NY VELSKREVET PAGETURNER MED HANDLING FRA HEBRIDENE

I fjor fikk Peter May meg til å binge-lese Lewis-trilogien og jeg som «aldri» leser krim ble helt hektet på serien og leste den nærmest i et eneste stort jafs.  Denne brukte jeg noe lenger tid å komme inn i men etter de femti første sidene ble boken nærmest umulig å legge fra seg.

I Coffin road møter vi aller først en noe forvirret mann som blir skylt opp på stranden i Luskentyre på øyen Harris på Hebridene. Han blør fra et sår i hodet og husker ingenting om hvordan han har kommet seg dit eller hva som skjedde med ham. Han husker heller ikke hvem han er og på veien opp til huset sitt møter han på en eldre kvinne som senere viser seg å være eieren av huset han leier, og hun kaller ham Mr. Maclean. Neal Maclean.

Han prøver nærmest umiddelbart å finne ut av hvem han er og hva han gjør der,men finner ikke mange ledetråder som kan fortelle ham noe om dette. Det eneste han finner er et kart hvor det er merket av en sti som blir kalt «Coffin Road».

Det kommer et par på besøk til ham, ekteparet Jon og Sally Harrison som også er innflyttere  i likhet med ham og som leier et hus like i nærheten. Det blir snart klart at Neal og Sally har et forhold. Neal bestemmer seg for å ta Sally med når han skal utforske kartet over denne kisteveien men han forteller ikke med det samme at han ikke aner hvem han er. Jon og Sally kan forresten fortelle at han er forfatter og reiser ofte ut til Flannan-øyene også kjent som de syv jegerne for å gjøre research til boken han holder på med. Han skal skrive om forsvinningsmysteriet som fant sted på fyret Eilean Mòr på Flannan-øyene i år 1900 hvor tre fyrvoktere forsvant sporløst.

Neal bestemmer seg for å forfølge sporet om Flannan-øyene og reiser ut for å se på fyret og finner til sin forskrekkelse et lik i det lille kapellet som er på øyen. Og han skjønner ganske raskt at han faktisk kan ha hatt noe med dette drapet å gjøre… Og når liket etter hvert blir oppdaget er det naturlig nok kriminalbetjent George Gunn som blir satt på saken.

I mellomtiden sitter den 17 år gamle Karen Fleming på rommet sitt i Edinburgh og hører musikk på full guffe. Hun er en ensom jente som gjør opprør og blir til en person hun egentlig ikke ønsker å være men som i sin lengsel etter faren som valgte å forlate denne verden to år tidligere gjør hun ting hun i utgangspunktet hater. Hun kan ikke fatte at faren valgte å forlate henne og moren på den måten han gjorde. Når moren lar den nye kjæresten sin flytte inn bestemmer Karen seg for å finne ut mer om faren…

Jeg blir grepet av en følelse av at det haster, at jeg desperat trenger å få vite hvem jeg er og hva jeg har gjort. Etter at jeg kom tilbake til huset, har jeg revet det fra hverandre, uten tanke på hva eieren måtte mene om det. Jeg bryr meg ikke lenger.

S.73

Gjennom resten av boken blir vi relativt godt kjent med både Neal som blir fortalt i første person og Karen som blir fortalt i tredje. Jeg syntes forfatteren har vært flink og gitt begge hovedkarakterene godt med kjøtt på beina og begge fremstår som troverdige. Neal med sitt hukommelsestap men som gjennom sin søken etter å finne ut hvem han er stadig finner at han kan mye om ulike ting som dukker opp uten at han husker hvorfor han kan det, og Karen som sliter med tapet av sin kjære far.
Jeg syntes at begges historie fremstod som noe sårbar og Karen kom innunder huden på meg nærmest umiddelbart.
Og selv om vi som lesere slett ikke kunne vite om Neal var en kaldblodig morder eller ikke så tok jeg meg i å heie på ham, det er tydelig at forfatteren vil at vi skal like ham.

Med fordel kunne kanskje kriminalbetjenten George Gunn fått litt mer plass enn det han gjorde, skjønt så lenge dette ikke er en ny serie hvor han skal være hovedperson så er det vel innafor, vi har møtt han tidligere såvidt det er.

Denne var litt mer krim enn Lewis-troligien som hadde mye oppvekst i tillegg, men jeg likte speningsnivået i denne veldig godt. Det eneste er at jeg etter cirka halve boken så for meg hvordan deler av dette hang sammen, og akkurat det ble litt «kjedelig» men heldigvis kom det vendinger som jeg slett ikke så for meg på forhånd og det ble en nervepirrende affære likevel.
Det meste var godt komponert selv om jeg hadde ørsmå «innvendinger» og boken er absolutt på høyde med Lewis-trologien.

At både fortid og samtid var flettet sammen som bakteppe for historien var heller intet minus, og her får vi et meget godt eksempel på hvor viktig det er å ta vare på naturen og ikke minst bienes betydning for å redde artene. Sånn sett kan denne delvis sees på som en politisk krimbok også,det er skremmende å se hvordan en mulighet til å tjene store penger kan få noen til å se vekk i fra det som egentlig betyr aller mest.

De mange beskrivelsene av landskap og miljø på Hebridene bergtar meg hver eneste gang og det er så jeg får lyst til å booke en tur dit med det samme. At forfatteren har jobbet med tv-produksjon kommer også tydelig frem i teksten for det blir aldri vanskelig å se for seg det han beskriver. Språket hans er som alltid helt fantastisk slik at det blir en ren fryd å lese. Som alltid når jeg leser bøker som har elementer av faktiske hendelser eller virkelighet i seg så googler jeg i etterkant for det er så utrolig spennende å drive sin egen lille «etterforskning».

 

Foto:pinterest

Man kan se et liten svart prikk bak fyrtårnet mot den åpne sletten i forkant og det er kapellet som ligger på øyen.

ANBEFALES!

---

Forlag:Goliat
Original tittel: Coffin road
Norsk tittel:Coffin road
Forfatter:Peter May
Oversetter: Ragnhild Aasland Sekne
Format:Innbundet
Sideantall:320
Utgitt:2016
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Foto: Vincent Loisin

Peter May er født i 1951 og er en skotsk forfatter og tv-manusforfatter. Han debuterte som forfatter i 1978 med romanen The Reporter som senere ble en tv-serie på BBC. Etter dette begynte han å skrive for tv. I tillegg har han skrevet en rekke romaner. Forfatteren har vunnet en rekke priser for blant annet Lewis- trilogien som jeg leste i fjor.

 

HILSEN BEATHE