
Tittel:Berre bønder lengtar heim-Forfatter:Are Kalvø-Format:Innbundet & lyd-Sideantall:303-Utgitt:2024-Kilde:Reklame / leseeksemplar i papir tilsendt fra Kagge forlag & lydbok lånt på Bookbites
UTROLIG MORSOMT OM BY & LAND
Jeg har hatt litt fokus på Are kalvø de siste ukene, om ikke her på bloggen så i hvert fall på øret i form av lydbøker,nærmere bestemt Ny grunnlov og Nød. Kanskje ikke like morsom som Hyttebok frå helvete, men ikke så veldig langt unna heller. Kalvø er Kalvø liksom.
Grunnen til dette Kalvø-fokuset var nemlig at jeg måtte lade opp til å høre han på Kagge sitt bokmøte og mens jeg ventet på at den nye boken Berre bønder lengtar heim skulle komme. «Goodiebagene» var forsinket til bokmøte men vi var heldige og kunne velge oss ut tre bøker som vi fikk tilsendt fra forlaget i stedet, da falt naturligvis ett av valgene på Kalvø sin nyeste bok. Jeg var spent på hvordan det skulle gå når jeg skulle lese selv med noe som lignet Kalvø sin stemme i hodet, men lykken stod meg bi for akkurat i det jeg skulle sette meg ned med papirboken tikket lydbokversjonen inn på Bookbites. Dermed kunne jeg lytte til den etter hvert som jeg hadde lest den selv, en helt ypperlig kombo skulle det vise seg.
I Berre bønder lengtar heim skal Kalvø og hans bedre halvdel, her kalt kontaktsøkeren, finne ut en gang for alle hva som er best av by og land. For denne diskusjonen dukker opp med ujevne mellomrom for de fleste av oss og det er fint at noen har tatt oppgaven med å finne dette ut for oss. Og siden man ikke leker by og land er det gjort skikkelig research underveis for paret bodde èn måned på Utsira, en øy utenfor Haugesund med ca 200 innbyggere og èn måned i London. Kalvø drømmer om å bygge bro mellom byene og distriktsnorge.
Jeg kan si det med det samme, dette er en av de mest morsomme reiseskildringene jeg har lest noen gang. Og ikke overraskende var det mest morsomt når tilværelsen på Utsira ble skildret og heldigvis (for min del) var boken for det meste basert på oppholdet ute i havgapet. Vi skal selvsagt innom London og TOMFF-skjemaet er med.
TOMFF- står selvsagt for Trygghet(HMS),Opplevelser,Mening(at du er med på noe større) Folk og Frihet.
Det er en forblåst øy ute i havgapet og da blir termodressen veldig viktig, eller sirabunaden som det heter på lokalspråket, og en kveld skulle de liste seg ut på tur (de lokale går ikke på tur) for å teste denne sirabunaden uten å bli sett av en eneste fastboer. Dagen etter visste hele øyen at de hadde lusket seg rundt hushjørnene i 10 min for å teste ut sirabunaden. Ingenting kan tydeligvis holdes hemmelig på et så lite sted.
Eller når den ene naboen kom med laks på døren deres (i det hele tatt kommer naboene med mye mat til nyinnflyttede virker det som) og to minutter etter stod en annen nabo (kjøpmannen) på døren for å gi dem spesielle lefser som passer godt til akkurat den laksen han hadde fått.
Når jeg var liten bodde jeg i en liten bygd og jeg husker at skolen jeg gikk på hadde to hele klasserom og skoleklokken ringte ved at noen holdt en bjelle ut av vinduet. Dessverre bodde jeg ikke der så veldig lenge til å huske noe særlig av det. Men det som slo meg når jeg leste om Utsira var at folkene virker så vennlige og de som kommer dit blir veldig godt mottatt. Hele samfunnet er som en stor familie (nå vil jeg tro at de aller fleste på Utsira faktisk er i slekt med hverandre på en eller annen måte) og de tar så godt vare på hverandre. Det er ikke snakk om å gå noen plasser, du blir plukket opp av en eller annen som kjører forbi uansett om kjøreturen estimeres til noen få sekunder. Det er alltid hjelp å få på Utsira og det er veldig kort vei til makten og halvparten av øyas befolkning er ansatt i kommunen, du kan ikke unngå å bli kjent med makten på en så liten plass. And before you know it har du blitt spurt om å bli med i styre og stell. Ting utvikler seg veldig fort på en plass som denne, her går det fra bedehusbingo til cocksucking på tre timer, den som leser får vite.
Men de var ikke bare på Utsira for de var også i en såkalt hipster-bydel i London og der gikk det mye i surdeig, gatefestivaler og slampoesi for å nevne noe. Og på en kaffibar ble de faktisk gjenkjent av baristaen Flavius og siden de som tok i mot bestilling aldri klarte å få navnet til Kalvø riktig en eneste gang ble han rett og slett bare kalt Bob.
Nå finnes ikke jeg noe morsom så jeg tror ikke det er noe poeng i å utdype så veldig mye mer for denne boken må rett og slett oppleves selv.
Jeg noterer alltid når jeg leser og notatboken min denne gangen tror jeg ikke mange hadde fått så veldig mye ut av for det går for det meste i: hehe…. og hehe…jeg dauer eller bare ….jeg dauer. Så, ja, denne boken var uhyre morsom og jeg tok meg i å flire for meg selv når jeg var ute og gikk tur. Men det var òg noen sekvenser hvor det ble snakket om dødsfall i nærmeste familie som var både såre,neddempet og fine, og fungerte veldig fint som en motvekt eller balanse til resten av innholdet.
De opplevde jo mer i London enn den lille setningen jeg spanderte på det, men siden jeg likte best de sekvensene som omhandlet Utsira ble det mest fra den delen av boken. Når det er sagt så har jeg i grunnen ikke tatt så veldig mye mer fra noen av stedene så dette ble et veldig maksimalistisk innlegg hvor jeg har snakket mye om omtrent ingenting. Men jeg håper at du som leser dette fikk såpass med deg at du faktisk fikk lyst til å lese boken, den anbefales på det aller varmeste. Kalvø skriver både morsomt og godt på et fint nynorsk språk, og han kommer fort til poenget med det han skal frem til. Dette er en veldig fin bok og jeg vil tro at den fungerer ypperlig som en gavebok til de som liker god humor. Du får selvsagt vite hva som er best av by og land,den som leser får vite.
BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!
Forfatter
Are Kalvø er født i 1969 og er en norsk forfatter, satiriker,skuespiller,standup-komiker og regnes som en av norges fremste komikere. Han debuterte som forfatter i 1994 med boken Absolutt Oslo og har siden den gang skrevet hele 11 bøker om ulike tema som:religion, politikk, fotball, ferie og tidsbruk. Han har i tillegg skrevet revyer,musikaler og en opera. Han har fått en rekke priser for arbeidet sitt, blant annet så fikk han Heddaprisen i 2018.
HILSEN BEATHE

