Original tittel:Cadàver Exquisito-Norsk tittel: Kjøtt snakker ikke-Forfatter:Augustina Bazterrica-Oversetter: Kristina Lado Solum, MNO-Format:Innbundet-Sideantall:221-utgitt:2017-Min utgave:2025-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Press forlag

KVALMENDE PAGETURNER

Det var noe med det groteske coveret som appellerte til meg når forlaget la ut et innlegg om boken på instagram for en liten stund siden og det tok ikke mange dagene før et eksemplar fant veien til postkassen min. Det ble en mildt sagt krevende leseopplevelse for dette er noe av det mest makabre,groteske og kvalmende jeg har lest på lenge, så jeg hadde ikke annet valg enn å lese den i små bolker. Samtidig var den skrevet på en slik måte at jeg hele tiden hadde lyst til å lese mer for å vite hva som skjedde videre,men jeg holdt meg til mine tilmålte sider pr dag og kom i mål med kropp og sjel sånn noenlunde i behold. Dette var heftige saker altså! Ble ferdig med boken for en halv uke siden og først nå orker jeg å fortelle om det jeg leste.

Kort fortalt så handler det om at et virus bredte seg over hele verden og smittet alle dyr, både matdyr og kjæledyr. Med det til følge at alle dyrene måtte avlives fordi kjøttet var giftig. Menneskers behov for å spise kjøtt til middag lot seg ikke stoppe av det totale fraværet av dyrekjøtt, så myndighetene verden over satte i gang ekstraordinære tiltak og «spesialkjøtt», det vil si menneskekjøtt ble lovlig.
Til å begynne med gikk folk løs på forsvarsløse og svake mennesker, men så satte myndighetene i gang med produksjon av menneskekjøtt i mer systematiske former,hvor de utførte helsekontroller og avlet opp enheter som hunnene og hannene ble kalt. De ble rett og slett dehumanisert,brennemerket og satt i bur helt naken. De fikk tungebåndene kuttet over slik at de ikke kunne snakke.

Vi følger hovedpersonen Marcos som jobber med avl og gjennom hans øyne får vi som lesere ta del i det som foregår på oppdrettsanleggene,slakteriene og på laboratoriet. Han er i en dyp sorg når vi først møter ham fordi han og konen Cecilia har mistet sin lille sønn i krybbedød, og konen har reist bort for å takle sin store sorg.

En dag får Marcos et levende eksemplar av en hunn av ypperste kvalitet i gave og aller først har han henne bundet fast ute på låven. Han er litt usikker på hva han skal gjøre med henne, men travle tider gjør at det tar lenger tid før han bestemmer seg for hva han skal gjøre. Og etter hvert som tiden går, begynner han å se menneskelige trekk ved henne…

Jeg tror jeg stopper der for jeg vil ikke røpe mer fra handlingen og jeg skal ikke på noen måte utbrodere noe fra boken når det gjelder slakting og måten disse enhetene ble behandlet på. Jeg har likevel lyst til å dele de aller første linjene fra boken. Halvt storfeslakt. Bedøvelseshammer. Slakterlinje. Spraydusj. Disse ordene hamerer løs inni hodet på ham. De ødelegger ham. Men det er ikke bare ordene. Det er blodet,den stinne lukten,maskineriet,prosessen, fraværet av tanker. De dukker opp midt på natta, når garden er på sitt laveste. Han våkner, gjennomsvett, for han vet at det han har i vente på kjøleanlegget er slaktearbeid, og at det som blir slaktet, er mennesker.

Det er en ganske heftig start og det blir stadig verre. Innimellom alt det grusomme og rystende får vi ta del i Marcos sorg over å miste sønnen sin, og hvordan han og konen sklir fra hverandre når de bearbeider sorgen hver for seg. Det slo meg mens jeg leste at den behandlingen disse stakkers menneskene fikk, sikkert ikke er så langt unna virkeligheten for hvordan husdyrene i det moderne landbruket blir behandlet og det er helt forferdelig å tenke på. Og kanskje er boken ment som en kritikk til bransjen som ser på dyrene som produkter og ikke individer.
Boken som på engelsk bærer tittelen, Tender is the flesh,er visst en skikkelig snakkis på booktok, jeg har ikke sjekket dette selv siden jeg har pause fra SoMe akkurat nå. Men skal selvsagt sjekke dette når jeg er «online» igjen. Der skal mange ha blitt skikkelig provosert av slutten, og det er de slett ikke alene om, for den ble jeg skikkelig provosert av også. Jeg skal selvsagt ikke røpe det her, for den som leser får vite. Men jeg kan røpe så pass at det var like før boken gikk i veggen for jeg ble fly forbanna for å si det mildt.

Forfatteren har et godt og enkelt språk, og det er korthugd, noe som passer fint til de mange groteske beskrivelsene hun kommer med. Boken har ikke fått meg til å bli vegetarianer selv om jeg har begynt å tenke litt over egne kjøttvaner. Dette ble nesten som en skikkelig mørk påskekrim i en noe thrilleraktig stil.
Jeg kan ikke snakke om denne boken uten å nevne det utrolig kule coveret og den blodrøde kanten på sidene, som passer veldig godt til innholdet. Jeg likte boken veldig godt og jeg ble skikkelig provosert underveis i lesingen, jeg tror dette er en bok de aller fleste blir berørt av på en eller annen måte. Og et av spørsmålene som dukker opp underveis, er om man kunne spist menneskekjøtt om situasjonen «krevde» det, jeg tror svaret mitt er nei. Hadde jeg strandet et sted hvor det å spise andre mennesker var eneste utvei for å overleve, hadde jeg nok strøket med. Og om det er slik at det ble slutt på tilgangen av dyrekjøtt hadde nok tiden vært inne for å bli vegetarianer, ikke å spise andre mennesker. Om pipen hadde fått en annen lyd om dette faktisk ble virkelighet vet jeg ikke men jeg tror at for de aller fleste sitter det langt inne og skulle spise andre mennesker, og akkurat det håper ikke endrer seg. Karakterene i boken ble overraskende fort «komfortabel» med å spise menneskekjøtt, men det var sikkert noe av det forfatteren ville ha frem med boken. Forfatteren har skrevet flere bøker og jeg håper at flere av bøkene hennes blir oversatt til norsk for dette forfatterskapet ble jeg litt nysgjerrig på.

ROMANEN ANBEFALES STERKT!

Forfatter

Augustina Bazterrica er født i 1974 og er en argentinsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2013 med romanen som på originalspråket bærer tittelen Matar a la niña og har etter dette skrevet flere romaner og novellesamlinger. Hun har fått flere priser for sitt arbeide. Kjøtt snakker ikke kom ut i 2017 og har blitt lagt merke til over store deler av verden.

HILSEN BEATHE