Bokanmeldelse: Hver morgen kryper jeg opp fra havet av Frøydis Sollid Simonsen

Forlag: Gyldendal
Tittel: Hver morgen kryper jeg opp fra havet
Forfatter: Frøydis Sollid Simonsen
Format: Ebok
Sideantall: 88
Utgitt: 2013
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, Ebookchallenge 2014
Kilde: Lånt på biblioteket /Ebokbib

Forfatter

Frøydis Sollid Simonsen er født i 1986 og oppvokst på Nesodden. Hun bor i dag i København og går på tegneserieskole i Malmö. Hver morgen kryper jeg opp fra havet er hennes debutbok.

EN ORIGINAL LITEN SAK

Dette er en bok det har vært snakket litt om rundt omkring, og da er det ikke fritt for at jeg blir nysgjerrig på hva dette kan være for noe. Jeg fant ut at dette må være en av de mest underfundige bøkene jeg har lest noen gang. Den er litt i samme litterære gate som «Leksikon om lengsel», bare at denne var mer merkelig, på en god måte altså.
Her er det korte og noe lengre tekster hvor vi får presentert en god del fakta om alt fra fotosyntese til pinnedyr.
Men innimellom denne faktateksten kommer det glimt fra Jeg-personen i boken og vi følger henne gjennom forelskelse,brudd og kjærlighetssorg. 
Det var denne blandingen av fakta og glimt fra hennes liv, følelser der og da som var med på å gjøre denne boken så fin.
JEG HAR PRØVD  å rette ryggen i det siste, i offentlige transportmidler som t-banen, bussen, jeg har stått med løftet hode og trukket skulderbladene sammen mot midten, som jeg har lært, i grønnsaksavdelingen på Kiwi, i undertøysavdelingen på Lindex. Jeg har prøvd å «ta plass i verden» foran togtabellene på Oslo S.
Jeg så en sky som lignet en ryggrad, den hang over Torshov. Jeg lurte på om det var min, i og med at jeg mangler en.
I DAG PRØVER JEG  å bare leve på overflaten. Jeg skriver noe på en post-it lapp og kaster den. Leser IKEA-katalogen. Søker opp kattevideoer på nettet.
JORDA OG SOLSYSTEMET oppsto for 4, 5 milliarder år siden. Livet oppsto for 0,7 til 1,1 milliarder år seinere.

Mye har skjedd siden. Mye har skjedd.
og en siste lille smakebit

HVORDAN KAN JEG SE hva jeg selv gjorde og ikke bare hva du gjorde? Hvordan kan jeg finne betydningen av det jeg sa, hvem som hadde rett, når jeg sa det jeg syntes var rett?
Vi vet ikke engang hvordan vår egen galakse, melkeveien, ser ut. Vi vet verken hvor spiralarmene ligger eller hvor mange av dem det faktisk er, det meste er skjult av vår egen posisjon, det faktum at vi er midt inne i den. Som at vi ikke kan se vår egen rygg, vårt eget bakhode eller vår egen oppførsel.

Boken har i tillegg til faktateksten et poetisk språk,jeg fikk lært en del underveis og det blir jo aldri feil, jeg har flirt og ledd en god del også. Men den har noe sårt over seg og til tider var det lett å kjenne seg igjen i hva jeg-personen går gjennom, og det gjorde vel sitt til at jeg likte boken veldig godt. Så om du ikke er redd for rare og underfundige bøker om jeg-personer som tenker veldig mye på det meste her i livet og som er pakket inn i et vakkert poetisk språk så har jeg en mistanke om at dette kan være en bok for deg.
Andre som har lest og blogget om boken:

2 kommentarer om “Bokanmeldelse: Hver morgen kryper jeg opp fra havet av Frøydis Sollid Simonsen”

  2. Har ikke orket å sette meg ut utenfor inngangsdøren (det vil si at jeg ikke har orket å bære ut det lille bordet og stolene der helt enda) og solen har ikke kommet på altanen så jeg har ikke fått smakt solen i dag, men jeg skal ha meg en liten stund på altanen i ettermiddag før jeg fyker avgårde å ser på babyen igjen!

    Liker

Legg igjen en kommentar