For snart tre år siden leste jeg forfatterens debutbok Stjerner over, mørke under en historisk krimbok som fikk mange gode skuddsmål og som jeg likte veldig godt.  Jeg hadde derfor ganske så høye forventninger til denne på forhånd men den stod så absolutt til forventningene så ingen grunn til «bekymring».

I Barføtt over isen møter vi igjen Hurum-lensmannen Thomas Tinnvik, han har bosatt seg i Holmsbu hvor handlingen i romanen finner sted. Han lever et heller ensomt liv og har ikke mye kontakt med folkene rundt seg.

Når romanen begynner er det vinter og bitende kaldt. Julen nærmer seg med stormskritt og til stadighet dukker det opp kattelik, drept på den mest grusomme måte.

Fra vinduene sine har han utsikt til en praktfull villa som blir kalt «Palasset», og der bor gamle jomfru Parelius sammen med familien sin. Parelius ligger i tårnværelset sitt og er meget syk og har vært det en stund. Man regner ikke med at hun har så lenge igjen. Tinnvik ser på henne som en god venninne og er ofte på besøk. Da leser han gjerne for henne og de diskuterer blant annet litteratur som de begge er meget opptatt av. Den eldre kvinnen er omgitt av en enorm boksamling i værelset sitt, og omtaler gjerne forfatterne ved fornavn som om de skulle være gamle bekjente.

Særlig er boken Annaler av den romerske forfatteren Tacitus viktig for den gamle jomfruen og står følgelig også sentralt  i romanen.
På nyttårsaften er det fest på «Palasset» og Tinnvik er blant gjestene, der møter han blant annet igjen Herr Blom som han straks kjenner igjen fra sin fortid i Kristiania, og dette møte skal sette ham helt ut i tiden fremover.
Senere på kvelden fremfører Herr Blom sangsyklysen Vinterreise skrevet av komponisten Franz Schubert, en sangtekst som bokens tittel er hentet ut i fra, og hvor døden kommer i form av en gammel lirekassemann. Samtidig ebber Parelius liv ut i etasjen over, og når Tinnvik dagen etter blir tilkalt til stedet blir det snart klart at det er flere ting ved dette dødsfallet som virker mistenkelig. Blant annet er  den gamle og verdifulle Tacitus-boken forsvunnet, men samtidig som Tinnvik skal oppklare tyveriet og finne ut av omstendighetene rundt dødsfallet må han hanskes med sine egne demoner fra fortiden som ser ut til å innhente ham.

Det aller viktigste blir å trene  meg opp. Forbrytelsen fordrer  stor selvovervinnelse,men jeg vet at jeg kan klare det. Jeg har dressert meg selv før, den gang jeg gradvis overkom min blodangst slik at jeg nå tåler blod sånn i det alminnelige. Om det jeg har satt meg fore nå, er verre, så er det ikke vesensforskjellig. Jeg har allerede bestått svenneprøven, dette skal bli mitt mesterstykke.
Herregud, det slår meg først nå med full kraft: Det er et mord jeg planlegger.

S.94

Denne boken likte jeg veldig godt og den er nesten helt på høyde med debutboken etter min mening. Forfatteren har uttalt at hun ønsker å sprenge grensene mellom ulike sjangere og det syntes jeg at hun klarer fint med bøkene sine. Dette er vel kanskje først og fremst en historisk roman men også en kjærlighetshistorie, og siden man etterforsker et mistenkelig dødsfall så er det defintivt krimelementer å spore og jeg fikk litt klassisk krim vibrasjoner mens jeg leste og det kan nok det noe «gammeldagse» språket ta sin del av æren for.
Romanen tar for seg i alt fire lovbrudd sett med datidens øyne som var mot slutten av 1870- tallet, i dag hadde bare halvparten av disse blitt sett på som lovbrudd.

Romanen får godt frem hvordan det var å leve på den tiden, blant annet hvilket  kvinnesyn som rådet, selv den gamle og kloke Purelius trodde at hun hadde vært med på å bryte ned sin egen kropp fordi hun leste så mye! Kvinner kunne ikke lese så mye om de for eksempel ville ha barn for det kunne gjøre dem sterile. Man måtte altså velge mellom klokskap og fruktbarhet.

Homofili er et sentralt tema i romanen og det settes søkelys på hvordan samfunnet så på de som var homofile, på den tiden var homofili forbudt i Norge og de kunne dermed ikke leve åpent med sin legning. Ofte hadde menn både kone og barn, men var sammen med andre menn i det skjulte. Tinnviks kamerat, Oscar, som vi såvidt møter i romanen har flere likhetstrekk med virkelighetens Ebbe Hertzberg, en diplomat og akademiker som underviste ved universitetet og som i 1886  stod frem som homofil, noe som slett ikkefalt i god jord og man fant ham uegnet til å undervise unge menn.

Handlingen drives frem av Tinnviks dagboknotater og noen brev den gamle jomfru Parelius etterlot seg, og igjen har Berg Holm skapt noen troverdige karakterer. Ikke minst gjelder det Tinnvik og det han gikk gjennom, men også de andre karakterene fremstod som troverdige og «riktig» i forhold til tiden de levde i. Likte at man fikk vite enda litt  mer om personen Tinnvik og det er aldri noe minus når bøker innehar litterære referanser og de finnes det flere av her også med både Frankenstein og Keiser Nero og noen av Shelleys hjertevers, og ikke minst filosofen Seneca.

Måtte det komme enda flere bøker om lensmannen Thomas Tinnvik for jeg liker å tre inn i dette universet som Berg Holm skaper og hvor hun blander sammen sjangere, noe hun gjør på glimrende vis og jeg vil ha mer. For meg som har sansen for historiske romaner og ikke er av veien for verken  kjærlighet eller en dæsj med krim så ble dette rene kinderegget slik jeg ser det. Med Helt Ramms «Klæbo Gump»- sketsj friskt i minne må jeg bare si: Skriv Ingebjørg, skriiiiiv!

Anbefales!

Med bok og palett har skrevet om boken og jeg tipper at flere bokbloggere og andre lesere kommer til etterhvert.

 

---

Forlag: Vigmostad & Bjørke
Tittel: Barføtt over isen
Forfatter: Ingebjørg Berg Holm
Format:Innbundet
Sideantall:250
Utgitt: 2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Foto:Vbforlaget

Ingebjørg Berg Holm er født i 1980 og bor i Bergen. Hun er utdannet interiørarkitekt. Hun debuterte som forfatter i 2015 med den historiske kriminalromanen Stjerne over, mørke under. Dette var en bok hun vant Maurits Hansen-prisen  for og den ble nominert til Riverton. Barføtt over isen er forfatterens andre bok.

 

HILSEN BEATHE