Forlag: Bazar
Original tittel: The Midwife of Hope River
Norsk tittel: Jordmoren fra Hope River
Forfatter: Patricia Harman
Oversetter: Guro Dimmen MNO
Format: Innbundet
Sideantall: 383
Utgitt: 2012
Min utgave: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 
 

Forfatter

 Patricia Harman har over 30 års erfaring som jordmor. Hun har tidligere gitt ut fagbøker om jordmorkunsten. Jordmoren fra Hope River er hennes første roman og er solgt til flere land.

 

 

 

 

 

Romanen Jordmoren fra Hope River handler om jordmoren Patience Murphy og handlingen er lagt til Vest-Virginia på slutten av 1920-tallet og begynnelsen på 30-tallet. Dette var i en tid hvor den andre Ku klux klan begynte å blomstre opp, det var like etter børskrakket og like før depresjonen i USA.

Vi får ta del i Patience sitt liv og de tragediene hun ble rammet av da hun som ung kvinne ble enke og flyttet inn til to kvinner, hvor den ene, Mrs Kelly, lærte henne jordmoryrket.
I Vest-Virginia tar hun jobbene som ingen andre vil ha, hun hjelper fattige kvinner og det er slett ikke gitt at hun får lønn for arbeidet hun gjør for det er mange som sliter økonomisk. Ikke sjelden består lønnen i noe mat eller et pledd kvinnene har laget, om hun i det hele tatt får noen form for betaling.

 

…..(….) Til slutt når vi frem til gruvelandsbyen. King Coal-leiren er et falleferdig samfunn oppe ved King Lick. Selv om leiren bare har eksistert i fem år, er vannet i bekken allerede brunt. og steinene er gule på grunn av det syreholdige avløpet fra gruven.
Kulleirer som er fagforeningsstyrte har ettroms skolehus, hytter som dekker gruvearbeidernes og deres familiers grunnleggende behov, helsestasjoner og daligvarebutikker, men denne leiren ser ut til å være en provisorisk affære, ingen fagforening her, ingen fordeler, ingenting. Husene er bare rønner.

S. 29

Dette er i en tid hvor raseskillet herjer og det er mange fordommer der ute. Etter Mrs. Kellys død får etter hvert Patience en assistent i den unge svarte Bitsy som også flytter inn til henne i det lille huset hun arvet etter Mrs. Kelly. Det er ikke alle i samfunnet rundt dem som ser med blide øyne på at svarte og hvite skal bo under samme tak, og vi blir vitne til hvordan det kunne bli for hvite som forsvarte både de svartes rettigheter og kvinners.

Store deler av boken er naturlig nok viet til opplevelser rundt de mange kvinnenes fødsler, og nesten hvert eneste kapittel i boken avsluttes med Patience notater i en dagbok hun fører alle fødslene i. Men som vi får vite utover i boken sliter Patience med en mørk fortid som hun ikke ønsker noen skal få vite om, men klarer hun å holde hemmelighetene sine for seg selv? Og er det håp og muligheter for en trettiseks år gammel enke å finne kjærligheten igjen?

«Jeg visste ikke at du hadde et barn.» Mrs. Potts har plukket opp «faren til barnet mitt». «Er han voksen?»
«Nei, han døde. Døde under fødselen. Begge døde i løpet av et par dager.» Mildred gisper, og Mrs. Potts legger sin hårete hånd på min.
«Det er det som gjør deg til en god jordmor», sier den gamle damen. «Du kjenner livets verdi, og du vet hvordan det er å miste. Faren min pleide å si at det er to sider av samme sak, som tornebusken og rosen. Livet og døden…. tornebusken og rosen.»

S. 209

 Handlingen i romanen foregår i løpet av en tidsperiode på et år, fra høsten 1929 til høsten 1930 med noen tilbakeblikk til blant annet 1919. Det er hovedpersonen Patience som forteller historien. Romanen har et enkelt og lettlest språk og forfatteren formidler historien med lunhet og varme. Fødselhistoriene fremstår som meget troverdige og det er lett å se at forfatteren har inngående kunnskap om det hun formidler fra dem. At forfatteren har tatt med både den dårlige økonomien som rådet,raseskillet og oppblomstringen av «klanen» finner jeg veldig naturlig og gjør at romanen fremstår troverdig, for det var nemlig slik på den tiden og de delene tok heller ikke så mye plass i romanen at de virket forstyrrende på noen måte.

Dette var en bok helt etter min smak, en rørende og fin historie om blant annet vennskap mellom hvite og svarte, og som til tider grep meg veldig. Det eneste jeg har å påpeke er at jeg kunne tenke meg å vite hvordan det gikk med Patience, så kanskje det er lov å håpe på en aldri så liten oppfølger?
Anbefales!

 

Andre som har blogget om boken: Heartart, Leserommet, Mellom bokstablene, Anettes bokboble ,  Siri bokoholiker, Med bok og palett , Tine.

 

Fin boktrailer!

HILSEN BEATHE