I slutten av juni var jeg på boklanseringen av denne essaysamlingen og hørte forfatteren selv lese fra boken. Det fikk meg såpass nysgjerrig at jeg kjøpte med meg et eksemplar og begynte å lese på veien hjem. Fra før av har jeg lest en roman ( Undis Brekke) og en novellesamling (Draumeskrivar) av samme forfatter. Denne boken brukte jeg flere uker på å lese fordi jeg valgte å lese den litt innimellom andre bøker men nå har den lagt ferdiglest i flere uker og det var på høy tid at den fikk noen ord.

 

Minityrlesingar er en samling på 19 korte essays som inneholder små utdrag av skjønnslitterære tekster av ulike forfattere, deriblant min danske heltinne Helle Helle. I tillegg har forfatteren selv skrevet et lite forord hvor hun blant annet siterer et dikt av Olav H Hauge.

Jeg har ingen planer om å gå gjennom alle de 19 ulike tekstene men trekke frem et par, felles for dem alle er at de tar for seg temaet litteratur. I essayet Innovasjon frå rommet blir spørsmålet om hvilken litteratur vi kan  forvente oss i fremtiden tatt opp og ordet Biografifantasy dukket opp. Det er et ord jeg aldri har hørt før, men kanskje ikke en kombinasjon mellom biografi og fantasy er å forakte og hva da med en oppvekstroman fra mars? På et seminar om nordisk samtidslitteratur i Wien tilbake i 2010 ble det hevdet at trender innen litteraturen varer i åtte år før de da blir erstattet av  en ny trend.

Sitatet under er hentet fra essayet Skru på alle bryterne og det er hentet fra Sissel Solbjørg Bjugns diktsamling Depp.

alle damer må jo dø(…)
Kauffman, Dickinson, Curie
måtte dø. Ta mère aussi.
Mère av,mère auusi.
Princess, Princess Di.

S.68

 

I essayet Maksimalistisk mimesis blir Helle Helles bøker nevnt, og vi får høre ordet «lesekrise» for første gang, i hvert fall er det første gangen jeg hører det ordet. Det handler om en dame som ikke lenger fullførte bøkene hun begynte på selv om hun likte boken. Når hun fikk denne lesekrisen så viste det seg at hun holdt på med en bok av Helle Helle og for de som leser bøkene hennes vet at i hennes bøker skjer mye mellom linjene eller for å si som det norske forlaget Oktober sier om skrivemåten hennes: «Forfatteren iakttar og registrerer, men fortolker ikke det som skjer.»
NN hadde i årevis, ja så lenge ho kan hugse, hatt eit problem( det var gigantisk) med det som blir kalla mimesis, altså etterlikning, som grunnlag for litteraur, og særleg den litteraturen som hermar livet utan å vise fram at han er ei herming, då kom både lese- og skrivekrisene.

Vel, om hun kom over disse krisene eller ikke sier jeg ingenting om, men veldig interessant lesing.

 

I essayet Realisme som magi blir en tekst av Lydia Davis analysert og dette var uhyre interessant lesing. Her er teksten som sier veldig mye mer enn det det kanskje kan se ut ved første øyekast.

Beyond the hand holding this book that I`m reading, I see another hand lying idle and slightly out of focus – my extra hand.

Det er flere av tekstene hennes som blir snakket om og delvis analysert og jeg blir nysgjerrig på henne som forfatter.

Jeg har bare nevnt et par tekster og ikke minst forfattere men i denne boken finner man både Sharon Olds, Kjartan Hatløy, Gro Dahle, Gustave Flaubert for å nevne noen. Og jeg fikk en masse lesetips med meg på veien. Dette er ikke en bok man rusher gjennom merket jeg, men er fin å lese innimellom andre bøker, det er jo tross alt «miniatyrlesingar» dette 😉 . Den tar også opp tema som har vært oppe før, nemlig når forfattere blir (for) personlig, hvor går den grensen? Men ikke nok med det, her får vi også høre om de kjedelige postkortene.

Det er ikke alle tekstene som er like interessante( etter min smak) men jevnt  over så var dette veldig bra og jeg fikk plukket opp mange boktips og tips til forfattere som jeg fikk lyst til å stifte nærmere bekjentskap med. Følte også at jeg lærte en del underveis og det er jo alltid bra.
Anbefales!

 

I essayet som heter Eksamen i den nynorske kvinna blir denne sangen nevnt flere ganger, og teksten skal visstnok minne veldig om Sissel Solbjørg Bjugns tekster, blant annet å skrive om noe så trivielt som en vaskemaskin.

 

 

---

Forlag: Kolon
Tittel: Minityrlesingar
Forfatter: Gunnhild Øyehaug
Format: Innbundet
Sideantall: 108
Utgitt: 2017
Kilde: Kjøpt

 

 

Forfatter

Gunnhild Øyehaug er født i 1975 og er en norsk forfatter. Øyehaug er universitetslektor i litteraturvitenskap, og lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun debuterte i 1998 med diktsamlingen Slaven av blåbæret og siden kom det en novellesamling i 2004 som heter Knutar, hennes første roman Vente, Blinke kom i 2008. Etter dette har hun skrevet et filmanus, flere novellesamlinger og romanen Undis Brekke. Øyehaug har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap.

 

 

HILSEN BEATHE