Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Dimanches d’août
Norsk tittel: Søndager i august
Forfatter: Patrick Modiano
Oversetter: Tom Lotherington, MNO
Format: Heftet
Sideantall: 143
Utgitt:1986
Min utgave: 2014
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Patrick Modiano er født 30. juli 1945 i Boulogne-Billancourt i Frankrike og en en fransk forfatter, Han  debuterte i 1968 med romanen La Place de l’Étoile. Han har siden skrevet i alt 28 romaner og flere filmmanus. Han har vunnet en rekke priser for sitt arbeide og i 2014 fikk han nobelprisen i litteratur. Han har tidligere gitt ut 3 bøker på norsk som ble gitt ut på norsk før jul på grunn av prisen. Det kommer enda en ny bok senere i vår.




Det ble nesten en liten kavalkade dette for hver gang jeg har skrevet omtale på en av bøkene så har jeg kastet meg over den neste boken av forfatteren, men nå er det slutt for en stund for nå kommer ikke neste bok ut før til våren. Bøkene til Modiano sies å handle mer om stemningene enn om selve handlingene, akkurat dette syntes jeg kom mer frem i denne boken enn i de to foregående bøkene. Denne gangen er handlingen lagt til Nice så vi har forflyttet oss fra Paris.

I Søndager i august møter vi Jean, en noe resignert mann som bor i en liten leilighet i et ombygd hotell i Nice. Han er i ferd med å miste jobben sin ved bilverkstedet og det er gjennom hans refleksjoner og minner vi som lesere får et innblikk i en dramatisk historie som startet syv år tidligere.
Da hadde han jobbet som fotograf og hadde fått antatt et bokprosjekt som han kalte Elvebredder,og det var da han hadde fått kontakt med den nydelige Sylvia. Hun bar et stort diamantsmykke rundt halsen, et arvestykke verd veldig mye penger, og de begynte å tilbringe mye tid sammen til tross for at hun allerede er gift med en Fredèric Villecourt. De ble kjent med et noe mystisk ektepar ved navn Neal som alltid gikk med klær som var på mote flere tiår tidligere.De viste tidlig meget stor interesse for den store diamanten til Sylvia og når man snakker om at de fremstår som mystiske så blir det hintet om at de kan være såkalte gjengangere- eller spøkelser om du vil.

Den lyse himmelen og palmene sto i kontrast til halvdunkelheten i baren. Men etter en stund ble jeg grepet av en uro, en kvelningsfornemmelse. Vi var fanget i et akvarium, og gjennom glasset så vi på himmelen og vekstene der ute. Vi kom aldri til å kunne puste i friluft. Det kom som en lettelse da natten falt på og det ble mørkt i utsiktsvinduet. Da ble alle lysene i baren tent, og i denne kraftige belysningen ble uroen borte.

Dette var en veldig kort bok, nesten som en lang novelle. I siste del av romanen får vi vite hvordan historien endte og hvordan det gikk med hovedpersonen. Mye som skjer her er bare antydninger til hendelser slik at man som leser omtrent lager sin egen versjon av historien og det er egentlig veldig fascinerende å lese en slik bok, helt ulikt noe annet jeg har lest før.
Det er ingen tvil om har forfatteren har en særegen stemme og han er flink til å få frem ulike stemninger og språket er som vanlig meget bra. Her er det ikke mye action å spore men en spenning er der likevel.
Jeg kjenner at jeg gleder meg til å lese neste bok av Modiano og jeg håper at enda flere av bøkene hans blir oversatt til norsk.
Anbefales!

Gater i mørke
Ungdomstid