Tittel:Elskarane mine-Forfatter:Gunnhild Øyehaug-Format:Innbundet-Sideantall:139-Utgitt:2026 Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Kolon forlag
ABSURD OG LEKENT
Jeg liker godt å lese noveller, men uvisst av hvilken grunn har det ikke blitt lest noen i år, før jeg leste denne nye samlingen til Gunnhild Øyehaug. Med Vonde blomar som hun skrev for noen år siden som en av mine favoritt novellesamlinger i det hele, var forventningene skyhøye når jeg ved inngangen til helgen satte i gang lesingen av årets samling som har fått tittelen Elskarane mine. Om du hadde spurt meg om forventningene mine ble innfridd hadde jeg nok svart at Vonde blomar fremdeles er blant favorittene mine og har dessverre ikke fått følge av Elskarane mine.
Samlingen inneholder 15 noveller hvor den første bare er på litt over èn side, men etter den korte stemmeøving(en) var det tid for de to karene som hadde rømt fra fengsel ved å grave en tunell og ville klare seg med det de måtte finne av bær og slikt ute i naturen, melk skulle de få fra kyrne på beitet men så kom de på at hadde kuskrekk begge to og vurderte å fjernmelke en ku. De fikk jobb på en avsidesliggende går ala «Der ingen kunne tru at nokon kunne bu». Novellen heter rett og slett Vi hadde kuskrekk. Deretter møter vi Morild og Solvor som er gift i novellen Sjølvlysande hvor vi også får et dypdykk ned i kjernen av bringebæret. En av mine favoritter i samlingen må være Siste åndedrag hvor vi får en fortelling om hun som sitter i kø utenfor en Marc -Jacobs butikk fordi salget begynner dagen etter. Hun overværer en hendelse og er overbevist om at hun har vært vitne til noe kriminelt. Gjerningsmannen spyttet på henne i det han løp forbi og slik fikk hun både hans pust og den ukrainske mannen han nettopp hadde drept sin pust ned i sine lunger. Og her er Øyehaug veldig morsom for hun skriver; Flykte frå krig og bli drepen likevel og hamne inni lungene hennar! Det var ikkje rett. Vet at dette er veldig absurd men akkurat den sekvensen var utrolig morsom på sin ganske så morbide måte.
I novellen Mamma får jeg en påminnelse om at jeg må kjøpe flere bøker av Thomas Bernhard for Mine priser har jeg ikke.
Novellene er typisk for Øyehaug, det er det ingen tvil om. Det er lekent og helt absurd til tider, og man vet aldri helt hva man får eller hvor man er på vei mens man leser novellene hennes og det er veldig bra. Likevel var det (for) mange av novellene jeg ikke fattet interesse for underveis i lesingen. Jeg gjorde den «tabben» at jeg leste samlingen i to økter, og når jeg kom til de tre siste novellene i samlingen hadde jeg mest lyst til å bare hoppe over deler av fortellingene, noe jeg også gjorde. Jeg la samlingen tilside noen dager og fant den frem igjen i dag for å lese de tre siste novellene på nytt. Det ble litt bedre men ikke nok til å rette opp helhetsinntrykket mitt, for jeg syntes en del av novellene egentlig ble litt….kjedelig? Her tror jeg man med stor fordel kan bruke litt tid på samlingen og ikke lese så mange av novellene ad gangen.
Nå er jeg kanskje litt streng og det er overhodet ikke slik at dette er en dårlig novellesamling, men samtidig hadde jeg kanskje forventet litt mer siden jeg har vært så begeistret for flere av de siste bøkene hennes. Så jeg sitter egentlig litt «småskuffet» tilbake selv om hun også her viser hvor fantastisk bra fantasi hun har. Novellesamlingen er bra men ikke en Øyehaug på sitt aller beste slik jeg ser det. Jeg var heldig å få tilsendt Øyehaugs Samla noveller som kom ut i fjor, den skal jeg finne frem om ikke så lenge for det er på ingen måte slik at jeg er skremt fra å dykke ned i Øyehaugs univers igjen.
NOVELLESAMLINGEN ANBEFALES SELV OM DEN IKKE NÅDDE HELT TIL TOPPS HOS MEG!
Forfatter
Gunnhild Øyehaug er født i 1975 og er en norsk forfatter. Øyehaug er universitetslektor i litteraturvitenskap, og lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun debuterte i 1998 med diktsamlingen Slaven av blåbæret og siden kom det en novellesamling i 2004 som heter Knutar, hennes første roman Vente, Blinke kom i 2008. Etter dette har hun skrevet et filmmanus, flere novellesamlinger,essaysamlinger, skuespill og romaner. Øyehaug har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap.
HILSEN BEATHE
