Likte veldig godt Fuck Verden som forfatteren ga ut i fjor og det ble med en viss spenning og forventning jeg satte i gang med denne.

Nærmere kommer vi ikke er i likhet med den forrige boken en ungdomsroman og vi treffer såvidt  igjen Gunn og Niklas fra Fuck Verden mens forfatteren har valgt å la bikarakteren Jens få ordet sammen med den nye karakteren Edor i denne. Temaet i boken er skeiv ungdom.

Jens er 17 år og er en rolig og litt sjenert type. Når boken starter har han nettopp oppdaget at han er forelsket i barndomsvennen Niklas som er kjæreste med Gunn. Han velger å fortelle foreldrene at han er homofil men samtidig gjør dette ham både skremt og forvirret. Han trenger å få litt avstand til kjæresteparet og bestemmer seg derfor for å reise til onklene sine, Torstein og Phil, som bor 16 mil unna, på Finnsnes.
Onklene holder på å arrangere Finnsnes aller første Gay Pride når Jens ankommer, og Torstein syntes det er stas at Jens har kommet dit for å «lære og være homse». Torstein er  forøvrig helt hektet på alt som har med Hanne Krogh å gjøre og har en slags samlemani når det gjelder «Bobbysocks-stæsj» og har til og med kjøpt  paljettjakkene deres.

-Kan jeg komme på besøk?
Det hørtes ikke muntert ut, sånn som jeg hadde planlagt. Det høres ut som en bønn. Jeg kunne like gjerne slengt på et vær så snill.
-Har det skjedd noe?
-Nei, jeg kjeder meg bare.
-Er det en jente?
-Nei.
-Er det en gutt?
Jeg blir stille.Jeg er faen meg like gjennomsiktig som en dau glassmanet som dupper i vannkanten. Og onkel er like direkte og nysgjerrig som en treåring med en pinne i hånda.

S.10

Edor er 18 år,skater og kjæreste med Beate.Han liker å bade naken og tøye egne grenser for å kjenne at han lever som han sier. Han sliter med en sorg som han får utløp for ved å knuse og ødelegge ting.
Denne sommeren blir han kjent med Jens og etter hvert som han tilbringer tid sammen med ham oppdager han at han har følelser for Jens, av samme type som han hittil bare har hatt for Beate.

Adrenalinet har pumpa dritt og kvalme ut av kroppen på vei hit, og jeg føler meg bedre enn på lenge. Kriblinga i magen i hver sving. Som om jeg falt.

Jens sitter og ser utover havet. Laidback og rolig. Skulle ønske jeg hadde mototsykkel. Skulle ønske jeg kunne sitte stille sånn som ham og se utover havet mens jeg tenker på helt vanlige ting. Han plukket opp en stein og kastet fiskesprett. Jeg ligger med hendene bak hodet på det ru svaberget og teller minst tjue sprett bortover vannet. Håret hans har samme farge som godværsskyene som ligger som ildstriper langs horisonten.

S.65

Må bare si at jeg likte denne boken veldig godt og etter min mening er den helt på høyde med Fuck Verden. Den er kanskje noe mer preget av at det er en ungdomsroman enn det den forrige boken var uten at det trenger å være en dårlig ting, karakterene er usikre og ting kan være både vondt og vanskelig å forholde seg til. Det er jo nettopp slik ungdomstiden er for de aller fleste uansett om de liker personer av samme eller motsatt kjønn.Jeg syntes forfatteren får fint frem forholdet mellom Jens og Edor, og de fremstår som troverdige. Fikk nesten litt klumpen i halsen mens jeg leste fordi jeg syntes de var så skjønne, og deres kjærlighetshistorie ble så fint fortalt.
Man kjenner seg igjen i mange av disse følelsene som ble beskrevet.

Jeg har lest flere omtaler som sier at onkelene, Phil og Torstein, fremstår som noe karikert, det er godt mulig men slett ikke de verste jeg har lest om. Jeg DIGGET de og syntes at de var en fin motvekt til Jens og Edor. Dette var en lettlest og fin bok om ung kjærlighet.
Anbefales!

Andre som har blogget om boken: Med bok og palett, Tine og Les mye

Forlag: Vigmostad og Bjørke
Tittel:Nærmere kommer vi ikke
Forfatter: Monika Steinholm
Format:Ebok
Sideantall: 264
Utgitt: 2016
Kilde: Ebokbib

Forfatter

Monika Steinholm er født i 1983 og bosatt i Tromsø. Hun har tatt et toårig forfatterstudium ved universitetet i Tromsø,og jobber i en bokhandel. Hun ga ut sin aller første bok, Fuck Verden, i 2015.

HILSEN BEATHE