Forlag:Aschehoug
Tittel: Northug- En familiehistorie
Forfatter: Sverre M Nyrønning
Format: Innbundet
Sideantall: 246
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar
 
 
 
 
 
 

Forfatter

Sverre M Nyrønning er journalist og har bakgrunn fra både avis og senere som redaksjonssjef i NRK. Har siden 2002 vært forelegger i Communicatio forlag. Han har skrevet en rekke bøker både skjønnlitterær og sakprosa, blant annet romanen D-01968 Niemtsch.

«Uten mamma og pappa ville jeg aldri blitt skiløper, idrettsutøver, den jeg er i dag. Skulle jeg være så heldig å få stifte egen familie, håper jeg å kunne gi barna mine den samme støtten og oppofrende kjærligheten som mamma og pappa har gitt meg og brødrene mine.»

Det er ingen  hemmelighet at jeg syntes Petter Northug er en kul fyr som har gjort herrelangrenn veldig artig å følge med på. At det skulle komme ut en bok om han og familien hadde jeg ikke fått med meg før den dagen den ble lansert, og da var jeg ikke sen om å skaffe meg et eksemplar. Dette er faktisk den aller første boken jeg leser om idrettsutøveren.

De aller fleste har fått med seg at det stormer rundt trønderen om dagene, med «trusler» om at han må legge hele COOP -avtalen til side om han skal få gå verdenscup-renn og ikke minst få gå VM i Falun, i hvert fall om en skal stole på det avisene skriver om saken.

Jeg kan nesten ikke unngå å omtale denne boken uten å fortelle min mening om det som skjer rundt  skikongen, men aller først skal jeg gi dere litt informasjon om hva boken handler om.

Aller først får vi et kapittel om fyllekjøringen den 4. mai, om hva som skjedde da og i timene og dagene i etterkant og hvordan skikongen begynte å bygge seg opp igjen etter den dårlige sesongen i fjor hvor sykdom var med på å ødelegge oppkjøringen. Deretter blir vi med tilbake for å ta del i hvordan det hele startet og vi får et godt innblikk i hvordan det var å vokse opp på denne litt avsidesliggende gården Selli i nord-trønderske Framverran hvor barna fra de var ganske så små måtte ta sine tunge tak i gårdsarbeidet.
Vi følger Petter fra han gikk sitt aller første organiserte langrenn bare fem år gammel og fulgte utviklingen hans frem til han ble VM-kongen i Oslo i 2011 bare 25 år gammel, Han har vært innom flere idretter på veien, både langrenn, skihopp, og skiskyting i tillegg til fotball og friidrett.

Tenker han overhodet på noe annet enn arbeidsoppgavene mens han skyver med bena og staker med armene videre langs veien vi ikke lenger kan se? Det lukkede ansiktet røpet ingen  ting, bare intens konsentrasjon. Er det utelukkende det kommanderende overjeg-et han hører i sitt indre, eller greier også stemmer fra fortiden å snike seg inn? Pappas oppmuntrende ord og mammas varme formaninger mens han som guttunge lekte ute på jordene eller rundt husene på Selli, alltid med en eller annen idrettskonkurranse i tankene?

Et lite kapittel var viet gammel familiehistorie helt tilbake i 1846 og frem til John Northug ble født i 1951, og det var meget interessant, i hvert fall for meg som liker historie. Helt fra gammelt av har de ble lært opp og levd med det ubønnhørlige kravet om å yte som best du kan og makter, det være seg i arbeidsliv og familieliv. Generasjonene på Selli gård har alltid bestått av sterke og bestemte menn og sterke og arbeidsomme kvinner. Og denne kulturen finnes på gården den dag i dag.

Etter Petters suksess har livet for hele familien blitt snudd på hodet, faren som tidligere har jobbet ved jordbrukskontoret i Inderøy kommune har måtte se seg nødt til å slutte for å følge opp eldstesønnen samt  de to andre brødrene som begge har fulgt i Petters fotspor. I dag er John Northug styreleder og daglig leder i Petter Northug Holding AS som er firmaet som har inngått avtalen med COOP.

