Bokanmeldelse: Miniatyrmakeren av Jessie Burton

Forlag: Pax
Original tittel: The miniaturist
Norsk tittel: Miniatyrmakeren
Forfatter: Jessie Burton
Oversetter: Elisabeth W. Middelthon
Format: Forhåndseksemplar
Sideantall: 362
Utgitt: 2013
Min utgave: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese- eksemplar

Forfatter

Jessie Burton  er født i London i 1982 og er en engelsk skuespiller og forfatter. Hun studerte ved Oxford University og The Central School of Speech and drama. Miniatyrmakeren er hennes debutroman.

EN LOVENDE DEBUT


Boken hørte jeg om for aller første gang i fjor en gang inne hos Bokelskerinnen (Elin), og har ventet lenge på at den skulle komme ut på norsk og det gjør den nå i august måned. Boken har allerede fått mye oppmerksomhet rundt omkring og den er under utgivelse i hele 31 land, og forfatteren regnes allerede som en av årets mest omtalte debutanter.

 Miniatyrmakeren er fortellingen om  den 18 år gamle Nella Oortman som kommer fra landsbygden til Amsterdam for å starte et nytt liv som konen til den mye eldre og rike kjøpmannen Johannes Brandt.
Etter at faren hennes døde og familien fikk mye dårligere råd gikk hun og moren med på et såkalt arrangert ekteskap.
Nella Oortman står på terskelen til sin nye ektemanns hus og løfter og senker dørhammeren formet som en delfin og føler seg beskjemmet over lyden. Ingen kommer, selv om hun er ventet. Tidspunktet er avtalt på forhånd og brev er skrevet; morens brevpapir er så tynt sammenlignet med Brandts kostbare velin. Nei, tenker hun, dette er ingen god velkomst etter den lynraske vielsesseremonien i forrige måned – ingen blomsterkranser, ingen forlovelsesskål, ingen ekteseng. Nella setter den lille kofferten og fugleburet på trappen. Hun vet hun må pynte på dette når hun senere skriver hjem om det; etter at hun er kommet på plass og har fått et værelse, et skrivebord.
Husholdningen i  Gouden Bochr, Herengracht består av mannen hennes Johannes som hun sjelden ser noe til fordi han jobber så mye, enten på arbeidsrommet hjemme, på kontoret eller ute på sine mange reiser. Han er en snill person men Nella vil ha mer kontakt med ham og gjerne i form av at han kommer på nattlige besøk til soveværelse hennes. Svigerinnen Marin virker både reservert og kald ovenfor Nella,og som fortsetter å opptre som husets frue til tross for at det burde være Nella sin rolle. Cornelia, en ung hushjelp som har vokst opp på et barnehjem ikke så langt unna, og som ikke ser ut til å sette noe særlig pris på den nye fruen i huset. Den siste er Otto, en neger og tidligere slave som nå jobber for Johannes.
Nella fikk ikke den mottakelsen hun hadde forventet og oppdaget straks at ting ikke var helt slik som hun hadde sett for seg på forhånd, og hun sliter med å tilpasse seg sin nye situasjon.

….(….) Agnes ler igjen og avbryter Nella- et lett pust, et utåndet mishag. Dette er ingen konversasjon: det er Agnes som sender ut piler og ser dem treffe.

Hun mottar en gedigen bryllupsgave fra Johannes,et stort dukkehus som var en tro kopi av huset de bodde i. Først ble hun veldig skuffet over gaven, men etter hvert satte hun pris på det, og siden huset ikke var møblert så fikk hun i oppgave av Marin om å møblere det. Slik kom hun i kontakt med den meget hemmelighetsfulle miniatyrmakeren.

Figurene hun får viser seg å være kopier av mennesker og dyr i  det originale huset, og det gjør henne både nysgjerrig og mildt sagt overrasket. Etter den første pakken bestemmer hun seg for å ikke bestille mer varer der i fra, men pakkene fortsetter å komme selv om hun har gitt beskjed om at hun ikke lenger ønsker å motta dem. Etter hvert som hun oppdager flere og flere hemmeligheter om både Brandt-familien og de øvrige medlemmene av husholdningen er hun likevel glad for figurene hun får fra miniatyrmakeren for det er som om figurene prøver å fortelle henne noe, advare henne om noe som skal komme til å skje. Dette oppleves både spennende og litt skremmende for den unge kvinnen for hvordan i all verden kan hun forutse hva som kommer til å skje, er hun synsk eller spionerer hun på dem alle sammen?

