SKOGEN

1
Maria har venner,
mange venner, gode venner,
som hun kan fortelle alt til,
hva som helst, alt hun tenker på,
venner som lytter og nikker.
De pleier å være sammen hver ettermiddag,
hviske, fortelle hverandre hemmeligheter,
støtte hverandre,være stille sammen.
I helgene når det ikke er snø eller is eller regn,
pleier hun å ta med teppe og en flaske med saft
eller en termos med kakao
og ha ed brødskiver eller kjeks,
biter av eple eller jordbær om sommeren,
og så er de sammen hele dagen, så mye som mulig.

2
Hun hører det bruse i trekronene,
kjenner det strømmer mot seg,
og selv om de ikke snakker vanlige ord,
forstår hun hva de sier.
-Maria! Summer de, bruser de, puster de
i munnen på hverandre,
-Maria, Maria!
Og Maria smiler opp mot dem.
-Fine,fine,fine,fine deg, suser de,
hvisker hei, hvisker at de har gledet seg,
ventet på henne, tenkt på henne,
hvisker om hvor fint det er å se henne.
Hun pleier å hilse på dem også,
sier hei til hver og en av dem,
stryker handen over stammene,
smiler til greinene som strekker seg fram.

Den høye,mørke,kraftige granen
som er nesten femti meter, kaller hun Bestefar Tor.
Og den fine, gamle furua
som har gråe,vridde greiner på toppen,
er Bestemor Kongle.
Og så er det Johanne, seljetreet.
De fem eiketrærne som står i klynge,
kaller hun bare tantene,
for de er umulig å skille fra hverandre,
for de står så tett sammen.
Og så er det de tynne,spinkle ospetrærne,
som vaier i vinden og vinker til henne.
Selv om de er små, er de eldre enn henne,
for de har stått her i minst tjue år
og sett trærne hogges på tomta, set gravemaskinen,
sett huset bygges, garasjeb bli til,
sett moren og faren til Maria flytte inn der.
bære inn tingene sine, gå til og fra,
sett Maria helt fra hun var nesten nyfødt.
visst om henne fra hun var liten.
Så det er ikke noe rart i det hele tatt
at de kjenner henne godt, bedre enn noen.
De vet alt om Maria og huset hennes og om moren og faren,
for røttene strekker seg helt hit til huset,
ligger under huset og rundt og bak, er tett flettverk av røtter.

Denne smakebiten er hentet fra en julefortelling beregnet på barn skrevet av Gro Dahle og heter Skogen, hentet fra juleheftet «Juleroser».

JULEKLEM FRA BEATHE