Original tittel:Offenses-Norsk tittel:Misgjerninger-Forfatter:Constanse Debrè-Oversetter:Gøril Eldøen-Format:Innbundet-Sideantall:105-Utgitt:2023-Min utgave: 2025-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Bonnier forlag

EN VELSKREVET SOSIOLOGISK FABEL

Jeg var heldig å stifte bekjentskap med den franske forfatteren Constance Debrè i fjor når jeg leste den autofiktive romanen Love me tender hvor hun fortalte om sin egen skilsmisse, kampen for å få samværsrett med den lille sønnen, og at hun forlot en godt betalt jobb som advokat for å få tid til skriving. En meget sterk beretning som jeg anbefaler på det sterkeste om du ikke allerede har lest den.
I sin nye roman som på norsk har fått tittelen Misgjerninger har hun lagt det autofiktive litt til side og vi får en noe «true crime»-aktig roman i stedet, det sier jeg fordi romanen skal være noe løselig basert på en hendelse som har funnet sted i Franrike der en ung mann myrdet den gamle naboen sin for penger.

Denne korte romanen begynner med forbrytelsen og vi som lesere får en utførlig beskrivelse av leiligheten før fortelleren konsentrerer seg om den gamle kvinnen som ligger i en blodpøl på gulvet og som han drepte med ti knivstikk for å få tilgang til det lille hun hadde av penger for å betale en narkogjeld på 450 euro.
Han er 19 år gammel, bor i leiligheten rett over den gamle kvinnen sammen med stefaren, kjæresten og den tre år gamle datteren sin. Egentlig skulle han ta med seg kjæresten og den lille datteren å bare stikke av,men han kunne ikke reise før han hadde betalt gjelden sin, kunne ikke la moren og lillebroren sitte igjen med den byrden, enda det var lillebroren som hadde stjålet «stæsjet» og fått ham i denne situasjonen i utgangspunktet. Etter drapet gikk han opp til seg selv, og ventet på at politiet skulla ta ham og andre del av romanen går for det meste for seg i rettsalen.
Her kommer det frem at gjerningsmannen kommer fra fattige kår og har hatt en veldig tøff oppvekst med foreldre som ruset seg. Og selv om forfatteren har valgt ham til en allvitende forteller så opplever jeg likevel ikke at hun på noen måte romantiserer det han har gjort eller unnskylder ham på noe vis.
Vi får også høre den gamle damens historie og det viser seg at hun ikke har hatt det så enkelt i livet hun heller,hun fødte tre barn, to av dem døde, den eneste sønnen hennes bodde i samme gate men besøkte henne aldri, han var møkka lei av å hjelpe moren. Den unge mannen som til slutt drepte henne, hjalp henne med ærender flere ganger i uken, og han var den eneste i rettsalen som snakket om godheten hennes. Hun hadde ikke all verdens med penger hun heller og på mange måter tilhørte de det samme klassesamfunnet. Og da kommer vi inn på det jeg tenker forfatteren vil med boken for hvordan kan det ha seg at en går til det skritt å ta livet av en annen person for et relativt lite utbytte mens andre ikke gjør det? Forfatteren stiller oss både moralske og politiske spørsmål om grensen mellom det gode og det vonde.
Her foreslår forfatteren at de aller fleste av oss kan være i stand til å utføre voldeligheter men at sosioøkonomiske «buffere» reduserer sjansen for at de fleste av oss faktisk begår vold mot andre,mens sjansene er større hos de som ikke har denne «bufferen» og blir viet et liv som veksler mellom forbrytelser og straff.
Gjerningmannen har en noe kald og ufølsom holdning til det franske rettsystemet som virker å være mer fokusert på straff enn på rehabilitering. Det er kanskje ikke så rart for den sakkyndige,psykiateren, en mann som har studert og spesialisert seg på menneskesinnet sa rett ut at han er en ubetydelig person, en som ikke har noen verdi i samfunnet. Heller ikke dommerne ser ut til å legge vekt på menneskeligheten hans da de er mer interessert i den vonde og monstrøse siden ved ham. Han skal selvsagt dømmes for det grusomme han har gjort og han er på ingen måter uskyldig. Samtidig som han er en gjerningsmann som knivstakk en åtti år gammel kvinne, er han til en viss grad også et offer for det samfunnet han er en del av. I boken kommer Debrè med mange gode og filosofiske betraktninger og stiller spørsmål om hva som egentlig er mest perverst-våre synder eller våre rettsystemer?

Det er nesten en uke side boken ble lest ferdig og fremdeles sitter den godt i. Debrè skriver veldig godt og begynnelsen av denne boken er skrevet i en febril, kraftfull og insisterende prosa. Det er interessante betraktninger hun gjør seg og etter det jeg forstår er det ikke første gangen hun kritiserer de privilegerte i samfunnet og som hun selv har vært en del av siden hun er født inn i et velkjent fransk familiedynasti og en av bestefedrene hennes var president.
Selv om hun har gitt gjerningsmannen ordet her så føler jeg ikke at hun unnskylder ham, men mer konstaterer ting slik hun oppfatter at de er. Som advokat gjennom mange år er hun godt kjent med det franske rettsystemet og vet hva det står for. At man dømmer og ser kun den monstrøse siden ved en gjerningsmann er det nok veldig lett for at man gjør, selv om jeg ser hva forfatteren prøver på i denne romanen, at man skal se litt forbi det ytterste skallet og se mennesket bak, selv om det står tiltalt for drapet på en forsvarsløs gammel dame.
Debrè får sagt mye med få ord, det er ikke alle som har den unike evnen og etter to leste bøker seiler forfatteren opp som en av mine franske favoritter. Hva er det med disse franske damene som fascinerer slik? Jeg vet at hun har skrevet to romaner til og måtte de bli oversatt til norsk snart for jeg kjenner jeg vil ha litt mer.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Forfatter

Constance Debrè er født i 1972 og oppvokst i Paris. Hun er en fransk advokat og forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2004 med boken som på fransk bærer tittelen Un peu là, beaucoup ailleurs, hun har siden den gang skrevet fem bøker hvorav fire av dem er romaner. Flere av bøkene hennes er såkalt autofiksjon og forfatteren fikk sitt internasjonale gjennombrudd med  Love me tender og Misgjerninger er forfatterens andre roman oversatt til norsk.

HILSEN BEATHE