Tittel:Den svake viljen-en kjærlighetshistorie -Forfatter: Per Schreiner-Format:Innbundet-Sideantall:179-Utgitt:2026-Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra Tiden norsk forlag

LAVMÆLT PORTRETT AV EN ENSOM MANN

Det er ingen hemmelighet at jeg er en stor fan av bøkene til Schreiner og har selvsagt fått med meg (nesten) alt han har skrevet. I helgen var det endelig Schreiner-time igjen når leste jeg hans nyeste roman, Den svake viljen- en kjærlighetshistorie, en aldeles nydelig og lavmælt roman om ensomhet og om det å ikke få ting helt til her i livet. Og som alltid med Schreiner- det ble en lesefest denne gangen også!

Schreiner har en unik evne til å fortelle mye med få ord og de aller fleste romanene hans er forholdsvis korte, men rommer likevel veldig mye. Der hvor fjorårets roman strakk seg over 200 år så strekker årets roman seg over èn enkelt dag i en ikke navngitt hovedpersons liv.

Romanens hovedperson og jeg-forteller er en mann i slutten av førtiårene som lever et ganske så isolert liv i farmorens leilighet i Oslo. Han er delvis ufør etter en arbeidsulykke og har et heller lite sosialt nettverk.
Farmoren vet ikke at han bor i leilligheten hennes, selv er hun på gamlehjem og tror at barnebarnet kun er innom for å stelle med plantene til hun kommer hjem igjen.
Når romanen begynner holder han på å gjøre seg klar til å gå i begravelse til Jan, en nabo og venn, som han delvis hadde kranglet med like før han døde. For å spe på den halve uføretrygden hadde han sammen med Jan drevet og plyndret boder i bygårdene rundt om i Oslo, men siden Jan var den som organiserte det meste fikk han også mest når tingene de tok ble omgjort til penger. Noe jeg-fortelleren ikke alltid var like fornøyd med.

På vei til begravelsen og under selve bisettelsen forsøker jeg-fortelleren å forestille seg minnetalen han selv en gang skal få, men får det ikke helt til. I stedet begynner han å tenke tilbake på livet sitt og hvor mislykket det egentlig er. Vi får høre litt om oppveksten hans og familiesituasjonen. Han har flere avbrutte kjærlighetsforhold bak seg, dårlig økonomi siden han kun får halv uføretrygd, samtidig orker han ikke ta opp kampen med Nav om å få innvilget full ufør.

Det kom et lyspunkt inn i livet hans når han traff Wenche eller Venke som han insisterer på å kalle henne. I relasjonen med henne får han et godt innblikk i hvordan livet kan fortone seg «for den andre halvdelen» av befolkningen, samtidig som han blir veldig oppmerksom på hva andre får til og oppnår mens han selv kommer til kort med det meste. Som at hun eier leiligheten selv mens han bor i farmorens leilighet som han ikke hadde hatt råd til å kjøpe selv om han skulle ha mottatt noe arv. Mange ulikheter til tross, det hindrer ikke jeg-fortelleren i å drømme og se for seg en noe annerledes fremtid etter at han kom sammen med Venke. Endelig fikk han en slags retning i livet.
Men som så mye annet i jeg-fortellerens liv så glipper også den muligheten for ham når Venke begynner å trekke seg unna.

På mange måter tenker jeg at denne romanen speiler ulikheter som finnes i det norske samfunnet hvor noen grupper av ulike grunner havner litt på utkanten. Dette vises veldig godt gjennom romanens jeg-forteller men også gjennom noen av dem han møter på sin vei. Det finnes mange som jeg-fortelleren der ute, som kanskje ikke føler seg som et helt menneske siden man mangler både retning og tildels også vilje til å gjøre det beste ut av situasjonen man er i. Dette illustrerer Schreiner veldig godt med å ikke gi hovedpersonen navn men samtidig nevnes det at farmoren heter Ragnhild Andresen, og man kan anta at de har samme etternavn. Så litt anonym, men ikke helt. På mange måter lever han litt halveis, han møter folk men klarer ikke å opprettholde relasjonen til de han møter og her tenker jeg at sosial kompentanse eller snarere mangelen på sådan er medvirkende årsak til det. Det oppstår ofte veldig kleine situasjoner hvor hans utilstrekkelighet kommer veldig godt til syne og disse sekvensene er Schreiner veldig god til å beskrive.
Selv om jeg-fortelleren innimellom prøver å gjøre noe med livet sitt, så har ting en tendens til å falle tilbake til det samme. Og da kommer vi inn på det romanens tittel henspeiler på,om at viljen, i lengden, kanskje ikke er sterk nok. Jeg vet ikke om det er så «enkelt» for alle, det er mye som kan spille inn og det er ikke alltid det nytter «å bare ta seg sammen.»

Schreiner skriver som alltid veldig godt, språket er nøkternt og ispedd en noe underfundig humor som gjorde at jeg satt og flirte godt gjennom flere sekvenser av boken. Som når han skal beskrive en dame han har sett i heisen som tydeligvis har gjennomgått flere plastiske operasjoner. I valget mellom å se ut som 55 eller en underlig 45- åring, valgte hun det siste. Eller når han skal beskrive trappeoppgangen og mener bestemt at den lukter mye bedre etter at Jan døde. Morsomt eller kanskje heller litt tragikomisk blir det når han begynner å stalke ekskjæresten sin.

Atter en gang er jeg i full beundring av hva Per Schreiner får til i bøkene sine. Dette var en aldeles nydelig og vakker roman i klassisk Schreinersk stil.
Det skjer i grunnen lite på det ytre plan og kan kanskje fremstå noe triviell men romanens anliggende ligger i detaljer og utvalgte setninger. For meg som elsker romaner med lite ytre handling var dette en skikkelig innertier.
Har du ikke stiftet bekjentskap med forfatterskapet ennå, så kan jeg glede deg med å si at du har veldig mye godt lesestoff i vente. Jeg-fortelleren kommer til å være med meg en god stund fremover for man kan ikke unngå å bli glad i han her.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Forfatter

Per Schreiner er født i 1965 og er en norsk dramatiker og forfatter. Han har skrevet for radio,tv,film og scene. Blant annet er han èn av forfatterne bak tv-serien Kampen for tilværelsen (2014/2015)  Kanskje aller mest kjent er han for manuset til filmen Den brysomme mannen som han blant annet mottok Amandaprisen for i 2006.
Han debuterte som forfatter med novellesamlingen Min fars fem bad og andre fortellinger i 2015 og har siden da gitt ut en bok hvert eneste år med unntak av 2024. Den svake viljen (2026) er forfatterens tiende roman.

HILSEN BEATHE