Deler av boken er viet bruddet med landslaget  og det kommer frem at det har vært konflikter mellom partene i flere år før Petter til slutt tok sitt valg våren 2013, for meg kom det frem nye ting i denne boken og det jeg visste fra før ble fremstilt på en litt annen måte enn det har blitt gjort i media tidligere. Det ble enda mer forståelig at han tok det valget han tok.

Det første som slo meg når jeg hørte at det var skrevet en bok om Petter Northug og ikke minst tidspunktet for utgivelsen var at «timingen» ikke var den aller beste, for det blir jo like før han skal prøve å komme til en avtale med Norges skiforbund for den kommende sesongen,hvor VM i Falun naturlig nok er sesongens høydepunkt. Men jeg forstod ganske fort at dette ikke var en bok som var skrevet på bakgrunn av det som skjedde i begynnelsen av mai selv om det naturligvis har blitt tatt med. Boken handler om Petter, men for det meste handler boken om hvordan denne familien  fra en avsidesliggende gård bauter seg frem med sin underdog-mentalitet mot det allerede etablerte. Hvor sterk de fremstår og hvilket mot de har som tør å gå egne veier, men som heller ikke er redd for å søke spisskompetanse når situasjonen krever det.

Det sterke familiesamholdet er en energikrukke som vi alle forsyner oss av.

Petter Northug er en interessant person og han har gjort herrelangrenn artig å se på,  Han tør å være seg selv og er en showman uten like. I boken blir det nevnt flere ganger at Norges skiforbund driver dobbeltmoral, og det kan godt stemme uten at jeg skal gå hardt ut mot dem her. Men det er ikke mange dagene siden at det kom frem på nyhetene at forbundet skal stramme inn reglene for Petter Northug mens andre som også er på privatlag omtrent kan komme og gå som de vil på landslaget. Vel det viser kanskje at det stemmer det som blir sagt i boken. Det må vel være de samme reglene for alle? Det er jo klart at Norges skiforbund vil ha «gull-kalven» sin tilbake for det er ingen tvil at de har gjennom de ni årene PN har vært på landslaget har tjent mye penger, men hva da når utøverne ikke får gjøre ting på sin måte og mangler total motivasjon for å fortsette med idretten om de ikke får gjøre tingene på en måte som fungerer best for dem selv? Jeg tenker at det må bli mer rom for at ikke alt passer for alle og jeg ser ikke problemet med at han satser privat, men likevel går for Norge i sesongen. Dette er vel bare en måte å tvinge ham tilbake til landslaget.

Det skal bli spennende å se hvordan den kommende sesongen blir, og selv om han er sterk mentalt så er han ikke mer enn et menneske han heller,og det er grenser for hva han tåler han også. Den hetsen han har fått i media den siste tiden er ikke fortjent, selv om han gjorde noe han ikke skulle ha gjort. Men jeg tror alle kan være glad for at det tross alt gikk såpass bra som det gikk, det kunne gått så mye verre. Men det kan virke som at enkelte skal svartmale og gjøre situasjonen enda verre enn den faktisk var. Jeg syntes den var ille nok.
Som om han ikke hadde nok fra før så måtte Nye høyder gå til sak også, og det kan godt være at de er berettiget til det, hva vet jeg, men det kan også være at de ikke har gjort jobben sin skikkelig heller.

Jeg håper inderlig at Petter får ro rundt seg for å komme tilbake slik jeg og mange med meg vil se ham, banke svenskene ned i støvlene borte i Falun om noen måneder.

Dette var en meget interessant bok og jeg fikk vite mer enn det jeg gjorde fra før, det virker som en meget sterk og sammensveiset familie, og det skal bli kjekt å se både Petter og brødrene i aksjon i årene som kommer.