Forlag: Pax
Tittel: Da himmelen falt
Forfatter: Nazish Khan
Format: Innbundet
Sideantall: 122
Utgitt: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 

 
 

Forfatter

Nazish Khan er født i 1975, oppvokst og bosatt på Stovner utenfor Oslo. Hun er utdannet sosionom og har jobbet som sosialveileder på NAV, bydel Gamle Oslo. Hun har mange års erfaring fra frivillig arbeid med barn og ungdom med minoritetsbakgrunn. I dag arbeider hun som tolk. Da himmelen falt er hennes første bok.

 

 

 

 

 

 

 

Denne boken leste jeg med det samme den kom inn dørene for to uker siden. En meget interessant og lærerik liten sakprosa bok om et tema vi etnisk norske ikke er vant med å forholde oss til, nemlig arrangerte ekteskap og tvangsekteskap.

Forfatteren skrev en bacheloroppgave om dette emne og har siden den gang vært veldig opptatt av dette tema, og hun selv lever i et arrangert ekteskap og er lykkelig gift.

Dette skriver forlaget om boken:

I Da himmelen falt oppsøker Nazish Khan unge voksne som forteller sine historier. En mann forteller om frustrasjonen i et uønsket ekteskap. En kvinne forteller om sjokket og sviket etter å ha blitt tvangsgiftet, men også om tilgivelsen. En far forteller om angeren over at han presset sin datter til å gifte seg. Khan viser hvordan storfamilien, men også egne erfaringer, preger foreldrenes perspektiv. Og hun viser de unges fortvilelse over at foreldrene ikke forstår hva de gjør når de legger press på sine barn. Khan har også oppsøkt en rekke mennesker som ønsker å bidra til å forhindre at ungdom i Norge blir presset inn i ekteskap de ikke ønsker. En psykolog forklarer nødvendigheten av en bedre dialog mellom generasjonene. To imamer viser hvorfor islam ikke er forenlig med press i forbindelse med ekteskap. Og en «matchmaker» forteller om hvordan hun hjelper de unge med å finne den rette.

Khan mener tvangsekteskap er et samfunnsproblem vi må løse i fellesskap. Men for å løse det må vi forstå hva det er og hvorfor det skjer. Tvangsekteskap er vesensforskjellig fra arrangerte ekteskap. Religion kan aldri legitimere tvang. Og nøkkelen til å forhindre press, er å øke bevisstheten om hva retten til å velge hvem man skal gifte seg med egentlig betyr.

 

Hvorfor har så mange innvandrere og flyktninger som har kommet til Norge, giftet bort sine barn mot deres vilje? Hvilke faktorer har bidratt til å opprettholde denne praksisen, i et samfunn hvor tvangsekteskap er forbudt? Og hvorfor blir det benektet? Hvorfor er det så vanskelig å snakke om, også for meg?

S. 11

 

I sitt arbeidet med denne boken intervjuet forfatteren flere kvinner og menn som har opplevd at foreldrene deres har tvunget dem til å gifte seg med en de ikke kjenner eller er glad i. Mange foreldre som har kommet til Norge og sikkert andre land opplever at de blir tvunget av storfamilien til å gifte bort barna sine, ofte etter mye press fra enten foreldrene eller en eldre bror i familien.
Og om ekteskapet på en eller annen måte havarerer så blir konsekvensene meget store både for den som tør å bryte ut og hele familien til den personen, de blir rett og slett fryst ut av sin egen storfamilie i hjemlandet.

Det var mange sterke historier vi ble fortalt og ikke sjelden er det slik at et tvangsekteskap starter som et såkalt arrangert ekteskap men om en av partene da nekter så hender det ofte at den personen blir utsatt for press av både foreldre og resten av storfamilien- og det blir dermed et tvangsekteskap.
Har lyst til å sitere noe fra Sommaiyyas historie, som er en av dem jeg ble mest grepet av…

Idyllen i Islamabad ble innimellom brutt av at farens søster og hennes to sønner kom på besøk fra Peshawar. De likte ikke livsstilen til familien i Norge. Summaiyya merket hvordan særlig den eldste av sønnene prøvde å bestemme over henne. Flere ganger påpekte han at anstendige jenter var jenter som likte å være hjemme, lage mat og rydde. Summaiyyas far lo det bort og sa at så lenge Summaiyya bodde hos ham, så var det han som avgjorde hva hun kunne eller ikke kunne gjøre. Summaiyya hadde en del på hjertet om hvem som egentlig bestemte over henne. Likevel lot hun faren takle den rigide nevøen på sin måte, siden hun selv ikke en gang klarte å gjennomføre en fornuftig samtale med ham.
«Drømmeåret var plutselig over, det hadde gått som et blunk- Det var fire uker igjen til vi skulle reise tilbake til Norge. Pappa kom hjem en kveld og sa at en av sønnene til hans søster skulle gifte seg.» ..(..)

S. 30

Nå skal ikke jeg drive å «synse» så mye om en religion jeg ikke har inngående kjennskap til, men jeg ble grepet av å lese og syntes at det virker uforståelig (på meg) at mange foreldre tar mer hensyn til storfamilien enn til sine egne barn for som vi får høre her så finnes det foreldre som er imot tvangsekteskap i utgangspunktet men ved reise til hjemlandet så blir de ofte satt under press av andre familiemedlemmer og da er det nok «skrekken» for å stå utenfor denne storfamilien større enn det å utsette barnet sitt for den tvang å skulle gifte det bort til en fetter eller andre barnet overhodet ikke ønsker å gifte seg med.
Til og med i koranen står det at alle kan gifte seg med den de vil og at all tvang er forbudt i følge islam, da er det i grunnen veldig rart at det er så utbredt som det er.
Dette var en lettlest og sterk prosa om tema som er uhyre viktig å snakke om, for dette gjelder mange mennesker både her i Norge og andre land. Viktig å lese for å bedre kunne forstå en kultur så fjern fra vår egen, det er både læreriktig og interessant. Forfatteren sammenligner arrangert ekteskap med nettdating. Jeg anbefaler deg å lese boken. Under finner du et intervju med forfatteren, hentet fra Dagsrevyen for en tid tilbake.

 

Andre som har skrevet om boken : Artemisias verden , Randi

 

Intervju med Nazish Khan

 

 

 

HILSEN BEATHE