Som nevnt i «smakebit-innlegget» i går ble jeg fascinert av forfatteren når jeg så intervjuet med henne i sesongens første «Brenner & Bøkene» program som ble filmet på Litteraturhuset her i Bergen, og jeg angret litt på at jeg ikke kom meg avgårde for å se det «Live». Men jeg fikk med meg bokens handling og fant fort ut at denne MÅTTE jeg bare lese og veien til å be forlaget om et leseeksemplar ble meget kort og etter kun en dag eller to med postgang lå det et fint eksemplar i postkassen min. Coveret er noe av det nydeligste jeg har sett på veldig lenge, det glitrer så fint i sølv med sjatteringer av mange farger.

Noe som ikke skinte like mye var vel kjærligheten mellom Solveig og Peer Pedro. Ja, forfatteren har kopiert Ibsens klassiker Peer Gynt og laget sin egen moderne versjon. Jeg har ikke lest «orginalen» ennå men etter å ha lest Pedersens bok så har jeg funnet ut at jeg må gjøre noe med det.

Solveig er fra bygden og når hun kommer til Oslo bli hun stupforelsket i byen, hun jobber i en avis og hun liker litt for godt å ruse seg. Peer Pedro på sin side er en usannsynlig vakker bygutt, en gutt som ikke bor sammen med sine biologiske foreldre og sliter litt på grunn av dette.  Når det blir klart at de skal bli foreldre sliter Solveig med å slutte å ruse seg, mens Peer Pedro trenger å finne seg selv og reiser på en 14 dagers tur til India for å ta et yogakurs, problemet er vel at han ikke kommer tilbake.

De holder kontakt pr epost men etter hvert slutter han å svare henne, og i mellomtiden går Solveig å venter og venter, og det lille frøet i magen blir etter hvert til lille Frøya i barnevognen. Mens hun venter er det ikke fritt for at hun lurer på om det er hun som har skremt han vekk, at hun har krevd for mye, elsker han henne nok, elsker hun ham nok? Disse tingene er vel lett å kjenne igjen for de fleste av oss kan jeg tro, selv om jeg ikke hadde vært så tålmodig som Solveig.

 

---

 

Jeg sov mer før jeg elska deg
åffer skal man være sammen når man bare
lurer på ting
og bekymrer seg for ting
åffer ikke være aleine da
det verste er å være aleine når man egentlig
er i lag med noen
jeg elsker ikke meg sjøl før, men for faen, jeg
likte meg sjøl tålelig.

S-55

---

 

Peer Pedro tar jo etter hvert helt av og man kan mildt sagt få bakeroversveis av svarene han klarer å lire av seg til Solveig, men jeg kan love dere at han treffer både den grønnkledde kvinnen og dovregubbens datter om enn i en meget modernisert versjon enn sin forgjenger.

Romanen har to akter hvor første del er den lengste og er bygd opp nesten som dikt og er preget av monologer. Det syntes jeg passet godt inn her og er med på å gi en ekstra kraft til fortellingen. Jeg tror at i tillegg til å være en bok om å finne seg selv, finne den store kjærligheten så har den noe med å vokse som menneske å gjøre, ting som i en periode var det viktigste i ens liv blir visket ut og man blir stående igjen med det som tross alt er det viktigste.

Av karakterene så er det Solveig som har fått aller mest kjøtt på beina, det er henne vi følger aller mest, men selvfølgelig har Peer Pedro fått sin plass han også og de begge leter etter svar på de store spørsmålene her i livet og finne sin plass. Jeg fikk skikkelig sansen for Solveig selv om jeg kan tro at denne utgaven er noe mer røff i kantene enn Ibsens Solveig. Romanen er både litt sår men også litt morsom for jeg tok meg i å flire noen ganger underveis, og så ble jeg nesten like forbanna som Solveig måtte ha vært. Om denne ender på samme måte som «orginalen» skal jeg ikke uttale meg om men jeg digget denne boken og måten forfatteren formidler på, det slagkraftige og litt råe språket, likte det så godt at jeg trålte ebokbib og fant forfatterens første bok og er allerede i gang med den.

Det er ennå flere måneder igjen av dette bokåret og mye kan skje helt på tampen men jeg må si at denne seiler opp som en av favorittene mine så langt av de norske bøkene anno 2015.
Anbefales varmt og inderlig!

 

 
 

Forlag: Oktober
Tittel: Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et epos
Forfatter: Gine Cornelia Pedersen
Format: Innbundet
Sideantall: 175
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar

 

Forfatter

Gine Cornelia Pedersen er født i 1986 og er en norsk forfatter og skuespiller. Hun har blant annet gått på statens teaterhøyskole. Hun debuterte som forfatter i 2013 med romanen Null som hun fikk Tarjei Vesaas debutantpris for samme året.

 

Intervjuet med forfatteren på Brenner og bøkene

https://tv.nrk.no/serie/brenner-og-boekene#t=26m47s

 

HILSEN BEATHE