Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Rue des boutiques obscures
Norsk tittel:Gater i mørke
Forfatter: Patrick Modiano
Oversetter:Mona Lange, MNO
Format: Heftet
Sideantall: 197
Utgitt: 1978
Min utgave: 2014
Utfordring:150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Patrick Modiano er født 30. juli 1945 i Boulogne-Billancourt i Frankrike og en en fransk forfatter, Han  debuterte i 1968 med romanen La Place de l’Étoile. Han har siden skrevet i alt 28 romaner og flere filmmanus. Han har vunnet en rekke priser for sitt arbeide og i 2014 fikk han nobelprisen i litteratur. Han har tidligere gitt ut 3 bøker på norsk som ble gitt ut på norsk før jul på grunn av prisen. Det kommer enda en ny bok senere i vår.




Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde aldri hørt om Patrick Modiano før han vant nobelprisen i fjor høst, og det er jeg glad for at han gjorde slik at jeg fikk sjansen til å stifte bekjentskap med forfatterskapet.  I juryens begrunnelse for at han vant prisen skriver de blant annet at «minnenes kunst med hvilken han fremkaller de mest uhåndgripelige menneskeskjebner og avdekker okkupasjonens livsverden». Den boken jeg har lest,Gater i mørke, handler om Guy Roland som har mistet hukommelsen men som bestemmer seg for å finne ut hvem han egentlig er. Deler av handlingen er lagt til Paris og jeg må se at det var litt spesielt å lese den akkurat i de dagene hvor det pågikk grufulle terrorhandlinger nettopp der.
Jeg har bestemt meg for å lese bøkene i den rekkefølgen de kom ut i Norge og det vil si at neste bok ut er Ungdomstid  (1982)og deretter Søndager i august (1988)

Gater i mørke som forøvrig er forfatterens sjette bok handler altså om Guy Roland som i en årrekke har jobbet i privatdetektivbyrået til Hutte, hvor oppgaven deres var å skaffe klientene det Hutte kalte «mondene opplysninger», og hvor alt foregikk blant folk av «det gode selskap». Ved romanens begynnelse skal Hutte trekke seg tilbake, reise til Nice hvor han tilbrakte mye av barndommen.
Samtidig har Guy Roland som lider av hukommelsestap bestemt seg for å prøve å finne ut av hvem han egentlig er, for han har nemlig fått et aldri så lite spor. Det var forresten Hutte i sin tid som hadde gitt ham det navnet han har i dag og gitt ham falske identitetspapirer.

Når han fattet sympati for meg, var det fordi også han- det fikk jeg vite senere – hadde mistet sine egne spor da et helt avsnitt av hans liv forsvant med ett slag, uten den minste lesetråd, den minste tilknytning som kunne bringe ham i kontakt med fortiden. For hvilke fellestrekk kan det finnes mellom denne stivbente gamle mannen jeg ser fjerne seg i mørke, med sin loslitte frakk og store svarte dokumentmappe, og den fordums tennisspilleren, den vakre, blonde, baltiske baron Constantin Von Hutte?

Ved hjelp av både brev, telefoner, gamle bilder og  møter med mange ulike mennesker og utallige bar-besøk forsøker altså romanens hovedperson å finne ut av hvem han er og hvor han kommer fra.
Om han finner ut av det eller ikke skal ikke jeg si noe om, men altså dette var en bok som jeg likte veldig godt. Det var noe med det fine og tildels poetiske språket som gjorde at det ble tungt å legge fra seg boken, samtidig er ikke dette en bok du bør pløye fort igjennom heller. Boken er lettlest og mer stillferdig enn jeg hadde trodd at den skulle være. Spennende var den likevel, selve gåten  og ledetrådene som enten var blindspor eller så førte de ham litt videre på veien. Naturlig nok var jeg spent på om jeg fikk svar på spørsmålene jeg satt med underveis, fikk han hukommelsen tilbake og fant han ut av hvem han var.
 Det må jo ha vært tøft for Guy og tro at han var den eller den personen for så å finne ut at det kunne han ikke være likevel. Mange av stedene han oppsøkte var nedlagt noe som bare understreket at det han leter etter tilhørte fortiden, en svunnen tid i et menneskes liv.  Han skriver til sin venn Hutte et sted i boken «Hittil har alt virket så kaotisk, så oppstykket….. brokker, fragmenter av et eller annet dukket plutselig opp i erindringen etter hvert som undersøkelsene skred frem…. Men når alt kommer til alt, er det kanskje dèt et liv er…. Dreier det seg virkelig om mitt liv? Eller har jeg smettet inn i livet til en annen?» Da kommer han inn på tema som det sies er typisk for forfatteren å skrive om. Hva er tilbake når vi er borte? Hvordan oppsummere et liv? Jeg må si at det er interessante spørsmål og jeg er glad for å ha flere bøker av forfatteren liggende klar, for dette tror jeg er et forfatterskap vel verd å få med seg.
Anbefales!