Forlag: Samlaget
Tittel: Zweet
Forfatter: Marit Kaldhol
Format: Innbundet
Sideantall: 191
Utgitt: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

 

 
 

Forfatter

Marit kaldhol er født i 1955 i Ålesund og en en norsk forfatter og lyriker. Hun er utdannet lærer og har undervist i både grunnskolen og videregående.Hun debuterte i 1983 med diktsamlingen Lattermilde laken, og har senere gitt ut både barnebøker,lyrikk, noveller og romaner.

 

Hadde mitt første møte med Kaldhol gjennom boken Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lôdz  i desember og det var en bok som gjorde meget sterkt inntrykk på meg og ikke minst så hadde den så vakkert og lyrisk språk. Gleden var dermed stor da hun for ikke lenge siden kom ut med en ny bok, en ungdomsroman denne gangen.

Zweet handler om tre ungdommer i tiendeklasse og tar for seg hvordan de på ulik vis opplever det når det oppstår en gasslekkasje i nærheten av skolen og de må evakueres.
Hver av de tre ungdommene, Lill-Miriam, Susan og Ruben får hver sitt kapittel hvor kapitlene om Lill-Miriam og Ruben er skrevet i diktform mens kapittelet om Susan er skrevet som en «vanlig» roman.

Lill-Miriam er ikke helt som alle andre, hun har ikke venner og er i overkant interessert i bier og andre insekter. Under evakueringen av skolen forsvinner hun opp på loftet på skolen i stedet for å sette seg i bussen sammen med de andre og det blir ikke oppdaget med det samme at hun er borte….
Det kommer etter hvert frem at hun blir mobbet fordi hun  er litt annerledes enn de andre, og at hun ble utsatt for en drukningsulykke for en tid tilbake. Men hvorfor i all verden forsvant hun opp på loftet i stedet for å løpe ut og vekk fra den potensielle faren?

Alarmen hyler.
Han ristar i kroppen min.
Sprenger granatar på innsida av hovudet mitt.
Høge lydar i alle retningar på ein gong.
Eg held meg for øyra.
Ikkje meir no, ikke meir. Slutt.
Det sluttar ikkje. Lydane mosar hjernen min.

S. 9

Susan er av av jentene om plager Lill- Miriam men det er ikke hun som er sjefen i gjengen, det er  en som heter Andrine. De bærer på en hemmelighet som gnager Susan for et år tidligere holdt Lill-Miriam på å drukne, og Susan og Andrine hjalp henne opp på land men bare lot hun ligge hjelpeløs på stranden. Det kommer tydelig frem at hun provoseres av Lill-Miriam fordi hun er litt annerledes. Når det kommer frem at Lill-Miriam er savnet etter gasslekkasjen kan det virke som Susan er plaget av dårlig samvittighet.

Vi orka berre ikkje at ho var feit. At ho ikkje brydde seg om korleis ho såg ut. Og håret, at ho ikkje i det minste forsøkte å la det vekse, la det likne på slik alle vi andre har håret. Glatt ned, eller i ein topp. Ho skilde seg ut. Vi orka ikkje at ho skilde seg ut. At ho berre var slik ho var. Så innmari seg sjølv.
Vi kunne ikkje tole at ho var annleis enn oss.
Ho brydde seg ikkje om oss, ho bestemte sjølv. Ho stod aleine.
korfor orka vi ikkje det, eigentleg?

S. 91

Ruben er opprinnelig fra Cuba og han tenker tilbake på tiden før de flyttet til Norge.Det var ham som reddet Lill-Miriam når hun holdt på å drukne og han mimrer litt om hvordan han lærte Lill-Miriam å kjenne og hvordan vennskapet med henne oppstod.

Eg ber namnet ditt i munnen min.
Eit raudt bær. Søtt,saftig,glatt
på tunga mi,Miriam.
Eg syg på namet ditt. Det rullar rundt,det
vil ikkje ligge i ro. Det er like urolig som du.
Som eg- til eg får vite kor du er.
Då eg spurde om jeg kunne kalle deg berre Miriam,
skjedde ei forvandling i ansiktet ditt.
Eg såg dei kvite tenna dine, du smilte.
Det kjendest som du slo på ein varmeomn.

s. 145

Selv om dette er en ungdomsroman så kan den fint leses av voksne også. Den tar opp tema som er viktig for alle. Egentlig er det litt skremmende hvor lite tolerante vi er, bare noen er litt annerledes så skal det liksom være «god nok grunn» til å plage dem, se ned på dem. Ikke la dem være med i fellesskapet.  Litt forunderlig er det også at de som plager andre kanskje ikke alltid har det så bra  selv heller når det kommer til stykke,men skal det være grunn nok til å gå løs på andre?La det gå ut over andre? Selvfølgelig er det ikke det,men kanskje det er nettopp det som skjer, at man tar igjen på noen andre bare fordi man har anledning til det, eller føler at en «må»gjøre det for å kunne være «en av gjengen».
Romanen tar også opp tematikken som går på hele kloden vår sin helse, hvor viktig det er å ta vare på den.
Dette var en trist bok på flere måter, og jeg kjente jeg ble glad i både Lill-Miriam og Ruben.
Igjen ble jeg fascinert av det vakre og lyriske språket forfatteren har og jeg blir mer og mer forelsket i nynorsk, jeg som nesten ikke turde å plukke opp og lese en eneste bok på nynorsk for bare få år siden. I kommentarfeltet til Gro kom det meg for øret at forfatteren har skrevet om Lill-Miriam i en tidligere bok, en novellesamling for ungdom som heter, Alle vi. Den skal selvfølgelig sjekkes ut sammen med flere av bøkene hennes.
Siden denne kom ut i år så kan den nomineres til bokbloggerprisen2015 og den er absolutt en kandidat i mine øyne, foreløpig.
Jeg anbefaler deg å lese Zweet om du ikke allerede har gjort det. Nå har jeg hatt to gode møter med denne forfatteren men det skal bli mer for jeg syntes hun skriver så bra og jeg er nysgjerrig på de tidligere utgivelsene hennes.

I tillegg til Gro så har også Tine skrevet om boken.

 

HILSEN BEATHE