det var den personligheten som var skyldig, mens Grace ikke husket noe av det som skjedde når den andre personligheten tok over og var uskyldig.

    Liker

  4. Veldig flott anmeldelse, altså! Du får meg til å angre på at jeg valgte å se TV-serien og ikke leste boka i stedet!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.