I 2014 kom forfatteren ut med boken D.C. Danielssen – En kjempe for sin tid som jeg leste i forbindelse med mitt leseprosjekt om de spedalske. Boken tok for seg hans virke som lege og vitenskapsmann, og hvordan han kom frem til ulike teorier når det gjaldt årsaken til at folk ble spedalske. Hans barn og kone blir nevnt i boken og det var slik jeg i det hele tatt visste om Fredrikke.
I fjor høst kom forfatteren ut med denne boken og selv om tittelen skulle tilsi det så er det altså IKKE en bok om Camilla Collett, men hun blir nevnt ved et par anledninger.
Boken har undertittelen Fredrikke Danielssens dagbok ( 1867-1868) og handler om hans eldste datter Sophie Fredrikke, eller Rikke som hun gjerne omtales som.
Og som forfatteren nevner i forordet så ble disse dagboknotatene funnet når farens skrivebord ble gjenfunnet på Bergen museum i 2011, og tar for det meste for seg hennes 10 måneder lange dannelsesreise til Paris.
Camilla Collett gav i 1854/55 romanen Amtmandens døttre og den ble betegnet som en brannfakkel av en bok den gangen for den gikk til felts mot embetsstandens forkjærte oppdragelse og da særlig av døtrene. Og denne dagboken blir sådan av verdi i denne sammenheng som dokumentasjon på hvordan en av datidens unge kvinner møtte den europeiske kulturen slik hun opplevde den i Paris. Og forfatteren har med denne boken lyst til å besvare følgende spørsmål: Hvordan passet Fredrikke inn i Camilla Colletts bilde av en embetsmannsdatter midt på 1800-tallet, som en prototyp eller en kontrast? Forøvrig delte Fredrikke og karakteren Sophie noe av samme skjebne men man kan trygt si at mye ble høyst forskjellig også.
Nå skal det sies at de nevnte kvinner møtte hverandre på Madame Beins pensjonat i Paris, og Fredrikke var fast bestemt på å snakke mest mulig fransk på sin reise og nektet å snakke norsk, noe som ikke falt i god jord hos Camilla Collett.
Madame Bein ergret seg også på Fredrikke fordi hun nektet å ha anstand med seg til enhver tid og nektet å opplyse om hvor hun gikk og med hvem.
Denne boken er delt inn i to deler hvor vi først får et innblikk i Frerikkes barndomsår i Bergen og hennes ungdomstid i hovedstaden før vi får ta del i hennes reise skrevet gjennom forfatterens øyne. Deretter får vi gjengitt Rikkes uredigerte dagbok som var skrevet i dagboksform og med det språket som var vanlig på den tiden, og jeg må si at jeg ble overrasket over hvor enkelt det var å følge.
31.juli reiste jeg fra Bergen med dampskibet Haakon Jarl. Kaptainen Bech, sammen med professor Rasch som med det samme døbte sig selv som «min skygge» og som jeg ogsaa paa hele turen skal kalde ham. veiret aldeles deilig, men jeg selv ydelig forknyt og bedrøvet ved Tanken om at det muligvis vilde være længe inden jeg atter gjensaa mit hjem i Bergen, Fru Borch, Frøken Lassen og Bing vare meget venlige mod mig, og den friske vind og den milde Luft bidroge ogsaa til at mildne min Sindsstemning. Ingen Appetit. Om Aftenen i land til Skyggens Søster, Fru Wettergren (politimester i Stavanger), mange andre Herrer, og da jeg var fremmed, følte jeg mig lidt ensom.
Når Fredrikke reiste til Paris var hun tynget av tunge tanker og fremdels i sorg etter tapet av sin forlovede fire år tidligere. Hun var meget interessert i både fransk historie og kultur, og i den tiden hun var der manglet det slett ikke på friere. Men hun avfeide alle som en, til og med hennes reisepartner, den mye eldre professor Rasch gjorde etter hvert tilnærmelser.
Til tross for at hun var i slutten av 20-årene og fortsatt ugift så var hun lite opptatt av å finne en å gifte seg med. Hun var tydeligvis en selvstendig, ung kvinne med bein i nesen og lot seg ikke pelle på nesen. Mens faren er ateist er Fredrikke en dypt troende kvinne og dette gjenspeiles i hennes personlighet og væremåte.
Mye av den første tiden i Paris viet hun til Verdensutstillingen som var åpen når hun var der, en stor utstilling med over 2600 utstillere og hele 9 millioner besøkende i løpet av de 7 månedene utstillingen varte. Deretter ble det både konserter, galleribesøk, og ulike kulturarrangementer både sammen med venninnen Marie og tilreisende nordmenn hun fikk kontakt med der nede.
Gjennom denne boken får vi et autentisk og unikt bilde av en selvstendig, vakker ung kvinne som lever i sterk kontrast til det bilde av den norske embetsstandens ufrie og uselvstendige døtre, slik de ble fremstilt i Camilla Colletts roman. Men kanskje hun var mer som et unntak enn en typisk representant for datidens unge kvinner. Faren gav alle døtrene sine mye frihet, også når det gjaldt å finne seg en ektefelle.
Når hun får beskjed om at broren er død innser hun at det er tid for å reise hjem til Bergen, under oppholdet i Paris ( som forøvrig var meget travel) ymter hun flere ganger frempå at hun plages av både tretthet og smerteanfall, så kanskje hun hadde på følelsen at hun ikke fikk et langt liv. Ikke godt å si. Fredrikke dør 26.august i 1869, 29 år gammel, av tuberkulose, alle hennes søsken døde tidlig av det samme. Hennes siste ord i dagboken er skrevet den 6.mai 1868, to dager før hun reiste hjem.
Mange Ærinder, kjøbt kuffert og mange ting til Reisen.
Igjen har Karen B Helle skrevet en interessant bok, og kanskje det var en fordel at jeg visste litt om faren hennes fra før. Jeg liker veldig godt historie og kanskje enda mer interessant at det handlet om en Bergenser, og underveis dukket det opp kjente navn, som Friele og Konow. Forfatteren har gjort en meget god jobb når hun sydd dette sammen, og bakerst i boken finner man en fyldig litteraturliste. I likhet med Tine så syntes jeg at det var den første delen av boken som gav meg mest, når det er sagt så var det utrolig kjekt å lese den uredigerte dagboken som forøvrig var helt uten følelser men rik på fakta om hva som faktisk skjedde den gitte dagen.
Om du ikke har lest det enda så vil jeg anbefale deg å lese Tine sitt fine innlegg som i tillegg inneholder bilder hun har tatt av huset Fredrikke bodde i.
Forlag: Bodoni
Tittel: En kvinneskjebne i Camilla Colletts tid
Forfatter: Karen B Helle
Format: Innbundet
Sideantall: 176
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar
Forfatter
Karen B Helle er tidligere professor i generell fysiologi ved Universitetet i Bergen.
HILSEN BEATHE
Beathes bibliotek 