Forlag: Tiden
Tittel: Fra jorden roper blodet
Forfatter: Birger Emanuelsen
Format: Innbundet
Sideantall: 222
Utgitt: 2014
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Birger Emanuelsen er født i 1982 og er en norsk forfatter. Han debuterte i 2012 med novellesamlingen For riket er ditt. Dette er forfatterens første roman og den ble han nominert til ungdommens kritikerpris for. Emanuelsen har studert ved universitetet i Trondheim og Oslo. I tillegg til å være forfatter jobber han som redaktør for dokumentarlitteratur ved Cappelen Damm.

Det var etter å ha lest dette intervjuet som Line hadde med forfatteren at min interesse for å lese bøkene til Emanuelsen  ble vekket og det er jeg veldig glad for det er ingen som helst tvil om at forfatteren kan skrive.

Fra jorden roper blodet er fortellingen om Tallak Nybuen som vokser opp på en avsidesliggende gård sammen med faren. Moren forsvant når han var liten. Når vi møter ham for første gang er han en voksen mann og faren ligger for døden. Etter farens død reiser han tilbake på gamle trakter  og blant annet besøker han stølen som faren har leid ut til en jeger.

Han hadde tvunget seg opp da fargene ble trukket ut av dalen. Mørket kom uten lyd, uten knepp eller trinn, la seg over alt, og på innsiden av brystet gled den umerkelige varmen frem. På den gamle stien til stølen hadde det gått sakte, hvert steg et stempel, men nå var Tallak kommet ned de grøvste liene, og det var bare noen hundre meter til han nådd den åpne plassen foran hytta,

Mye av det som skjer i boken er Tallaks tilbakeblikk på barndommen med forholdet til foreldrene og da aller helst faren, og ikke minst savnet han hadde etter moren.Vi blir også litt kjent med lærerinnen Elisabeth som forsøker det hun kan å bli som en slags erstatning for moren. Tallak var nok en ensom liten gutt, og kommunikasjonen mellom de to var ikke den aller beste.

Når han som godt voksen vender tilbake og går tur i fjellene skadeskyter han en reinsdyrbukk og i jakten som deretter følger faller han om og derfor må han søke seg  mot stølen som faren har leid ut til en Henrik, en jeger fra kysten.

Dagen etter skal de to mennene  gå sammen ut i fjellet for å finne den skadeskutte bukken og denne turen vekker mange minner fra oppveksten til Tallak, morens uforklarlige fravær, det evige slitet på gården hvor kun han selv og faren bodde langt unna nærmeste nabo. Disse minnene vekte et sinne i Tallak som ble rettet mot Henrik etter hvert som turen vedvarte.

Den natten drømte han at moren våket over ham mens han skrek. Slik var det, hun våket og han skrek, og uansett hvor mye hun ba og sang, ville han ikke slutte. Skrik hadde han nok av, han hentet den i dypet av de ørsmå lungene,myke og grå, ikke større enn to måkeegg. Men hvem ropte han etter, endelig var jo mamma her?

Dette var en veldig stillferdig roman hvor det egentlig ikke skjedde så mye med unntak av slutten som ble veldig dramatisk. Det var likevel et driv der som gjorde at det i perioder var vanskelig å legge boken fra seg, mens andre ganger måtte jeg lese om igjen får å være sikker på at jeg fikk med meg alt og det var en ekkel stemning gjennom hele boken. Forfatteren har et nydelig språk og flotte naturbeskrivelser som gjør denne boken til en fryd å lese selv om det var vonde og såre ting som skjedde.
Flere har påpekt at de syntes at romanen har noe maskulint over seg og det kan jeg være enig i, og slutten minte meg veldig om slutten av Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt som kom ut i høst.
Det er flere uker siden jeg leste boken og mye av stemningen jeg hadde mens jeg leste boken er dessverre borte nå, men jeg håper at jeg har gitt boken den omtalen den fortjener for dette var veldig bra og jeg håper at forfatteren har planer om å skrive mange flere bøker for jeg vil ha mer.
Jeg kan også røpe at jeg nominerte denne til BBP 2014 men dessverre kom den ikke med på langlistene.
Anbefales!

Andre som har lest og blogget om den: Anita, Gro, Tine.