Jeg var rimelig spent før jeg satte i gang med denne boken for jeg har lest de to andre bøkene forfatteren har skrevet, den ene likte jeg veldig godt mens den andre ikke falt i smak hos meg.

Til bølgene handler om 32 år gamle Zahl som bor på en  fraflyttet øy og etter en ulykke i ungdommen har han levd et heller tilbaketrukket liv. Mens jevnaldrene gikk på skolen og jobbet i feriene, fikk seg kjærester og etter hvert stiftet familie levde Zahl det samme livet som han alltid hadde gjort der på gården.Ingen har noensinne stilt noen krav til ham i det hele tatt. Han tygger på smertestillende,støtter seg til stokken sin og mye av tiden går med til å synes synd på seg selv.

Boken starter med at han skal flytte hjem til faren fordi tvillingbroren Sigbjørn har bestemt at gamlestuen som har vært hjemmet hans i mange år skal selges.

Når han flytter hjem til faren endrer de innarbeide rutinene seg til Zahls store frustrasjon. Til å begynne med passer faren på ham og lager middag til ham, men etter hvert er det han som må se etter faren.

Da legen hans pensjonerer seg og han får en ny kvinnelig lege som straks setter spørsmålstegn ved all medisinen han trykker i seg blir det nesten for mange endringer enn hva han kan klare å takle.Men når venninnen Kathrine flytter hjem igjen til bygden og begynner å invitere han med seg på spaserturer skjer det noe med den godeste Zahl – kanskje det ikke er så ille med forandringer likevel?

Jeg våkner av stemmer fra kjøkkenet og setter meg opp i sengen. Er det Oscar som har kommet på besøk? Jeg løfter opp mobilen for å se om han har sendt meg melding. Nei.
Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg har telefon. Den ringer aldri. Av og til sender jeg meldinger, men jeg får sjelden svar. Før, da mobilen var mindre, brukte jeg å ha den i bukselomma, men jeg har sluttet med det. Den er bare en konstant påminnelse om vennene jeg ikke har.

S.43

For en skjønn bok dette var, jeg begynte på den i går kveld og leste den ferdig i formiddag og jeg har storkost meg.
Forfatteren skriver på et enkelt og godt språk, og det føltes som jeg satt på kjøkkenet der sammen med dem og på den måten fikk med meg hva som ble sagt og gjort- og det var et koselig kjøkken å sitte på.

Det var tydelig at det var en slags «kamp» eller rivalisering mellom de to brødrene, noe som lå i luften og som de ikke hadde snakket om siden ulykken skjedde.

Underveis i handlingen så utvikler Zahl seg – heldigvis må jeg nesten si for til å begynne med kunne han nesten virke som en gammel mann, inngrodd i årelange rutiner helt ute av stand til å ta noen som helst endringer inn over seg. Men jeg ble glad i karakteren Zahl ganske så umiddelbart selv når han var litt surpomp.

Leste i en artikkel at uttrykket Til bølgene er oversatt fra det latinske ad dundas som betyr at ting går til helvete, vel, om det ikke akkurat går den veien med Zahl så kunne det gått mye verre om han ikke hadde gjort noen grep.

Forfatteren har skrevet en herlig bok om noe kanskje mange kjenner seg igjen i. Det er ikke alltid like kjekt med endringer i livet, og kanskje ikke når det føles påtvunget men av og til er det godt og ikke minst nødvendig å legge om kursen litt.Ofte er det heller ikke like «skummelt» som det kan virke ved første øyekast.
Boken anbefales!

Gro har også skrevet om boken!

Forlag: Vigmostad & Bjørke
Tittel: Til bølgene
Forfatter: Ida Løkås
Format: Innbundet
Sideantall: 174
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

Forfatter

 Ida Løkås er født i 1985 i Bødø, oppvokst i Stavanger og er en norsk forfatter. Hun har studert ved universitetet i Bergen og Oslo samt mastergrad i skrivekunst fra Kingston University i London. Hun debuterte i 2012 med boken Det fine som flyter forbi etter å ha vunnet en romankonkurranse arrangert i 2011 av Schibsted forlag. I 2014 kom ungdomsromanen Pappa er et postkort ut. Til bølgene er hennes tredje bok.

HILSEN BEATHE