Det er sjelden jeg leser biografier og jeg kan sikkert telle på en hånd de jeg har lest opp gjennom tidene, men akkurat denne om Lundekvam hadde jeg lyst til å få med meg.
Selv om jeg ikke kan kalle meg en ihuga fotballfan så følger jeg litt med på hva som skjer, i hvert fall med Brann som er laget jeg heier på, bergenser som jeg er.
Husker selvfølgelig at Lundekvam spilte på Brann i sin tid, og at han stod frem og innrømmet langvarig bruk av alkohol og narkotika for noen år siden.

Egentlig er historien om Claus Lundekvam en suksesshistorie og da tenker jeg selvfølgelig på hans eventyrlige fotballkarrière,ingen norsk fotballspiller har hatt på mange kamper på toppnivå i engelsk fotball som nettopp Claus Lundekvam. Skader tvang Lundekvam til å legge opp i 2008. Da flomlysene ble slukket og portene til stadion lukket seg bak ham for siste gang, var hans eneste plan å nyte livet. Det gjorde han også – til han en dag ikke lenger hadde kontroll.  Dessverre så skulle livet etter fotballen bli en gedigen nedtur og han måtte spille sin livs viktigste kamp etter at lyset på stadion var slukket.

Boken er delt inn slik at vi får et kapittel som er viet fotballivet og ting som skjer i forbindelse med den, og et kapittel som tar for seg Lundekvams liv utenfor fotballbanen og ikke minst etter hvert hans kamp for å temme dyret i seg uten å risikere å miste seg selv på veien.

Det var sterkt å lese om hans turbulente liv og hvordan han fikk deler av livet sitt ødelagt av misbruket sitt. Og dette skriver han på side 23:

 I dag har jeg en diagnose. Diagnoser, rettere sagt: Alkoholiker. Narkoman. Sexavhengig.Til disse kan du hekte på: Løgner. Manipulator. Egoist. Rævhull. Risikosøker. Risiko har vært drivstoffet mitt, stoffet som får meg til å tikke. Så lenge jeg har levd har jeg tatt sjanser, hele tiden, uten så mange andre grunner enn å se hvor det kunne føre meg. Jeg tok sjanser på banen – om enn ikke så mange som enkelte landslagssjefer skulle ha det til – og jeg gjorde det utenfor banen. I hodet mitt fikk jeg aldri nok ære for det jeg gjorde på banen, og derfor har jeg jaget etter bekreftelse på andre arenaer, hvileløst og uten tanke for andre enn meg selv. Mer og mer ga jeg tømmene over til Dyret, til Dyret red meg og ikke omvendt.

Denne boken leste jeg i september men siden man helst ikke skal røpe for mye av bokens handling har jeg funnet den noe «vanskelig» å skrive om i etterkant. Dette er en sterk beretning om det å bli avhengig og om å nærmest gå til grunne som menneske og Lundekvam er dønn ærlig i sin beretning og jeg ble selvfølgelig grepet av hans historie.

Det var de kapitlene som tok for seg livet hans utenfor fotballbanen som var de sterkeste og mest interessante for meg å lese om. Men Lundekvam kommer med noen betroelser om «fotballspillere flest» som jeg nesten fikk bakoversveis av og jeg må bare si at jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke er noen fotball-frue.

Jeg fant ingen omtaler av boken men har du skrevet om den uten at jeg har klart å google meg frem til det så bare gi meg en lyd så legger jeg inn link til omtalen din. Og boken? Den anbefaler jeg gjerne – sterk lesing!

Forlag: Cappelen Damm
Tittel:En kamp til
Forfattere: Claus Lundekvam og Thomas Karlsen
Format: Innbundet
Sideantall:252
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Claus Lundekvam er født i 1973 og er en tidligere norsk fotballspiller. Han fikk sitt gjennombrudd for Brann men spilte mesteparten av karrieren i Southhampton. Lundekvam bor i Bergen og i tillegg til å være ekspertkommentator i TV2 så er han trener i bydelsklubben Bønes.

HILSEN BEATHE