Bokanmeldelse: Olivensteinen av Gunn Marit Nisja

Forlag: Juritzen
Tittel: Olivensteinen
Forfatter: Gunn Marit Nisja
Format: Innbundet
Sideantall: 338
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, bokbloggerprisen 2014
Kilde: Leseeksemplar / Tilsendt fra forfatteren

Forfatter

Gunn Marit Nisja er født i 1978 og er fra Gjøra i Sunndal kommune. Hun er utdannet kokk og lærer. Hun bor nå i Modum og jobber som avdelingsleder ved  kunstutstillingene ved Blaafarveverket. Hun gav ut fire diktsamlinger før hun kom ut med sin første roman Naken i Hijab i 2011, i 2013 kom Porselenspiken ut.

Jeg har lest de romanene som forfatteren har gitt ut tidligere og begge falt i smak her hos meg, derfor har jeg gledet meg veldig til at hun skulle komme med ny bok. I Olivensteinen som er første av en serie på tre bøker så tar forfatteren oss med tilbake til Egypt.

I Olivensteinen møter vi personene som holder til i det familiedrevne vertshuset «Tree of Life» og hovedpersonen er den unge jenta Hoda som bor sammen med faren Mo, moren Fatime, og farens gamle tante, Sahar. Hun har to eldre brødre Sayeed og Ahmed men de går på skole i en annen by og er kun hjemme i ferier og høytider.

Dagligstua var vasket og ryddet,der satt de alle på tepper og puter på gulvet, og fatene de spiste fra, skulle settes på et tykt lag avispapir i midten. Tante Sahar, som egentlig var tanten til Hodas far, hadde rullet sammen sovematten sin og flyttet sakene inn på sitt eget rom. Hun overnattet aldri på soverommet om hun ikke måtte, og nevnte ofte hvor unaturlig det var at ikke hele familien sov sammen slik som før i tiden. Men Hodas far ville ikke høre snakk om slike fattigmannsvaner.

Når vi møter Hoda for første gang er hun ti år og er mest opptatt av å leke med  bestevennene Mariam og Hossam. Etter hvert som hun vokser til og blir «gifteklar» så finner faren flere kandidater til henne til tross for at han alltid har lovet henne at når den tid kommer så skal hun få velge selv. Ingen av dem får frem noen spesielle følelser hos Hoda. I forbindelse med at faren prøver å finne en egnet mann til henne leter han etter ny arbeidskraft ettersom Hoda kommer til å flytte ut om ikke så lenge. Den ekstra arbeidskraften er søstrene Mahrousa og Sabrin som kommer for å jobbe og bo hos dem, og dette møte kommer til å forandre alt for familien og ikke minst for Hoda.

Det vi har, kan være lite for mange , men alt for oss.

En annen person vi møter er den norske kulturjournalisten Sigrid Lien som har kommet til Kairo for å finne  hverdagshistorier bak den arabiske våren,hun flytter etterhvert også inn på vertshuset. Hennes tilstedeværelse med i forhold til dem frigjorte syn vil få uante konsekvenser.

Fra en drøm Hoda hadde:
Hun var i en liten båt, den var på vei over Nilen, men tok inn vann. Hun øste og øste, kunne se omrisset av pyramidene mot himmelen, men følte at hun drev stadig lenger vekk fra dem mens båten stadig lå dypere. – Kom over hit! En større båt nærmet seg Hodas, men hun kunne ikke se ansiktet til roeren. – Du har vel med deg hjertet ditt, sa han og snudde seg mot henne. Ulvegliset var ikke ulike babas, men roeren var Anubis, og hun var på vei  til å dømmes til himmel eller helvete. Osiris satt på tronen sin i den store rettsalen, men øynene hans var kalde og døde, han reagerte ikke da hun ba om å få slippe.


Det er alltid spennende å lese om andre kulturer så fjern fra vår egen, og ting vi tar som en selvfølge kan andre bare drømme om. At foreldre skal være med å velge ut ektefelle for barna sine som et ledd i  noe som ligner en forretningsavtale er noe som virker fjernt for oss å gjøre, men dette er ting vi har hørt om og vet skjer i andre kulturer.

Dette var en velskrevet og tankevekkende roman som spenner seg helt fra 1951 og frem til 2014 gjennom ulike fortellerstemmer. Romanen er delt inn i korte kapitler hvor de ulike fortellerstemmene får komme til ordet hver sin gang. Dette kan kanskje høres litt rotete ut, men det er det ikke og det fungerer som bare det. Her får vi blant annet ta del i Fatime sin historie fra før hun møtte Mo, men det er naturligvis Hoda som får aller mest oppmerksomhet i denne romanen.
Noen av personene fikk jeg skikkelig sansen for mens andre ikke, for eksempel Mahrousa, men hvorfor kan jeg ikke si for da røper jeg for mye. Men samtidig så er det vel slik at det er ingen som bare er snille eller bare er slemme eller onde. Med historiske hendelser som bakteppe forteller forfatteren om vanlig dagligliv i Egypt, omskjæring,familiehemmeligheter og forbudte følelser ispedd en lite dose egyptisk mytologi og det hadde jeg skikkelig sansen for.

Det var et godt driv gjennom hele boken og det vises at forfatteren har god kjennskap til kulturen i Egypt, for det fremstår som meget troverdig både historien og karakterene i den.
Noen hadde litt mindre «kjøtt på beina» enn andre men jeg tenker at vi blir bedre kjent etter hvert for jeg har forstått det slik at  det er de samme personene skal være med i de neste bøkene også. Enda en gang har forfatteren klart å formidle en utmerket historie som var både sår og tankevekkende. Jeg gleder meg allerede til neste bok.
Anbefales!

4 kommentarer om “Bokanmeldelse: Olivensteinen av Gunn Marit Nisja

Legg igjen et svar til Sånt som jeg liker Avbryt svar