Forlag: Oktober
Tittel: Camillas lange  netter
Forfatter: Mona Høvring
Format: Ebok
Sideantall: 81
Utgitt: 2013
Utfordring:100+ bøker på 1 år, ebook challenge 2014
Kilde: Lånt på eBokBib

Forfatter

Mona Høvring er født i 1962 og er en norsk forfatter. Hun debuterte i 1998 med IIK!En dialog.Siden har hun skrevet en reke diktsamlinger og noen romaner. Camillas lange netter er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2014.

Boken hørte jeg om for første gang på søndag inne hos Tine, og jeg ble såpass nysgjerrig at jeg gikk rett inn på ebokbib og lastet ned boken med det samme.

Inspirert av Camilla Colletts eget erindringsverk fra 1862, I de lange Nætter, skriver forfatter Mona Høvring om Camillas liv i små og intense fortellinger. Vi får ta del i Camillas oppvekst, begjær og søvnløsheten hun plages av. Noen fortellinger handler om moren, faren og ikke minst broren hennes Henrik Wergeland.

Henrik og Jacobine

Morfar, Henrik Arnold Thaulow, var over førti da han gifta seg med ei seksten år gammal skotsk jente. Jenta her Jacobine Chrysthie. Første gang morfar så Jacobine Chrysthie, var han i midten av tjueåra. Han kom hjem fra ei sjøreise og steig i land i en av byene langs fjorden. På kaia sto ei barnepike med ei lita jente. Jenta smilte til morfar og morfar tok henne mildt på armen og strøyk henne over kinnet. Tenk om han hadde visst at denne ungen skulle bli kona hans. Morfar og mormor var lykkelige sammen. De fikk tretten unger. Mamma. Alette Dorothea, var nest yngst. En gang blei morfar frarøva kunstskattene sine. Han var rasende, han var knust, nekta å stå opp. Først da broren hans blei myrda, kom morfar seg ut av senga.

Johan Sebastian Welhaven

Johan Sebastian og Henrik var erkefiender. Det var en evig feide. Forsoner døden? Vil vi alle klare å tilgi, slik vi sjøl ønsker å bli tilgitt? Henrik og jeg skilte lag i denne striden. Og vi blei aldri forsona igjen.

Jeg har ikke lest om Camilla Collett siden jeg gikk på videregående og det begynner å bli noen år siden så jeg husket egentlig ikke så mye, det eneste var vel at hun var søsteren til Henrik Wergeland.
Dette var en original og fin roman som ga en fin introduksjon til en forfatter som ble født for 200 år siden. Forfatteren skriver denne romanen i et poetisk  og fint språk men jeg ble i likhet med Tine enkelte ganger litt «småfrustrert» over alle a-endingene men sånn er det med enkelte bergensere.

Dette var en roman med få sider men den rommet likevel mye og nok til at jeg følte jeg ble kjent med personen Camilla og fikk lyst til å lese bøkene hennes. Jeg ble også nysgjerrig på forfatteren Mona Høvring så jeg vil gjerne lese mer av henne også i fremtiden.
Det blir spennende å se om det blir nettopp denne som stikker av med prisen i år.