Jeg har hatt mitt aller første møte med danske Dorthe Nors og med skam å melde så hadde jeg ikke hørt om verken henne eller denne boken før den havnet på langlisten til den internasjonale Man Bookerprisen tidligere i år. Det er jeg glad for at den gjorde for det blir definitivt ikke den siste boken jeg leser av henne.

Romanen Speil speil blink handler om Sonja, hun er over førti, lider av posisjonssvimmelhelhet og holder på å ta førerkort. Men for tiden har det stoppet litt opp  fordi hun  ikke klarer å skifte gir, da hjelper det ikke at kjørelæreren Jytte er av den pratsomme sorten som er mer opptatt av å holde snakketøyet i orden enn å lære Sonja å gire. Skal hun komme seg videre ser ikke Sonja annen utvei enn å skifte kjørelærer og ender om med Folke, eieren av kjøreskolen….. noe som kan bli litt mer intimt enn det Sonja hadde sett for seg.

Sonja jobber som oversetter og akkurat nå er det  den svenske Gösta Svenssons krimbøker hun holder på å oversette fra svensk til dansk. Og det hender ikke sjelden at hun bruker nettopp sitater fra hans bøker i situasjoner hvor hun lett kunne sagt noe som ikke hadde passet.

Kate er fremdeles enkel og lett å gå til der hun går og roter i hagen foran huset sitt. Hun er enkel på en nevrotisk måte, men enkel, og Sonja kunne også vært enkel på samme måten, hvis hun var i stand til å flytte demonene sine ut av kroppen akkurat som Kate gjorde.

S.23

 

Vel, det er ikke bare i kjøreundervisningen at Sonja trenger å skifte gir, hun trenger så absolutt et girskifte i sitt eget liv også og det er nettopp det denne boken handler om. Vi skal ikke lese mange sidene før det blir klart at hun har et angstrengt forhold til søsteren sin,Kate. Noe har skjedd som gjør at Kate vegrer seg for å snakke med henne og finne på all slags unnskyldninger for ikke å snakke med henne når hun ringer, for eksempel kan hun si at hun står midt i et hagesenter og kan ikke snakke mens Sonja hører tørketrommelen gå i bakgrunnen. Sonja skriver ofte brev til henne men hun sender dem aldri, men det er tydelig at hun savner nærværet hennes. Når begynte bruddet å vise seg på overflaten? Noen år med separate liv og så en mikroskopisk sprekk i emaljen. Hun hadde notert seg krakkerleringen, og Kate så den vel også, men Sonja kan nesten ikke huske når den ble så tydelig for henne selv. S.67 

Det er ikke bare forholdet til søsteren hun sliter med, hun har heller ikke det beste forholdet til foreldrene sine men  likevel eller kanskje nettopp derfor har Sonja vanskelig for å gi slipp på fortiden og hun lengter tilbake til barndommen og til Balling, stedet hun vokste opp. Det står også dårlig til på kjærlighetsfronten og nettverket hennes er for det meste Folke the sjåførlærer, Ellen som er massøren hennes og Molly, en barndomsvenninne som er gift og har barn men som ikke virker å være fornøyd med akkurat den situasjonen. Hun er forøvrig psykolog og noe av det verste Sonja vet er når Molly gjør henne til sin pasient.

Man kan trygt si at Sonja er litt «lost» for tiden, en ensom sjel som har kommet inn på et spor hun sliter med å komme seg ut av, men klarer hun å innse at hun trenger et girskifte, trenger å skifte retning i livet sitt?

 

Det var vanlig å gni snuten til hundene ned i uhellene de hadde hatt. Man skulle lære dem en lekse og forhindre dem i å gjøre det igjen. men pedagogikken forplantet seg til de som bevitnet den, og Sonja har lagt merke til at hun i det siste har sjekket låsen to ganger når hun bruker fremmede toaletter. Av skrekk for at noen plutselig skal åpne døren. At de skal se henne sitte der midt i uhellet. Og faktisk foretrekker hun trær og busker, men det kan hun ikke si til Ellen. Ikke nå.

S.93

Jeg vet at man ikke bør strø om seg med ord som perle av en bok og lignende i tide og utide men altså dette er en herlig perle av en bok. Stillferdig og med mye hverdagsrealisme akkurat som i Helle Helle sine bøker, ja, det var noe «Helle Helle-isk» over denne oppdaget jeg underveis og intet kunne glede meg mer for hun er min danske heltinne nemlig. Når det er sagt så gir Nors litt mer vekk til leseren enn det Helle Helle gjør i sine bøker.

Jeg liker Sonja og føler med henne i hennes ensomhet, livet er ikke alltid like enkelt og av og til er det slik at man trenger å endre litt retning her i livet. Både for at man skal trives bedre med seg selv men også for å få mer ut av livet, leve det til det fulle. Da kan man ikke henge fast i fortiden, det er uansett ikke sunt heller. Føler at vi ble godt kjent med både henne som hovedperson men også de andre karakterene så forfatteren har vært flink å skape de ulike aktørene. Jeg ser for meg Jytte med snavla som går i ett sett og Molly som ikke trives med sin egen situasjon. Ikke minst søsteren Kate som har en stor rolle i boken.

Romanen har et nydelig språk og en sånn lun og fin humor som til stadighet siver opp til overflaten. Det gjør denne boken til en ren fryd å lese. Jeg har bare tre ord til deg som ikke har lest denne, les,les og ja, les!

Boken tok seg videre til kortlisten i årets internasjonale Man Bookerpris og det forstår jeg godt at den gjorde. Nå har jeg lest to av de seks bøkene på listen og foreløpig er denne favoritt selv om jeg likte De usynlige av Roy Jacobsen veldig godt. Jeg har tre bøker igjen fra kortlisten igjen å lese så det er altfor tidlig å si noe om hvem av dem jeg håper stikker av med seieren den 14 juni.

 

 

---

Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Spejl skulder blink
Norsk tittel:Speil speil blink
Forfatter: Dorthe Nors
Oversetter: Pernille  Rygg
Format:Innbundet
Sideantall:171
Utgitt:2016
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

Forfatter

Dorthe Nors er født i 1970 og er en dansk forfatter. Hun er utdannet Cand.mag.i nordisk litteratur og kunsthistorie fra Århus universitet. Hun debuterte som forfatter i 2001med romanen Soul. Hun har etter det skrevet en rekke romaner og novellesamlinger, tilsammen ni bøker.Hun har også mottatt priser for sitt arbeide.

 

 

HILSEN BEATHE