Bokanmeldelse: Våtmarken av Jhumpa Lahiri

Forlag: Gyldendal
Originale tittel: The Lowland
Norsk tittel: Våtmarken
Forfatter: Jhumpa Lahiri
Oversetter: Hilde Rød-Larsen
Format: Innbundet
Sideantall: 393
Utgitt: 2013
Min utgave: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar

Forfatter

Jhumpa Lahiri er født i 1967 i London av indiske foreldre. Hun er oppvokst i New England i USA, og bor nå i Brooklyn. Hun debuterte med novellesamlingen Lidelsenes tolk i 1999 som hun fikk en rekke priser for, Pulitzerprisen, The PEN/ Hemingway Award og The New Yorker Debut of the Year Award. Hun har også skrevet den prisbelønte novellesamlingen  Fremmed jord og romanen  Navnebroren som også er filmatisert.  For The Lowland eller Våtmarken ble hun nominert til Man booker prize og National book award for fiction i 2013.

I romanen Våtmarken møter vi de to jevngamle brødrene, Subhash og Udayan, fra Calcutta,India.
De er med hverandre hele tiden og ofte tar folk feil av dem til tross for at de er ulike av natur. Subhash er en forsiktig type som  liker å holde seg i nærheten av hjemmet og foreldrene mens Udayan forsvinner ut av syne så snart det er en anledning til det.
Subhash begynte på skolen et år senere enn de andre på hans alder fordi han måtte vente til Udayan var gammel nok til å starte, slik at de kunne gå sammen.

Guttene vokser opp og når de går på universitetet så er det en del uroligheter i landet, hvor folk er i opprør mot myndighetene.Brødrene trekkes etterhvert i ulike retninger hvor Udayan interesserte seg i polititkk og ble  medlem av en kommunistisk organisasjon som ble kalt  Naxalitt-bevegelsen og de drev geriljavirksomhet på landsbyen og var inspirert av Mao. Mens Subhash som ikke hadde den samme politiske interessen ble mer og mer overbevist om at han ville reise til USA for å studere videre.

Kanu Sanyal var en av Majumdars disipler og var i trettiårene. Han var en bramin som hadde lært seg stammedialektene. Kanu Sanyal nektet å eie noe. Han viet  seg til de fattige på landsbygda.
Da opptøyene bredte om seg, begynte politiet å patruljere i området. De innførte uoffisielle portforbud og foretok vilkårlige arrestasjoner.


 Etter hvert bestemmer Subhash seg for å dra til USA for å ta en høyere utdanning mens broren Udayan blir igjen i hjemlandet.Vi får et godt innblikk i det nye livet Subhash får i USA hvor han blant annet treffer en noe eldre kvinne han blir forelsket i og innleder et forhold til.
Etter et par år skjer det noe med Udayan i hjemlandet og Subhash må reise tilbake til India hvor han treffer konen til Udayan, Gauri, som bor i samme huset som foreldrene. Subhash tar et valg som fører til at Gauri blir med han tilbake til USA.
Hun får etterhvert en sentral rolle i livet til Subhash, og sammen men også hver for seg tar de noen beslutninger som skal komme til å prege for ikke å si splitte resten av familien for mange tiår og flere generasjoner fremover.

Selv om det meste av handlingen foregår i USA så får vi noen sekvenser og tilbakeblikk fra tilværelsen i Calcutta og vi lærer  Bijoli, guttenes mor litt bedre å kjenne.Det er sårt å lese om tilværelsen hennes og hvordan hun støter vekk den ene sønnen sin. Vi får også et godt innblikk i Gauris liv og grunnen for de utradisjonelle valgene hun tok i ung alder og som naturlig nok preget henne for resten av livet.

Hun  mislyktes i noe alle andre kvinner på jorda gjorde uten å prøve. Det skulle ikke ha vært noen kamp. Selv hennes egen mor, som ikke hadde oppdratt henne selv, hadde vært glad i henne;det hadde det ikke vært noen tvil om. Men Gauri fryktet at hun allerede hadde sunket ned til et sted der det ikke lenger var mulig å svømme opp til Bela og holde fast på henne.

 Før boken avsluttes får vi noen kapitler hvor vi møter de ulike aktørene og de løse trådene blir tråklet sammen. De gjør inntrykk på meg på ulike måter og i ulik grad,og særlig de sekvensene som omhandler Bela, datteren til Gauri, gjorde sterkt inntrykk.

Dette var mitt aller første møte med forfatteren og det er ikke vanskelig å forstå at hun blir nominert til ulike priser for sitt arbeide. Boken er velskrevet og har et godt språk, den går sakte fremover og det veves inn en god del historiske fakta om situasjonen i India og jeg følte jeg lærte mye. Jeg ble ikke umiddelbart fascinert av romanen, det tok en god stund før jeg kom skikkelig inn i den, men når det først løsnet og jeg ble kjent med karakterene så ble jeg veldig fascinert av historien som kan betegnes som en familiekrønike.

Forfatteren beskriver de ulike miljøene godt, både i India og i USA, og ikke minst kontrastene mellom disse. Jeg ble veldig fascinert av beskrivelsen av hvordan livet på landsbygden i India var, med de urolighetene som var og hvordan det påvirket lokalbefolkningen. Personlig kan jeg ikke med min villeste fantasi forstå Gauris valg,men samtidig fremstår hun som en sterk kvinne som gjør alt hun kan for å skape en bedre fremtid for seg selv til tross for at det går på bekostning av de som står henne nær.
Selv om det tok meg lang tid å komme inn i boken så ble dette en fin leseopplevelse om en familie som tar mange uheldige og utradisjonelle valg som får konsekvenser ikke bare for dem selv men for resten av  slekten. Dette ble et møte som gav meg lyst til å lese mer av det forfatteren har å by på,og jeg kommer til å lese det hun har skrevet til nå, og ikke minst novellesamlingene hennes.
 Anbefales om du vil ha deg en litterær reise til både India og USA.

Elida har også lest og skrevet om boken.

Book-trailer

9 kommentarer om “Bokanmeldelse: Våtmarken av Jhumpa Lahiri

  1. Det hørtes ut som en interessant bok. Jeg tenkte først at det kanskje ikke var min stil, men du klarte å overbevise meg om det nok er det like vel 🙂 Jeg liker å lese om land som er meget forskjellige fra oss, og India må absolutt komme på den listen. Boken er notert 🙂 Ønsker deg en fin dag, Beathe!

    Liker

  2. Ja, det er interessant å lese om andre kulturer så fjern fra vår egen, og kanskje det skaper bedre forståelse også. Det blir spennende å høre hvordan den faller i smak hos deg om du skal bestemme seg for å lese den. Ha en fin dag du også,Astrid Terese:-)

    Liker

  3. Fint fristende innlegg om boka, Beathe!
    Jeg har tenkt på men, ikke fått somlet meg til å lese Jhumpa Lahiris bøker. Men jeg har sett og lest flere intervjuer – og hun virker som en spennende dame og forfatter

    Liker

  4. Jeg skulle legge ut et intervju med henne fra youtube men det er ikke alltid jeg klarer å legge det ut, tror det er noe feil hos blogger av og til, jeg skal definitivt lese meg av henne og først ut blir vel en av novellesamlingene.

    Liker

Legg igjen en kommentar