ENHVER KVINNE ER SIN EGEN LYKKES SMED

Forundret leser Nella setningen to ganger og kjenner en fjærlett sitring i magen. Kvinner skaper ikke noe, og slett ikke sin egen skjebne, tenker hun…..(…) ….Et lite mirakel i tre, men den lille vuggen får Nella til å hive etter pusten. Hun legger den i hånden der den gynger perfekt frem og tilbake, nesten helt av seg selv. 
Dette må være en misforståelse, tenker hun – disse gjenstandene er ment for en annen. Stoler, vugge – kanskje de vanlige tingene en kvinne ville be om en kopi av til huset sitt- men jeg gjorde det ikke.

Handlingen i denne romanen finner sted på en tid som blir beregnet som Amsterdams gullalder, en tid hvor det var blitt anledning til å gjøre seg rik på handelsnæring, og mye av skylden for dette har nok VOC , det nederlandske Ostindiske kompani som Johannes var en del av. Men ennå hadde samfunnet mye å gå på både når det gjaldt like rettigheter mellom kjønnene, mange steder var det ikke tillatt for kvinner å være. Det samme gjaldt for de ulike rasene.

Det skjer mye mer i boken enn det jeg har fortalt her, både grusomme og fascinerende ting, men jeg kan ikke fortelle mer uten å røpe for mye av handlingen og det har jeg ikke lyst til. Det står bak på boken at dette er en roman om kjærlighet,svik,begjær og hevn, og det stemmer at den innehar alle disse ingrediensene men i tillegg så er den også litt magisk. Noe som jeg likte godt, og det passet godt inn i handlingen her og boken ble ikke for eventyraktig av den grunn.

Dette er bilde  av Petronella Oortmans dukkehus slik det står fremstilt på Riksmuseet i Amsterdam den dag i dag og det var dette som inspirerte forfatteren til å skrive boken. Den virkelige Petronella Oortman  (1656- 1716) var en adelskvinne som var kjent for sine kabinett dukkehus og hun var gift med en mann om het John Brandt. Men der stopper altså alle likhetstrekk med denne romanens Petronella Oortman. Jeg prøvde å google meg frem til litt mer informasjon om den virkelige Petronella for jeg kunne tenke meg å vite litt mer om henne, men det var ingen lett oppgave.
Litt artig at en av romanens to Petronella(er) har aner fra Norge og Bergen men dette er nok bare forfatteren sitt påfunn, men artig var det likevel.

Denne boken har et godt og flytende språk som gjør den lettlest. Forfatteren har vært flink til å skape karakterene og de fremstår som troverdige, når det er sagt så skulle jeg kanskje ønske at jeg kom litt mer innpå Nella som person enn det jeg følte at jeg gjorde, det var som om det manglet noe der jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Det er en annen person med som jeg også kunne tenke meg å fått vite mer om, ellers så har forfatteren gjort en god jobb syntes jeg. Miljøskildringene og hvordan forholdene ellers var i samfunnet på den tiden føles riktig. Skildringene av alle de kanalene som omgir byen, arkitektur er detaljert beskrevet.
 Jeg likte boken godt og den er skrevet på en slik måte, med ledetråder man bare måtte finne ut av, så fremstår den som en pageturner. Likevel er jeg ikke bare  begeistret for boken for det er et par ting som jeg ville ha svar på underveis som jeg ikke fikk selv når boken var lest ferdig og det trekker selvfølgelig noe ned.
Men det er ingen tvil om at forfatteren kan skrive og jeg tror at denne boken kommer til å bli godt likt rundt omkring, og jeg er sikker på at vi kommer til å høre mer fra forfatteren i fremtiden og hun skal visst være i gang med en ny bok i følge denne artikkelen.
Jeg anbefaler boken selv om jeg ble litt «misfornøyd» med at jeg ikke fikk svar på alt jeg ville ha svar på. Det kan rett og slett bare være meg som hengte meg opp i det og det er ikke ødeleggende for boken  i så måte og det skal bli spennende å lese flere omtaler etter hvert som de kommer. Er det noen der ute som har lest den så gi gjerne en lyd slik at jeg kan legge inn link.

Andre som har blogget om boken:

Rose Marie

3 kommentarer om “Bokanmeldelse: Miniatyrmakeren av Jessie Burton”

Legg igjen en kommentar