Har lest og likt Jentene fra Balletten og Gapestokk som er de to foregående bøkene i serien om BA journalist Alice Bratt og etter fire år er endelig ventetiden slutt. Og den som venter på noe godt osv…..

Det meste av handlingen i Graven er lagt til 2010, men aller først oppholder vi oss litt i 1993 og Alice Bratt er såvidt er i gang med sin karriere i BA og skal lage en sak som fører  henne rett inn i et innspillingsrom for pornofilmer! Studioet ligger like ved lokalene til «Levende ord» på Bønes.

I Fyllingsdalen blir barnevernsleder Kristin Strand oppsøkt av en ung jente, Pia Espeland, som besøker kontoret hennes ved flere anledninger. Pia ber om hjelp, hun vil vekk i fra familien sin, men hun oppgir aldri grunnen for dette og blir rett og slett ikke hørt. Like etter forsvinner hun sporløst….

Deretter hopper boken 17 år frem i tid og vi har kommet til 2010. Alice Bratt har nettopp gått gjennom et samlivsbrudd og har flyttet til en liten kjellerleilighet og skaffet seg en hund, Charlie. Hun har nå blitt en mye mer erfaren journalist og er meget opptatt av jobben sin.

Denne delen starter med at Alice Bratt er ute og går tur med hunden sin Charlie og ekssamboer Jone da de hører et kraftig smell da en arbeidsbrakke går i luften. Ikke langt unna, på knappenfjellet så høres det plutselig et skrik. Og ikke lenge etter blir det funnet levninger  av en kvinne i et tilfluktsrom….og utenfor er det flere tente gravlys formet som et hjerte.

Til barnevernet i Fana så kommer det flere bekymringsmeldinger til barnevernsleder Kristin Strand angående Eline Grimseid som går på Sandsli Videregående skole, og like etter forsvinner jenten sporløst. Samtidig som det spekuleres i om det kan være den savnede Pia Espeland som er blitt funnet så kan det virke som historien er i ferd med å gjenta seg….

Det lå tett frostrøyk over Sælevannet. Politiets lyskastere forsterker følelsen av uhygge. Alice hadde en tykk ullgeser under en slitt duffelcoat, men måtte likevel bevege seg rundt for ikke å fryse. Hun så at fotograf Cato Ryen gjorde det samme.
Det var allerede flere gummibåter på vannet med vannkikkerter og dykkere. Noen steder knaskte det i rester av is. Det var ingen som hadde hastverk. Hvis Pia Espeland virkelig lå i vannet, ville det ikke være en redningsakjon, men et likfunn.

S.45

 

Yndestad har atter en gang skrevet en pageturner av en krim og det er både drama og action som driver fortelligen fremover. Utrolig spennende fra start til slutt. Det aller meste fremstår som troverdig og kunne skjedd, eller skjer faktisk i virkeligheten men det var et par ting jeg stusset litt over og som jeg ikke fant særlig troverdig, blant annet og dette er kanskje for pirking å regne men jeg reagerte på at brødrene til den forsvunne jenten først fikk beskjed etter at det var gått ut en offentlig etterlysning etter henne, det ville vel vært naturlig å gi beskjed til nær familie før en eventuell etterlysning?
Når det gjelder gjerningspersonen så hadde jeg egentlig litt tidlig en mistanke, men som vanlig så er det  flere mulige kandidater og ledetrådene er flere  så man kan ikke være helt sikker på hvordan forfatteren har tenkt.

Igjen har Yndestad satt fokus på ungdommer som av ulike grunner havner i vanskeligheter og det er ikke til å stikke under en stol at dette er ting som gjør inntrykk. Det samme er det å lese om barn som ikke blir sett slik de bør bli sett.  Familier kan bli utsatt for mye traume og bli ødelagt fordi andre (med rett eller urett) setter en i disse situasjonene.

Yndestad er ikke redd for å ytre seg i bøkene sine og denne gangen gjør hun er opprør med både barnevern men også andre godt voksne som har med ungdom å gjøre, denne gangen i form av en viss innsamlingsleder for å nevne noe. Den tidligere frimenigheten «Levende ord» nå Credokirken er også med i handlingen.  Jeg er ikke med der selv men vet om flere som har vært med der.

Det er veldig kjekt å lese bøker med handling fra min egen by og denne gangen skjer det noe bare en liten kjøretur unna der jeg bor, snakk om kortreist krim.  Yndestad skrev et sted at hun finner inspirasjon når hun er ute og går tur med hunden sin, blant annet går hun mye på tur på Knappenfjellet som står sentralt i denne boken. Hun «advarte» meg her om dagen at hun ofte går tur med hunden i området der jeg bor, så kanskje den fjerde boken i serien om Alice Bratt skal handle om en viss middelaldrende bokblogger fra Sandsli?(!) Neida, men det hadde jo vært litt kult med en aldri så liten birolle da bare jeg ikke blir tatt av dage liksom…det hadde vært kult eller litt creepy om et eller annet spennende «skjedde» i umiddelbar nærhet!

Tradisjonen tro når man har et todelt plott så blir disse flettet sammen til en helhet før siste ord er sagt. Personlig kunne jeg tenkt meg å vite litt mer om Alice som privatperson, ikke noe «must» men kanskje vi får vite litt mer i neste bok? Jeg gleder meg i hvertfall.

Tine har også lest boken og tipper at flere av bokbloggerne/ andre lesere kommer til sånn etterhvert.

 

Anbefales!

 

---

Forlag:Cappelen Damm
Tittel: Graven
Forfatter: Monika N Yndestad
Format:Innbundet
Sideantall:392
Utgitt:2018
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Foto: Astrid Waller

Monika N. Yndestad er født i 1964 og er en norsk forfatter. Hun har lang erfaring innen nyhets- og krimjournalistikk. Hun debuterte som forfatter i 2003 med boken Overdose som er en bok  som delvis er basert på hennes opplevelser omkring tapet av sønnen. Boken Drapsmysterier fra Bergensområdet kom ut i 2005. Første bok om journalisten Alice Bratt, Jentene fra Balletten kom ut i 2013, det var en bok hun mottok Nytt blod – Maurits Hansen-prisen for. Året etter, i 2014 kom bok nummer to ut,Gapestokk. I tillegg har Yndestad skrevet en serie som heter Fyrstikkpiken som ble utgitt på Aller forlag.

 

 

HILSEN BEATHE