Forlag: Kagge
Tittel: På liv og død – En leges bekjennelser
Forfatter: Wasim Hazid
Format: Innbundet
Sideantall: 223
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 bøker på 1 år, Norsk litteratur – Bokbloggerprisen 2014

Forfatter

Wasim Zahid er født i 1975 i Oslo og er en norsk lege,skribent og blogger.Han er kjent på Twitter som «Twitterlegen». På liv og død-en leges bekjennelser er hans første bok.

På bokens bakside står det skrevet at boken er berørende, engasjert og ærlig om en leges hverdag, og etter å ha lest boken ferdig så må jeg si meg enig i den beskrivelsen.
Wasim Zahid har jobbet i over ti år som lege og i denne boken deler han litt av sin hverdag som lege med oss andre, både på godt og vondt. Av og til er det vanskelige valg som må taes og som lege må man ta gode avgjørelser basert på faglig kompetanse samtidig som man er bundet av økonomiske hensyn. Det kan umulig være en enkel oppgave.

Jeg husker spesielt en situasjon da jeg stod inne på rommet hos en pasient med en langt fremskreden og uhelbredelig kreftsykdom. Hun var i terminal fase. Det hadde gått raskt fra sykdommen ble oppdaget, til hun nå lå for døden. Pårørende hadde ikke fått tilstrekkelig tid til å forsone seg med tanken om at en de elsket skulle bli borte. Kanskje hadde de fortsatt et håp om  at noe kunne gjøres for å redde livet hennes. Da pusten hennes plutselig ble svakere, så mannen hennes raskt opp mot hjelpepleieren som stod ved siden av og spurte med desperasjon i stemmen:

– Hva gjør vi nå? 

Boken starter meget dramatisk på akuttmottaket hvor en pasient kommer inn med hjertestans og det står om liv og død, og om å ta de rette avgjørelsene til rett tid.
Boken hadde korte kapitler hvor vi som leser ble presentert for ulike pasienter med ulike sykdommer, noen alvorlige og med dødelig utfall og andre mindre alvorlige. Samtidig fikk vi et godt innblikk i hvordan legene tenker og resonnerer seg frem til ulike løsninger på utfordringene de står ovenfor. Særlig var det en historie som gjorde ekstra inntrykk på meg og det var historien om Synnøve. En eldre  døende kvinne med tre voksne barn som hun hadde oppdratt alene og det var gripende å lese om de ulike reaksjonene barna hennes fikk når de fikk vite at moren var døende. Det er ikke til å unngå å bli berørt av slike historier.

Et annet tema som jeg fant ekstra interessant blir tatt opp i fortellingen «Et falskt håp», er alternative behandlingsmetoder. Her treffer vi Kristine som blant annet har fibromyalgi som jeg selv er plaget av, og her kjente jeg meg veldig igjen, ikke i alt men i noe av det. Fortvilelsen og følelsen med å ikke bli tatt på alvor kjenner jeg godt til. Husker godt at jeg var hos en lege en gang som sammenlignet smertene mine med apefeller nede i Afrika, da gikk jeg bare ut av kontoret og forlangte å komme  til en annen lege. Så jeg har hatt min runde i helsevesenet oppigjennom og slett ikke alle virker like forståelsesfull som legen bak denne boken.
I dette kapittelet tar de opp dette med blant annen «kronisk borreliose» og langvarig bruk av antibiotika som sees på som alternativ behandling fordi det ikke er tilstrekkelig studie og forskning på om dette faktisk fungerer. Jeg vet at det er mange fibromyalgi-pasienter som tester ut LDN medisin som skal hjelpe og mange sier at de har blitt mye bedre, selv er jeg skeptisk til å putte medisiner i meg og i hvert fall en medisin som leger flest ikke vil skrive ut til pasientene sine, da tenker jeg at det er en grunn for nettopp det. Det er ikke lenge siden at jeg fikk noen provoserende kommentarer fordi jeg var skeptisk til å prøve LDN, og det virket som de mente at da var jeg ikke interessert i å bli bedre om jeg ikke var villig til å prøve. På en side så forstår jeg frustrasjonen og viljen deres til å prøve nesten hva som helst for å få en smertefri hverdag. Dette er vanskelige tema og viktig at det diskuteres og at det er fokus på det.

Et annet tema som ble tatt opp var  folks økende bruk av sosiale medier for å søke både kunnskap og fellesskap med andre pasienter, dette var meget interessant.
Det var mange interessante tema som ble tatt opp men jeg skal ikke gå gjennom alle her for da er jeg redd for at dette blir et meget langt innlegg.

Boken er lettlest og velskrevet med korte kapitler, likevel så brukte jeg litt tid på denne boken for det er ting å fordøye underveis, mange gripende og såre ting som skjer og til tider sterk kost. Ble litt overrasket over meg selv når jeg tok til tårene flere ganger, noen fortellinger gikk rett i hjertet på meg og jeg ble grepet på en måte som jeg ikke hadde trodd på forhånd. Det var både lærerrikt og interessant  å få et innblikk i den viktige jobben som blir utført av leger og annet helsepersonell rundt omkring i det ganske land og jeg skulle nesten ønske at boken hadde vært enda lenger.
Anbefales!