Tittel: Sicilia Bella-Forfatter: Anne Christine Rojahn Levy-Format: Innbundet-Sideatall:174-Utgitt: 2021-Kilde: Gave fra forfatteren og boken er utgitt på Prego mobile forlag.

VAKKERT OG LÆRERIKT

For noen uker siden kom jeg over Anitas innlegg om denne boken og jeg ble ganske fascinert av både bildene og beskrivelsene hennes. Såpass at jeg fikk lyst til å ta den samme reisen som henne, gjennom denne boken, og akkurat det fikk jeg anledning til i dag. Med regn- og haglbyger utenfor vinduet var det ekstra godt å tilbringe store deler av dagen inne med en god kopp te og drømme meg bort til varmere strøk mens jeg leste den fine teksten og nøt synet av de vakre bildene forfatteren har laget.

Forfatteren har skrevet boken som en hyllest til Scilia for etter hennes første besøk ble det ganske så klart at dette var et sted hun måtte besøke flere ganger. Og det skulle etter hvert bli mange turer dit, både alene og etter hvert også sammen med mannen. Hun snakker flere ganger om verdien av å reise alene på disse turene, og selv om jeg ikke har tatt slike turer alene før skjønner jeg hva hun vil frem til. For når hun reiser alene er det lettere å ta inn over seg alle de ulike inntrykkene uten å skulle forholde seg til andre enn seg selv, og kunne male når det falt henne inn. Slik alenetid tror jeg er viktig uansett,godt å ikke skulle ta hensyn til andre hele tiden og kunne gjøre det man ønsker.

Hun forteller at hun ble godt mottatt av innbyggerne og hun ble lagt merke til for det var ikke et vanlig syn på landsbygda å gå kledd slik hun gjorde med kraftige joggesko og sekk på ryggen. Hun var en person som kom og gikk, stadig på utkikke etter nye steder hun kunne finne gode motiver for maleriene sine. De var det nok mange av på Sicilia. Og gjennom å se på bildene hennes er det ikke rart at hun forelsket seg i dette stedet.

Jeg ble veldig fascinert av den enorme gjestfriheten hun ble møtt med og ikke minst omsorgen de hadde for et medmenneske. Hun ble invitert hjem til folk og et eldre par som hun etter hvert kalte for de sicilianske foreldrene, og i begynnelsen av arbeidet med denne boken døde den sicilanske «mammaen» hennes.

Blir så glad av disse fargene og motivene,og det var formelig som jeg kunne kjenne duften av den vakre naturen.

Anne Christine møter mange mennesker på disse turene og noen av dem blir hun gode venner med.
Et ektepar hun traff der nede har hun besøkt igjen i deres hjemland Tyskland samt at de har besøkt henne hjemme i Norge. Det er så fint å lese om hvordan vennskap kan oppstå mellom personer som helt tilfeldig møtes på en ferietur, skjønt Anne Christine ikke kan regnes som en vanlig turist i disse områdene for hun kommer jo tettere på de fastboende enn turister flest.

For meg som ikke har vært der før var det utrolig koselig å høre om kulturen som er der nede, om de som kjører rundt og selger varer til folk i landsbygden. Og jeg måtte le av Peppino som ble sliten etter å ha ekspedert èn kunde og måtte ha matpause, og den tok han likegodt foran andre kunder som stod å ventet i køen. Herlig! Du hadde ikke sett det på Rema liksom,at kassapersonalet tok matpausen sin mens folk stod å ventet.

Jeg kan ikke snakke om Sicilia uten å nevne Mafiaen, selv om det ikke er noe de snakker høyt om der nede, men mer har lært seg å leve med. Hun nevner at hun og en norsk venninne hun traff der nede satt på en kafè og en svart blankpolert Mercedes stoppet på fortauet og fire menn steg ut samtidig. Hele trafikken stoppet opp mens mennene var inne og kjøpte seg noe å drikke. Det er nesten slik man ser på film, og jeg tror ikke jeg hadde vært høy i hatten om jeg hadde vært der. Det hadde vært mer spennende enn jeg hadde syntes var behagelig.

Det er ikke bare mafiaen som er en «trussel» for befolkningen for de har vulkanen Etna som kan få et større utbrudd når som helst.

Har kun vært innom litt av det Anne Christine hadde å by på i denne boken, og for en reise jeg fikk være med på gjennom denne boken. Helt magisk for å stjele Anita sine ord, og akkurat hva jeg trengte i dag.Nydelige akvareller og tegninger hun har laget med tusj,alle nydelige på sin måte. En god tekst som jeg også lærte mye av. Både hvordan folkeslaget er og hvordan ulike ting i samfunnet fungerer der i forhold til her i Norge. Måtte le når hun fortalte om en eldre mann som holdt på å le seg ihjel når hun fortalte hvilke priser det var på vin her hjemme. Han forteller dette videre til venner og de lo like godt, nesten som det var en godnatt historie hun fortalte. Helt herlig.

Anne Christine har malt frem nydelige bilder av det vakre landskapet som finnes på Sicilia, både i form av de fysiske bildene hun har laget men også gjennom teksten. Hun har tegnet et godt bilde av folkeslaget,den gjestfriheten og godheten som formelig lyste av dem alle sammen,kanskje med unntak av noen innpåslitne menn som ikke forstod at damer fint kan reise på slike turer alene. Sekvensene hvor hun beskriver måltidene er så levende fortalt at det føles som jeg sitter der ved bordet og spiser med de, og tar inn både lukter og smaker.
Men speaking of det å reise alene. Jeg er så pysete av meg så jeg kunne ikke reist slik alene, derfor er det med stor beundring ovenfor Anne Christine (og andre som tar lignende turer på egenhånd) jeg leste boken, for det er litt av et eventyr hun har vært med på. Og jeg er glad for at jeg fikk ta del i denne fantastiske reisen. Dette var litt av en vitamininnsprøyting denne forblåste tordagen!

BOKEN ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

GIVEAWAY

Jeg fikk en hyggelig overraskelse i posten en dag, et signert eksemplar direkte fra forfatteren med en hyggelig hilsen i, og dette eksemplaret vil jeg beholde selv. I tillegg har jeg fått et eksemplar av forlaget og gode ting er til for å deles og derfor vil jeg gjerne gi vekk et eksemplar til en av mine lesere som en liten forsinket feiring av bloggen min som var ti år i begynnelsen av oktober.
Det eneste du trenger å gjøre er å gi beskjed i kommentarfeltet om du kunne tenke deg boken, så trekker jeg en heldig vinner om ikke så lenge.

OPPDATERT 26/10-2021: VINNEREN AV GIVEAWAYEN BLE @LILLEBYMILLA PÅ INSTAGRAM! GRATULERER SÅ MYE TIL HENNE.

---

Anne Christine Rojahn Levy (f.1942) er utdannet i maleri fra Oslo Tegne og Maleskoleunder Liv Ørnvall og Granum kunstskole under Einar Granum. Hun har vært elev hos Jan Cato Bødtker og senere hos Åse Asp Lunde – og i flere perioder tegnet på l’Académie de la grande chaumière i Paris. Forfatteren har gjort studie- og arbeidsreiser i inn- og utland, spesielt til Sicilia og andre deler av Italia, og hatt flere utstillinger. Hun var bosatt fem år i Paris, og bor nå i Oslo. (Info hentet fra forlagets side)

HILSEN BEATHE