Rosie Thomas er født i Wales i 1947 og heter egentlig  Janey Morris King. Hun er en britisk journalist og forfatter. Hun er en av få forfattere som har vunnet Romantic novel of the Year award to ganger,det var for romanene Sunrise og Iris og Ruby. I tillegg til å være forfatter er hun en ivrig fjellklatrer og har klatret i Alpene og Himalaya.

Boken starter i Irland med at Mair og søskene hennes rydder ut av barndomshjemmet etter at faren døde for kort tid siden, oppe på loftet finner de et vakkert sjal og en gylden hårlokk. Ingen av dem har sett dette før og de konkluderer ganske fort med at dette må ha tilhørt bestemoren fra tiden hvor hun og bestefaren bodde og jobbet nede i Kashmir på 40-tallet. Mair er mellom jobber og er en eventyrlysten person, hun bestemmer seg for å bruke en del av pengene hun har arvet på å reise til India for å finne ut av historien rundt det vakre Kashmirsjalet og den gylne hårlokken.

Tilbake i LEH brukte Mair en dag på å prøve å finne oppsynsmannen som hadde nøklene til den europeiske gravlunden. «Kanskje han kommer tilbake i ettermidag,» spådde en gammel mann som satt på en trapp med vannpipen sin.

Men på ettermiddagen var det ingen gammel mann der, ingen oppsynsmann og ingen nøkler. Mair ble stående frustrert på feil side av gjerdet mens løv lik gylne flak raslet dra trærne og landet på gravsteinene. I Ladakh, hadde hun lært nå, levde man livet i sitt eget tempo. Hun  gikk inn i byen igjen, i den hensikt å gå på kafè for å drikke Chai og legge en plan. 

Deretter blir vi tatt med tilbake til 1941 til India og Kashmir og til ekteparet Nery og Evan Watkins, hvor hun jobber som skolelærer og han som misjonær. De er nygifte og hele fremtiden ligger foran dem. Men etter en abort blir samlivet mellom dem alt annet enn enkelt. En dag blir hun kjent med Myrtle McMinn og mannen hennes Archie når de kommer til misjonsstuen for å overnatte, og for at hun skal komme til hektene igjen og fordi det snart nærmer seg vinter blir det bestemt at Nery skal være med ekteparet  McMinn til Srinagar. De to kvinnene blir gode venninner og etter en liten stund blir de kjent med Caroline Bowen,en ung og nygift kvinne som ikke har det så kjekt i ekteskapet sitt og de tre kvinnene skal komme til å holde sammen i tykt og tynt gjennom flere år.

Rainer bare ristet på hodet. Han bøyde en lang arm og klødde seg i hodet så håret sto rett til værs. «Har jeg noen gang ramset opp for deg de fire lovene som gjelder for scenemagi? Bare si i fra hvis jeg skal det.»

«Nei,jeg tror ikke det. «Nerys måtte le allerede. de hadde alltid slike samtaler, forstilt høytidelig og formelt, men allikevel boblende under overflaten av humor og flørting.

«De fire lovene er,»han telte dem på fingrene,»villedning,forvirring,kamuflasje og simulering. Hvis du for eksempel fortalte publikum at en mugge tilsynelatende full av hvit væske faktisk var melk,ville publikum automatisk tro deg fordi deres kollektive hukommelse ikke ville fortsette å lete. Jeg tror dere tre damer benytter dere av alle fire lovene med hensikt. Som profesjonell beundrer jeg teknikken, men som venn kan jeg ikke hjelpe for at jeg føler meg litt ekskludert.»

Den vemodsfylte anmerkningen han klarte å legge for dagen, fikk Nerys til å le enda mer. «Det er ikke min hemmelighet, så jeg kan ikke dele den,» protesterte hun. 

Vi får gjennom hele romanen vekselvis nåtidens historie hvor Mair nøster opp i trådene om sjalet og hårlokken for deretter å bli tatt med tilbake til 40 -tallet og tiden før og under den andre verdens krig. Det er den gamle historien som er den beste og som gjør mest inntrykk,Nery Watkins fremstår som en meget troverdig figur sammen med de andre karakterene fra den tidsperioden, Mair kom jeg dessverre ikke like mye under huden på som jeg pleier å si uten at jeg klarer å sette fingeren på hva som gjorde det. Det er sterke historier som rulles opp og det er mye dramatikk. Til slutt sammenflettes historiene og da var det nærmest umulig å legge boken fra seg og jeg merket at jeg leste fortere og fortere etter hvert som jeg nærmet meg slutten. Dette er en meget vanskelig bok å skrive om for jeg har ikke lyst til å fortelle for mye men samtidig har jeg lyst til å fortelle nok til at dere får lyst til å lese den, det skjer jo veldig mye her og jeg kan røpe såpass at i begge historiene er det duket for forelskelse,men dette er ikke bare en bok om  kjærlighet mellom kvinne og mann,det er en historie om et sterkt vennskap mellom tre kvinner og kjærlighet til et lite barn.Ingredienser som løgn, svik og forræderi er med å å gjøre historien dramatisk og spennende.

Vi får også et godt innblikk i det kulturhistoriske med tradisjonene knyttet til produksjonen av Pashminsjalene og forfatteren er flink til å skildre miljø og omgivelser og det er ikke vanskelig å se det hele for seg og lysten til å reise både i Nery`s og Mair`s fotspor er stor.Også konflikten mellom Kashmir,India og Pakistan som var under utvikling på 40-tallet var interessant å få med seg. Nå skal det sies at det var litt tungt å komme inn i denne boken og den kunne virke litt langtekkelig til å begynne med, språket er ikke like godt alle steder og enkelte ganger måtte jeg lese opp igjen for å få alt med meg.Om dette skyldes forfatteren eller den som har oversatt boken vet jeg ikke, men for all del,ikke la det skremme deg fra å få med deg denne fascinerende fortellingen for den fortjener å bli hørt og språket kommer seg etter hvert. Dette var den første boken jeg leser av forfatteren og jeg blir gjerne med henne på flere eksotiske reiser.