Lewisbrikkene er tredje og siste del i Peter Mays Lewis-trilogi og jeg har binge-lest hele trilogien over ti dager! Noe som definitivt kan anbefales!NB!Gjør oppmerksom på at for de som ikke har lest de to første bøkene så kan første avsnitt av omtalen inneholde spoilers med hensyn til hovedkarakteren og hans nåværende situasjon, og har derfor bleket den delen ut.

Jeg er litt usikker på hvor lang tid det har gått siden vi forlot dem sist men  i hvert fall så er Fin blitt samboer med Marsaili og han jobber som sikkerhetssjef for en privat eiendom på Isle of Lewis. Sønnen Fionnlagh og kjæresten Donna har reist til Edinburgh for å gå på skole og besteforeldrene passer det lille barnebarnet i mellomtiden.

Det har i lang tid foregått ulovlig laksefiske i elvene og siden dette kan true næringsvirksomheten for de  som eier fiskerettighetene så er Fin leid inn for å etterforske disse ulovlighetene. I den forbindelse stifter vi bekjentskap med Whistler, en barndomsvenn av Fin som bor i et forfallent svarthus og lever for det meste av hva naturen kan skaffe han, deriblant tjuvfiske.

Jamie,sønnen til oppdragsgiveren har tydeligvis et vondt øye til Whistler for like mye som han vil ha vekk de som omtrent tømmer elvene for fisk så vil han ha vekk Whistler som fisker til eget forbruk. Han vil egentlig ha ham vekk fra huset som ligger på farens eiendom. Fin har på ingen måte sansen for Jamies nag til Whistler, og Whistler er i tillegg midt i en kamp om å få omsorgsretten for datteren sin som har bodd med moren og stefaren- men nå som moren er død vil stefaren ha henne boende hos seg.
Whistler har etter oppdrag fra Jamies far, som nå ligger på sykehjem og er dement, laget Lewisbrikker utskåret i tre og som han forventer å få en god del penger for fordi de skal brukes i forbindelse med en utstilling av de originale Lewisbrikkene som til daglig er å finne på Britisk museum i Edinburgh. Dette vil ikke Jamie ha noe av og mener Whitsler skylder ham mye penger for leie av huset.
Når det gjelder de originale Lewisbrikkene som ble funnet på Lewis på Hebridene på 1800-tallet så mener forskere at de kan stamme fra Trondheim og ble mest sannsynlig laget på 1100-tallet. Dette er sjakkbrikker formet som menneskefigurer.
Fin og Whistler har noe som knytter dem sammen på en måte, et  bånd som går helt tilbake til ungdomstiden da de fikk vite at John Macleod reddet 40 mennesker, deriblant bestefaren til Whistler når skipet  Iolaire sank utenfor kysten i 1919. Dermed passer de ekstra på hverandre og Whistler har allerede en gang reddet livet til Fin.

Som i de andre bøkene så er det også her en mordgåte som skal løses og når boken starter så finner Fin og Whistler et flyvrak  i det som en gang har vært en innsjø men som har forsvunnet i et såkalt jordfallshull. Begge to kjenner igjen flyet som en gang har tilhørt Roddy,en kamerat av dem som har vært forsvunnet i 17 år.  En gjeng kamerater startet den gang et band,Sòlas, som spilte gæltisk musikk og ble umåtelig populære,og når levningene etter Roddy skal begraves kommer bandmedlemmene tilbake til øya. Deriblant bandets eneste kvinne, Mairead som blant annet Fin hadde en heller heftig affære med i ungdommen…
Liket, eller restene av det som en gang var et menneske bærer preg av at det har blitt drept og den gamle forsvinningssaken er nå blitt en drapssak.

Fin har igjen fått fortellerstemmen denne gangen og i likhet med de andre bøkene så får vi også her tilbakeblikk til fortiden, og denne gangen er det Fins ungdomstid med andre kamerater og venner enn de vi har blitt introdusert for tidligere, noe som var helt greit for min del så lenge Marsaili var med.
Her er det mye hverdagsliv men det kan også inneholde ting som ikke tåler dagens lys, og jeg fikk særlig vondt av Whistler som slett ikke har hatt det så godt verken i barndommen eller som voksen, men så er det også slik at ting som skjer med en kan følge en videre i livet også, hjerteskjærende ting, hemmeligheter man må bære på alene i årevis…
Peter May har i alle bøkene tatt opp ting som har med sosiale forhold å gjøre og særlig de som kanskje ikke er så veldig godt stilt.

Igjen ble jeg veldig fascinert  over hvor flink forfatteren er til å skape en god og ikke minst spennende historie, og jeg må si at det er en bragd å kunne skape en sidestory som er minst like spennende som selve krimplottet. Det er godt driv hele tiden og det er få om noen dødpunkt.

Peter May skriver så drivende godt og når man først har begynt så er det vanskelig å legge bøkene fra seg, klisjèaktig sagt men likefullt sant – dette er bøker man sluker rett og slett. Det eneste negative med denne serien er at det bare finnes tre bøker og jeg er ikke  klar til å ta farvel med disse menneskene som jeg har lært litt å kjenne den siste tiden, jeg vil ha mer, mye mer og har lyst til å reise til Hebridene.

Har du ikke lest denne serien ennå så må du ta deg sammen!

Anbefales sterkt!

Andre som har lest og blogget om boken: Rose-Marie og Hverdagsnett.

Mine omtaler av de tidligere bøkene: Svarthuset og Lewismannen.

Forlag: Goliat
Original tittel: Le Braconnier de lac perdu
Engelsk tittel:The Chess  men
Norsk tittel: Lewisbrikkene
Forfatter:Peter May
Oversetter: Ragnhild Aasland Sekne
Format:Innbundet
Sideantall:317
Utgitt:2012
Min utgave: 2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

Peter May er født i 1951 og er en skotsk forfatter og tv-manusforfatter. Han debuterte som forfatter i 1978 med romanen The Reporter som senere ble en tv-serie på BBC. Etter dette begynte han å skrive for tv. I tillegg har han skrevet en rekke romaner. Forfatteren har vunnet en rekke priser for Lewis- trilogien.

HILSEN BEATHE