Forlag: Silke
Tittel: Nedlagte brudepiker
Forfatter: Karin Bjørset Persen
Format: pdf-fil
Sideantall: 347
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Karin Bjørset Persen er født i 1967 og oppvokst i Trøndelag. Hun har bodd i mange år i Porsanger i Finnmark med mann og tre døtre. Hun jobber som norsklærer.  Hun debuterte med voksenboken Skyggeboksing i 2007 og deretter ga hun ut 2 barnebøker, Eventyrlandet og Leahs historie. I 2012 kom Julebrevpikene ut.

FOR EN HERLIG JENTEGJENG!

Dette er en bok jeg virkelig har gledet meg til å lese lenge og grunnen til det er at jeg likte den forrige boken om Julebrevpikene veldig godt. Gleden var derfor stor da jeg fikk mail fra forlaget med spørsmål om jeg ville ha et forehåndseksemplar av boken allerede i januar. Gjett om jeg ville, flirte meg gjennom den forrige boken og var klar for å treffe damene fra Bjørkvik igjen. Samtidig var jeg litt spent om denne kunne være like morsom som den andre for når du har lest en bok som du har likt veldig godt så er det alltid med en viss spenning du tar fatt på bok nummer to. Det var ingen grunn til «bekymring», denne innfrir som bare det. Før jeg sier noe mer så skal jeg fortelle litt om handlingen i boken.

Trude som er det yngste medlemmet i dameklubben «Frustrerte fruer» skal gifte seg og damene skal forberede både utdrikningslag og bryllup for venninnen. Den vordende bruden har bryllupsnerver lenge før bryllupet og jentene må støtte henne som best de kan.

«Jeg har mest lyst til å avlyse hele greia!Så kan mamma og Mossa planlegge storstilt feiring av sine egne sølvbryllup og gullbryllup eller hva det nå kalles alt sammen. Jeg hadde nesten regnet med at Mossa skulle ta helt av, men at mamma skulle bli fullstendig hysterisk?»
«Trude, da. Det er det første bryllupet for dem begge, så la dem nå bare styre.» Else smiler moderlig uten at det ser ut til å roe ned den vordende bruden.
Trude er vanligvis den mest avbalanserte av oss fruene, men nå gnistrer det i de brungrønne øynene. Når jeg tenker meg om, er det lenge siden Trude har levd opp til sitt kjølige og avbalanserte image.
«Gift deg selv, da vel, hvis du tror at det er så forbannet festlig!»freser hun.

Men det skal vise seg at det er ikke bare bruden de får «problemer» med for under et møte i venninneklubben kommer det frem at kommunen skal legge ned både skolen og barnehagen fra høsten av og damene ser for seg at hele bygden bare kan legges ut for salg når barnefamiliene flytter, da vil også butikken,bilverkstedet og kroa til slutt også forsvinne.
Det kan se ut som det er en Lilja Guttormsen som er på stortinget som står bak kravet om sentralisering av skolene og damene fatter ikke helt hvordan hun kan ha noe med å gjøre hva som skjer i bygden deres.
Men disse damene er ikke redd for å ta en fight og bestemmer seg for å gjøre alt som står i deres makt for å redde bygda, og det er tydelig at her gjelder det blant annet om å få opp folketallet i bygda om så at de må kuppe hele ungkarsfestivalen.

«Vi lenker oss fast utenfor rådhuset i Lakselv. Da kommer vi på TV igjen!» foreslår Helene. «Vi kan ringe Reidar Busknes i God Morgen Norge. Eller Jon Almaas.»
«Og vi kan avertere etter barnefamilier! Bygda er jo forgubbet! Vi må bli mer potente!» mener Else.
«Nemlig!» svarer jeg. «Og tenk på alle ungkarene som går her og vansmekter. Speedo, for eksempel.
 Det er for galt.»
«Demp dere damer!» roper Berit Anna og peker litt diskret mot disken. Galina har fått kunder å ekspedere. «Jeg har en idè! Det er kanskje litt ufint, men jeg kan ikke forstå at Kautokeino skal ha enerett på slike arrangementer. De har allerede både høyskole, gullvasking og uhorvelige mengder vinterturister.»
«Kom til saken,Berit Anna!»avbryter Trude.
Berit Anna lener seg over bordet og hvisker så høyt at hun like godt kunne brukt vanlig stemme:
«Vi stjeler ungkarsfestivalen!Og påskefestivalen! Både Kautokeino og Karasjok har godt av litt konkurranse. Hun ser triumferende på oss andre. Som om hun har funnet løsningen på en eller annen matematisk gåte.


De som står bak trusselen om å legge ned både skoler og barnehager i den lille bygden vet ikke hvilke driftige damer de har fått på nakken, men det får de etter hvert erfare. I tillegg til å prøve å redde bygda har disse damene fullt opp med andre ting som skal gjøres i forbindelse med bryllupet og for ikke å glemme å gjøre Magnhild klar for sydenturen hun skal på med hele familien og i de forberedelsene inngår det selvfølgelig en brazilian waxing, på alle jentene naturlig nok.
Hva er mer naturlig da enn å vise dere et bilde fra en sommer-avslutning meg og mine venninner hadde i klubben vi går i og som det seg hør og bør må man ha kake i en slik anledning.

Dette var en skikkelig humørspreder av en bok og det var en sann fornøyelse å lese. Lettlest og veldig underholdende bok hvor det aldri var langt mellom latteranfallene,det er nesten bare å se på tittelen på boken, Nedlagte brudepiker, det MÅ jo bli en morsom affære av det.
 De sier at andre bok er alltid den vanskelige, men det virker ikke som forfatteren har hatt noe vanskeligheter her for denne var like morsom som den forrige og for de som lurer på hvorfor jeg ikke har nevnt den godeste Jon Almaas enda, ingen grunn til panikk, han er med denne gangen også! Og når vi tilsetter litt Nordlyssex-turisme og swingersrykter og mye annet må det jo bare bli bra! Om Trude blir gift? Den som leser får vite!
Anbefales til dem som vil ha seg en god latter!

Få gjerne med deg Artemisias fine omtale av boken her.