Tenk deg en morgen i slutten av november. En første vintermorgen for over tyve år siden. Se for deg kjøkkenet i et gammelt kråkeslott av et hus i en landsens by. En svært svart komfyr dominerer kjøkkenet, men her er også et stort rundt bord og en peis med to gyngestoler foran. Nettopp i dag begynte det å dure i peisen for vinteren. En kvinne med hvitt, rett avklipt hår står ved kjøkkenvinduet. Hun er kledd i turnsko og en uformelig grå  genser over en sommerlig bomullskjole. Hun er liten og livlig, som en dverghøne, men på grunn av en langvarig sykdom i unge år er hun sørgelig lut i skuldrene. Ansiktet er bemerkelsesverdig – ikke ulikt Lincolns, furet på den samme måten og barket av sol og vind, men hun er pen også, har fint formede kinnben, og øynene er sherryfarget og sky. «Å,du» utbryter hun, så pusten hennes dugger på vindusruten, «det er fruktkakevær!»
Den hun snakker til er meg. Jeg er syv; hun er noenogseksti.Vi er søskenbarn, veldig langt ute, og vi har bodd sammen – ja, så lenge jeg kan huske. Det bor andre i huset, slektninger, men selv om de har makt over oss og ofte får oss til å gråte, tenker vi i det store og hele ikke noe særlig på dem. Vi er hverandres beste venn. Hun kaller meg Buddy, til minne om en gutt som var bestevennen hennes før. Den andre Buddy døde i 1880-årene, da hun fremdeles var et barn. Hun er fremdeles et barn.

Fra Et juleminne av Truman Capote

(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Vi har kommet til den 2. søndagen i advent og da passer det fint med andre vers i adventsverset til Inger Hagerup.

 

 

 

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

 

 

Ønsker alle mine lesere en fin 2. søndag i advent!

JULEKLEM FRA BEATHE