Bokanmeldelse: En mann ved navn Ove av Fredrik Backman

Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: En man som heter Ove
Norsk tittel: En mann ved navn Ove
Forfatter: Fredik Backman
Oversetter: Nina M. Due
Format: Heftet
Sideantall: 323
Utgitt: 2013
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Fredrik Backman eller Carl Fredrik Backman som han heter er født i 1981 og er en svensk blogger, skribent og forfatter. Han debuterte som forfatter med bøkene En mann ved navn Ove og Ting min sønn trenger å vite om verden i 2013. Hans tredje bok Mormor hilser og sier unnskyld er nettopp kommet ut på norsk. Bloggen hans finner du her.

Dette er en bok jeg føler «alle andre» har lest utenom meg, men i februar var det endelig min tur til å lese denne boken som «alle» liker så godt. Den blir ofte litt sammenlignet med Jonas Jonassons bok «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant» det kan ikke jeg uttale meg om for den har jeg ikke lest enda. Derimot var det noen likhetstrekk mellom Ove og Kjell fra boken «Mannen som ikke ville» av Vidar H Andersen.

En mann ved navn Ove handler om den 59 årige litt sære grinebitteren Ove som hver eneste morgen går på en inspeksjonsrunde rundt boligområdet, flytter sykler, kontrollerer kildesorteringen og mye annet. Dette gjør han til tross for at det er flere år siden han ble sparket som styreleder i borettslaget, i det som Ove selv kaller for «det der statskuppet». Ove er av den trauste typen som mener at reglene,de skal man følge.

Han går ned stigen igjen. Legger loftsnøkkelen tilbake på plassen sin bak radiatoren i den lille gangen. «Slappe av litt,» sa de til ham. En masse enogtredveårige jålebukker som jobber med data og ikke drikker vanlig kaffe. Et helt samfunn av folk som ikke kan rygge med tilhenger, og så er det han som får beskjed om at det ikke er bruk for ham lenger. Kan det sies å være rimelig?

Men etter hvert som historien skrider frem så fremstår ikke Ove som noen bitter person i det hele tatt selv om han liker å smelle med kjeften både titt og ofte, men derimot så fremstår han som snill og god på bunn.
En dag er en av de ny innflyttede naboene så uheldig at de rygger på Oves postkasse og dette ble med på å forandre både Ove og hele borettslaget for alltid.

 I tillegg til nå-tiden får vi tilbakeblikk både fra Ove var liten og bodde hjemme hos foreldrene, og i tiden da han traff konen Sonja for mange tiår siden.
Selv om dette først og fremst er en humoristisk bok så er det en alvorlig undertone gjennom hele boken og det er triste ting som skjer underveis som gjør at tårene ikke er langt unna enkelte ganger. Når boken begynner så har konen hans Sonja vært død i et halvt år og det eneste Ove vil er å dø han også, og dette prøver han på gjentatte ganger uten hell for hver gang han prøver så er det en eller annen nabo som trenger hans hjelp og dermed blir selvmordet stadig utsatt.

Herregud, ditt kattekrek. At jeg tar ditt parti når den kjerringa kaster stein på deg, betyr jo faen tørke meg bare at jeg misliker deg litt mindre enn det jævla meheet.
Han vifter med hånda bortover mot huset til denne Anders.
-Og det skal ikke så mye til, kan jeg fortelle deg.
Katten ser ut til å overveie dette nøye. Ove peker mot gangveien.
-Forsvinn!
Katten slikker seg over blodflekkene i pelsen uten det minste stress. Kikker opp på Ove som om de var i forhandlinger og den overveier siste bud. Så reiser den seg langsomt og tusler av gårde og forsvinner rundt hjørnet på boden. Ove blir ikke stående og se etter den. Han går rett inn i huset og smeller igjen døra.

Nå får det jammen være nok. Nå skal Ove dø.

Dette var en lettlest og særdeles morsom bok og jeg flirte meg gjennom store deler av boken, at den også var litt trist gjorde bare boken enda bedre for da fikk den på en måte litt mer dybde,syntes jeg. For meg ble dette en veldig sjarmerende og lun bok, og jeg ser frem til flere bøker fra denne kanten. Noe mer er det vel ikke å si som ikke allerede er sagt av andre som har lest den og dem er det en del av. Denne sjarmbomben av en bok anbefales på det varmeste!

Betraktninger
Ebokhylla mi
Karis bokprat
Gråbekka
Bøker og bokhyller
Bok-karete
Artemisias

8 kommentarer om “Bokanmeldelse: En mann ved navn Ove av Fredrik Backman

  1. Fin anmeldelse, Beathe! Likte boken selv utrolig godt, gråt og lo om en annen:) Gleder meg veldig til å hente neste bok av forfatteren på biblioteket nå til uken. Skal kaste meg over den, den har selvfølgelig sniksrett:) Takk for linken, hyggelig! Ha en herlig helg! Kos deg! Klæm!

    Liker

  2. Flott anmeldelse, Beathe 🙂 Jeg likte også boken veldig godt, selv om humor ikke er min streke side. Så bra likte jeg den at jeg også prøver meg på hun mormoren som hilser, ble nummer 5 i køen, så det er ikke så lenge til jeg får kloa i den. Ha en super lørdagskveld!

    Liker

  3. Enig at dette er en flott omtale. Har planer om å kjøpe denne; har ventet på pocket utgaven. Jeg leste 200 sider av Hundeåringen, Begynnelsen var helt super, men så ble det litt for mye for meg. Men samboeren min lo til siste side og det samme gjorde en kollega av meg som fikk boken av meg.

    Liker

  4. Takk for det,Tone:-) Jeg kjøpte min på Rema 1000 og den er heftet utgave, så den er å få tak i. Ja, det er interessant å se hvor forskjellig vi «leser» bøkene, er spent på «hundreåringen…» men vet ikke helt når det blir. Så mange bøker…..osv..

    Liker

  5. Jeg koste meg også med denne boka. Leste den ferdig på stranda i sommer. Merket ikke myggen engang. Måtte bare lese ferdig 🙂
    Karin B.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.