Tittel: A thousand mornings Forfatter: Mary Oliver-Format: Heftet-Sideantall:96- Utgitt: 2012-Min utgave:2018-Forlag: Corsair-Kilde: Kjøpt
NYDELIG OG SÅRT
Like før jul kom jeg over denne diktsamlingen inne på en av kontoene jeg følger på instagram, og Siri, som eier kontoen fortalte at dette var den første og eneste diktboken hun noengang hadde kjøpt og hun leser i den titt og ofte. Hun er ikke en ihuga diktleser viser det seg, men noe med det hun skrev fikk meg til å kjøpe denne lille flisen av en bok, og det angrer jeg ikke på for dette var veldig bra. Den amerikanske poeten fikk Goodreads Choice Awards for diktboken samme året som den kom ut, og hun har fått både Pulitzerprisen og National Book Award for sitt arbeide, for å nevne noe. Det er lenge siden jeg har lest dikt som er så såre og vakre, og så full av sorg og lengsler som det denne var, jeg skal definitivt lese mer av henne. Selv om det var ganske så tilgjengelige dikt å lese på engelsk hadde jeg håpet at noen fanget opp denne poeten og oversetter bøkene hennes, det er et hav å ta av.
Mary Oliver hentet mye inspirasjon fra naturen og hun tilbrakte tid på tur enten i skogen eller langs stranden. Og i åpningsdiktet er den aldrende kvinnen en tur på stranden og ser utover havet, det er nydelig men har også en slags sårhet over seg.
I GO DOWN TO THE SHORE
I go down to the shore in the morning
and depending on the hour the waves
are rolling in or moving out,
and I say, oh,I am miserable,
what shall-
What should I do? And the sea says
in its lovely voice:
Excuse me, I have work to do.
Mange av diktene tar for seg en aldrende person som ser tilbake på livet sitt, om sorg og lengsler etter noen man har mistet, og om hvordan verden og at livet går videre til tross for tap man har lidd. Etter det jeg har forstått skrev Oliver mange av disse diktene etter at hun mistet sin kjære Molly Malone Cook, hennes partner gjennom over 40 år.
Det handler også om viktigheten av å leve så lenge man faktisk er her, selv om livet ikke alltid farer like bra med deg. Og i diktet THE GARDENER stiller hun seg spørsmål om nettopp dette. Have I lived enough? Have I loved enough? Have I considered Right action enough, have I come to any conclusion? Have I experienced happiness with sufficient gratitude?
Mange av diktene hadde noe meditativt over seg og jeg merket at pulsen senket seg mens jeg leste. Men så kom det et dikt som heter Hum.Hum som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg og som viser glimt av den dysfunksjonelle familien Oliver var en del av når hun vokste opp.
….(……)…
The child that was myself, that kept running away
to the also running creek,
to colt`s foot and trilliums,
to the effortless prattle of the birds.
SAID THE MOTHER
You are gooing to grow up
and in order for that to happen
I am going to have to grow old
and then I will die, and the blame
will be yours.
OF THE FATHER
He wanted a body
so he took mine.
Some wounds never vanish.
Yet little by little
I learned to love my life.
Though sometimes I had to run hard-
especially from melancholy-
not to be held back.
Mary Oliver ble utsatt for overgrep i barndommen og det er alltid like grusomt å lese om. Hun begynte å skrive alt som fjortenåring og skrivingen hjalp henne i oppveksten for å bearbeide traumene hun ble utsatt for. Fikk ikke følelsen av at hun bærer noe nag for det som skjedde i barndommen, og ikke noen av diktene bærer noe preg av det. Ikke diktene i denne samlingen i hvert fall. da det var mer om hvor hun var i livet der og da, som aldrende kvinne. At hun tar naturen med seg inn i diktene er også med på å gjøre dette til en aldeles vakker og tilgjengelig diktsamling. Syntes nesten jeg ser henne for meg, der hun vandrer langs kysten hver eneste dag for å virkelig å trekke naturen til seg og tittelen på samlingen bærer også preg av at dette var noe hun gjorde hver eneste dag.
Hun skriver nydelig og sårt, og jeg er så glad for at jeg «snublet» over denne forfatteren, hun skal definitivt leses mer av.
DIKTBOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!
Forfatter
Mary Oliver (1935-2019) var en amerikansk poet som har vunet både Pulitzer prisen og National Book Award for sitt arbeide, i tillegg til en rekke andre priser. I 1012 mottok hun Goodreads Choice Awards for nettopp diktboken A Thousand mornings.
Hun debuterte som forfatter i 1963 med diktboken No Voyage, and Other Poems og har etter den tid gitt ut en hel rekke diktsamlinger i tillegg til flere essaysamlinger.
HILSEN BEATHE


Å leve mens man lever er det sikkert mange som trenger å bli minnet på. Takk for tips Beathe, du er jo en dreven diktleser, så når du sier den er bra, så stoler jeg på det 🙂
Ha en super søndag!
LikerLiker
Ja, sant det! Jeg likte i hvertfall boken veldig godt, er ikke sikkert andre liker den for det.
Ha en fin uke! 🙂
LikerLiker