Dette er bok nr 2 jeg leser fra årets langliste og det er mitt andre møte med denne forfatteren, tidligere i år leste jeg nemlig romanen Olive Kitteridge.

Jeg har hørt denne på lydbok og selv om det for så vidt gikk greit denne gangen  også så blir jeg ikke helt fortrolig med dette formatet for jeg er avhengig av å notere litt underveis for å kunne skrive om den i etterkant og det blir tungvint når jeg går rundt med lyd på øret og gjerne gjør andre ting i tillegg. Men siden det var i dette formatet disse
(denne og Hot milk) var tilgjengelig på Storytel så ble det slik denne gangen.
Også denne gangen har jeg valgt å legge handlingsreferat fra Goodreads.

Lucy Barton is recovering slowly from what should have been a simple operation. Her mother, to whom she hasn’t spoken for many years, comes to see her. Gentle gossip about people from Lucy’s childhood in Amgash, Illinois, seems to reconnect them, but just below the surface lie the tension and longing that have informed every aspect of Lucy’s life: her escape from her troubled family, her desire to become a writer, her marriage, her love for her two daughters. 

My name is Lucy Barton handler som tittelen tilsier om Lucy Barton som ser tilbake på livet sitt og da særlig på de ni ukene hun tilbrakte på sykehus etter komplikasjoner som følge av en operasjon. Hun fikk besøk av sin mor som hun ikke hadde  sett på mange år og med dette besøket begynte tankene hennes å vandre tilbake til barndommen som hun hadde tilbrakt med foreldrene, broren og søsteren.

De var fattige og jeg vil si at familieforholdet var preget av dette. Det er store kontraster fra Lucys barndom og til det livet hun lever som voksen sammen med sin mann og sine to døtre.

I likhet med Hot milk handler store deler av denne romanen også om forholdet mellom mor og datter, både forholdet Lucy hadde til sin mor men den tar også for seg hvilket forhold Lucy har til sine barn etter hvert som de vokser opp. Andre familiære problemer blir også tatt opp, men ikke mellom mor og datter som vegret seg for å komme inn på de dypere samtaler når de endelig møttes igjen etter alle disse årene. Temaet dysfunksjonelle familier var også temaet i Olive Kitteridge, og forholdet mellom Lucy og moren var mildt sagt ikke av det beste.

Om det er formatet som gjorde det litt «uoversiktlig» eller om det er handlingen som er sånn er jeg egentlig litt usikker på men jeg følte at dette ikke helt fremstod som en roman men mer en oppsamling av tanker og minner? Men forfatteren skriver fint akkurat som hun gjorde det i den forrige romanen jeg leste av henne og det var godt å se.

Forlag: Penguin UK
Tittel: My name is Lucy Barton
Forfatter: Elizabeth Strout
Oppleser: Kimberly Farr
Format:Lydbok
Tid: 4t 11 min
Utgitt: 2016
Kilde: Lånt på Storytel

Forfatter

Elizabeth Strout er født i 1956 og er en amerikansk forfatter. Hun debuterte med romanen  Amy and Isabelle i 1998, en roman hun  ble nominert til Orangeprisen for.Olive Kitteridge er hennes tredje bok og er en roman hun vant Pulitzerprisen for. Romanen  The Burgess boys som kom ut i 2013 har høstet strålende kritikker.

HILSEN BEATHE