Original tittel:The joy of small things-Forfatter:Hannah Jane Parkinson-Oversetter:Roger Ødegaard-Format:Heftet-Sideantall:245-Utgitt:2021-Min utgave:2024-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Pangolin forlag

VARMT OM DE SMÅ GLEDER I LIVET!

For noen måneder siden fikk jeg tilsendt en bokpakke fra Pangolin forlag og inni der lå blant annet boken jeg skal skrive om nå. Gleden ved de små ting av Hannah Jane Parkinson bygger på spalten med samme navn forfatteren har i den britiske avisen The Guardian. Boken inneholder 108 ganske korte individuelle tekster om stort og smått, og jeg har kost meg med denne de siste par månedene. Dette er ikke en bok du nødvendigvis leser fra perm til perm i èn «setting», men heller en du finner frem og leser et par tekster av før du legger den fra deg igjen. Jeg gjorde den «tabben» at jeg leste de hundre siste sidene nærmest i ett og da føltes de noe gjentagende og tekstene «fløt litt sammen». Så om du skal lese denne vil jeg absolutt anbefale å lese litt om gangen.

Her finner man tekster om fotball, kultur og politikk, og ikke minst gleden ved å ha på nytt sengesett. Akkurat dèt er en luksus jeg unner meg hver eneste uke for det er så herlig å legge seg i helt rent sengetøy. Hun snakker også om mental helse og legger ikke skjul på at hun selv sliter litt innimellom, samtidig syntes jeg ikke hun dveler så mye ved det men heller bruker sine egne erfaringer for å få frem visse elementer i noen av tekstene.
Gleden ved å fikse og ordne noe, samt binge tv-serier eller gi opp en bok underveis finner du også små tekster om.

Denne boken er en fin påminnelse om at det finnes veldig mye glede og godhet der ute i verden, selv om man må innse at man lever i en mildt sagt turbulent og usikker tid.
Og selv om det ofte er de små gleder vi får presentert her så vil de tilsammen utgjøre en veldig forskjell, vi kan alle sammen finne mer glede i de tingene som har en tendens til å gå litt ubemerket hen i hverdagen. Kanskje det blir enda mer viktig i tiden vi lever i.

Her må jeg bare få skyte inn at jeg har blitt fotballfan det siste året og heier på det samme laget som forfatteren, nemlig Liverpool.
Grunnen til at jeg nevner dette er de mange videosnuttene jeg har sett om europeiske fans som har inntatt USA nå under VM og ikke minst hvordan fansen på tvers av nasjoner og lag de heier på, feirer fotballen og bare koser seg. Det er et skikkelig samhold og en felles kjærlighet til fotballen og jeg skal ikke komme inn på den norske fansens ROING overalt hvor de går…. eller ror da.
På den ene av videoene ser man èn Senegal fan omringet av norske supportere og sammen heier de på Senegal (etter at Norge slo de 3-2 vel og merke men her henger vi oss ikke opp i detaljer.)
Jeg følger en del amerikanske Youtubere og de har selvsagt fått med seg den europeiske fansen som tar over byene deres og felles for dem er at de elsker det. Og flere nevner at den amerikanske befolkningen trengte dette nå, gitt verdens endrede syn på USA og dens befolkning under president Trump. Det tror jeg også og derfor er det gledelig å se at det virker som de tilreisende koser seg og at lokalbefolkningen setter pris på de som for et par uker setter byen deres litt på hodet. Jeg tror den gjengse amerikaner hadde behov for den vitamininnsprøytingen.

Jeg skal på ingen måte gå nærmere inn på de 108 tekstene,da er det tross alt vært bedre om dere leser boken selv. Men jeg vil likevel nevne et par av dem, for eksempel den teksten som heter bruktbøker. Der forteller Parkinson at hun en gang fikk tak i en førsteutgave av Sylvia Plaths diktsamling Crossing til water og når hun kom til diktet som het «A life» lå det en død, flatklemt flue på siden og det er bare et lite eksempel på ironien som er å finne i flere av tekstene hennes. Forfatteren elsker brukte bøker, selv er jeg en som helst skal ha nye og innbundne utgaver. Men jeg har kjøpt flere brukte bøker, og akkurat nå ser jeg etter de innbundne utgavene av Min kamp-bøkene til Karl Ove Knausgård, hvor jeg snart er i havn med hele serien. Likevel tenker jeg at forfatteren har et godt poeng når hun avslutter teksten slik:Handler du brukt, kan du ende opp med en bok som har forandret noens liv. Og kanskje vil den boka endre ditt liv. Kanskje glemmer du den igjen et sted, og så ender den opp med å forandre noen andres liv. Eller så hater de den kanskje. Sånn er det med en bruktbok: Du får to historier i èn.

En annen tekst heter Gode gjerninger og de fleste av oss syntes sikkert det er fint å kunne gi et medmenneske en hjelpende hånd, så også Parkinson. En gang hun satt i parken og leste kom det en eldre kvinne bort til henne og spurte om hun kunne hjelpe henne med å få noen varer i hus. Hun strålte opp og sa seg selvsagt villig til å hjelpe den eldre kvinnen. Det viste seg ganske snart at hun ikke bare ville ha hjelp til å få varene i hus, Parkinson skulle hjelpe henne å handle dem inn også, i tillegg til å bære dem hjem for henne- noe den eldre kvinnen mente skulle gå veldig bra siden det ikke engang var to kilometer dit. På toppen av det hele bodde hun i toppetasjen i blokken og Parkinson brukte hele ettermiddagen på dette. Vel, det er ikke alltid at gode gjerninger er så uselviske som de gjerne skal være. Her ble hun i stedet utnyttet og kanskje det gjorde noe med den gode følelsen man gjerne sitter med når man har gjort en god gjerning, å føle seg utnyttet derimot er ikke en god følelse.

Dette var to eksempler på hva disse tekstene har å by på og jeg har selvsagt ikke vært innom en brøkdel i dette innlegget. Parkinson har et lettfattelig og godt språk, hun skriver med en lunhet og en god porsjon ironi og humor. Jeg kan godt forstå at spalten hennes er godt likt. Hun er innom mental helse i flere av tekstene sine, jeg har valgt å ikke fokusere på de direkte i dette innlegget. Tekstene hennes viser oss hvor viktig det er med disse såkalte små gledene som betyr så mye.
Jeg tenker at noe av det forfatteren vil sette søkelyset på i denne boken er at vi ofte blir fanget i en slags helthetstenking, vi blir endelig lykkelig når vi får den og den jobben, kan kjøpe den og den bilen, eller det og det huset. At man i sin iver etter å tenke på det som ligger litt lenger fremme, glemmer man å leve her og nå. Jeg tenker at alle har godt av å stoppe opp og bare nyte det man har, nyte livet, finne de små tingene som gir oss glede og ikke hele tiden jage etter noe der lenger fremme. Livet er nå!

BOKEN ANBEFALES VARMT!

Anita har skrevet noen ord om boken og hennes innlegg kan du lese her.

Forfatter

Hannah Jane Parkinson er født i 1989 og er en britisk forfatter og spaltist i den britiske avisen The Guardian. Boken som på engelsk bærer tittelen The Joy of small things kom ut i 2021 og er forfatterens første bok.

HILSEN BEATHE