Bokanmeldelse – Snøbarnet av Eowyn Ivey

Hei

Dette er en bok jeg har siklet etter siden jeg leste om den på en blogg før den kom ut i Norge,jeg var så heldig å få denne tilsendt fra forlaget Pantagruel.

Omtale fra forlaget

ALASKA 1920.

Jack og Mabel har én stor sorg i livet – de har aldri klart å få barn. Savnet har skapt et tomrom i ekteskapet og hverdagen sammen bærer preg av en distanse.

I et forsøk på å begynne et helt nytt liv, flytter de fra Amerikas østkyst til Alaska for å rydde ny jord og vriste en gård ut av ødemarken. Arbeidet er hardt og den lange, mørke vinteren tar på. Men et nytt, gåtefullt bekjentskap blir etter hvert et lyspunkt i deres tilværelse: en liten jente dukker til stadighet opp i skogkanten nær gården. Hun er en sky skapning som alltid har følge med en rev. Med uendelig tålmodighet vinner de to hennes vennskap. Hvem er hun? Er jenta virkelig eller en eventyrskikkelse? Eller – slik de jordnære naboene mener – bare en hallusinasjon, skapt av de to ensomme menneskenes mørketidsdepresjon? For når våren kommer, blir hun borte …

Eowyn Ivey har skrevet en vakker og magisk roman om to mennesker som sliter for å bygge noe nytt og finne fram til hverandre igjen – i det vakre og storslåtte landskapet langt mot nord under midnattssola, der underlige ting kan skje…

Min mening om boken

Etter å ha lest kun begeistrede omtaler på ulike blogger så hadde jeg skyhøye forventinger til denne boken og den innfridde så til de grader!
En eventyrlig bok fra første side,hvor vi møter det aldrende ekteparet Jack og Mabel som har flyttet til Alaska for å starte ett nytt liv på 1920-tallet.Ekteskapet skranter,han jobber ute på jordene fra morgen til kveld,mens hun steller hjemme. Om kveldene sitter de tause og spiser i lag,det eneste de har felles er sorgen,sorgen etter at deres eneste barn var dødfødt og den påfølgende barnløsheten.
En kveld etter de har kommet hjem fra ett middagsbesøk på nabogården begynner det å snø og i ett øyeblikks lekenhet bestemmer de seg for å lage ett snøbarn, en snøjente som de kler med votter og skjerf. Dagen etter er snøjenten forsvunnet….. men i skogholtet dukker det opp en liten jente med samme lue og skjerf som snøjenten de hadde laget kvelden før…kunne det være sant, var hun virkelig levende?
Mange vakre skildringer i denne boken og jeg ble bergtatt,forfatteren skriver på en slik levende måte som gjør at en vil til Alaska på 1920-tallet for å være der når det skjer. Dette er Eowyn Ivey`s debutroman,gleder meg veldig til fortsettelsen.
Skulle ikke forundre meg om denne ligger under mange juletre dette året 😉
Denne boken MÅ leses!!