Forlag: Gyldendal
Original tittel: Unaccustomed Earth
Norsk tittel: Fremmed jord
Forfatter: Jhumpa Lahiri
Oversetter: Mona Lange
Format: Ebok
Sideantall: 251
Utgitt: 2008
Min utgave: 2009
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, 12 novellesamlinger på 12 måneder
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Jhumpa Lahiri  er født i 1967 i London av indiske foreldre. Hun er oppvokst i New England i USA, og bor nå i Brooklyn. Hun debuterte med novellesamlingen Lidelsenes tolk i 1999 som hun fikk en rekke priser for, Pulitzerprisen, The PEN/ Hemingway Award og The New Yorker Debut of the Year Award. Romanen  hennes Navnebroren er filmatisert.  For The Lowland eller Våtmarken ble hun nominert til Man booker prize og National book award for fiction i 2013. For Fremmed jord fikk hun The 2008 Frank O`Connor Award.





 Denne novellesamlingen jeg leste i forbindelse med min egen utfordring om å lese en novellesamling hver måned og jeg leste den i juli så man kan trygt si at det var på høy tid å skrive om den. Samlingen består av åtte ganske lange noveller og alle har det til felles at de handler om indere, eller bengalere blir kanskje mer riktig å si,som alle har flyttet fra hjemlandet for å skaffe seg et bedre liv i USA. Novellene er rettet mot barna som vokser opp i en helt ny kultur hvor de skal integreres i det amerikanske samfunnet samtidig som de må forholde seg til den indiske kulturen også.  De tre siste novellene henger sammen og er nesten som en liten roman for seg selv i samlingen. Først ute er tittelnovellen.

I Fremmed jord møter vi Ruma som er gift med amerikanske Adam,sammen har de en liten sønn. Etter at moren hennes døde har faren fartet rundt både i USA og i Europa. Faren er alltid flink å sende postkort fra reisene sine men han blir aldri personlig. Når han kommer på besøk til dem får  han et spesielt godt forhold til barnebarnet sitt. – Dette var en fin novelle hvor man får et innblikk i forholdet mellom far og datter såvel som mellom bestefar og barnebarn. Vi får også et innblikk i hvordan det er å være gift med en som kommer fra en annen kultur.

I Himmel-Helvete blir vi kjent med Usha som er en liten jente første gangen vi møter henne. Hun bor sammen med moren og faren sin. Foreldrene har aldri vært skikkelig glade i hverandre og moren går hen å blir forelsket i en langt yngre mann, en som pleier å besøke dem. Han er også bengaler men etter hvert så finner han seg en amerikanske kvinne som han har lyst til å gifte seg med.dette er noe som ikke faller i god jord hos moren til Usha. – Dette var den novellen som i samlingen som jeg likte minst uten at jeg kan sette fingeren på hva som gjorde det. Det er ikke alt med andre kulturer man kan relatere til like lett men det kan også ha med at jeg ikke helt forstod morens valg.

Et valg av losji er neste novelle ut og her møter vi ekteparet Amit og Megan som skal reise vekk en langweekend og blant annet så skal de i et bryllup hvor det viser seg at Amit hadde et godt øye til bruden i sin tid… men vi får også vite mye om barndommen hans og hvordan foreldrene til Pam hadde støttet ham når han holdt på å ta utdannelse.- Dette var en helt ok novelle men ikke noe mer, den tok for seg relasjoner mellom ektefeller og i grunnen var det en del ting å kjenne seg igjen i her.

I Bare Godhet møter vi søskenparet Sudha og Rahul,som er barn av immigranter og hvor den ene kommer på skråplanet mens den andre får seg en god utdannelse og etter hvert en god jobb.  Denne novellen likte jeg veldig godt og den var en av de sterkeste novellene i samlingen. 


Det var Sudha som hadde introdusert Rahul til alkohol, en helg han kom og besøkte henne på Penn- til hans første glass øl, og så, neste morgen i spisesalen, hans første kopp kaffe. Han hadde grint på nesten av begge deler, hadde foretrukket dram for øl, og helt et dusin sukkerposer i kaffen. Det var året før han gikk ut av videregående. Da hun kom hjem den sommeren, hadde han bedt henne kjøpe med noen sekspakker med øl til ham, han ville slå seg løs en helg foreldrene deres skulle overnatte i Connecticut. Han hadde skutt i været og blitt èn åtti høy, og var ferdig med tannregulereringen, begynte å få skjegg rundt munnen, en og annen mørk kvise på kinnbena, var lillebroren hennes bare i navnet. 
Hun gikk til en spritbutikk i nærheten og hjalp Rahul med å fordele ølboksene mellom hans rom og hennes, så ikke foreldrene skulle oppdage dem.

Det raker ingen er neste novelle ut og her møter vi den unge kvinnen Sang som bor i et kollektiv sammen med en ung mann og en ung kvinne. Sang har tatt en pause fra studiene sine og jobber litt i stedet. Hun er kjæreste med en som viser seg å være en hun ikke kan stole på og i tillegg har hun en samboer som er litt sjalu.- Dette var en novelle om hva som skjer når vi møter noen som ikke er bra for oss og av og til er det ikke alltid like lett å se det selv heller, men så er det heller ikke bare bare for utenforstående å blande seg inn heller.

De tre siste novellene er som sagt som en liten roman i seg selv og først ute er En gang i livet.og det er Hema som er fortelleren her, hun bor sammen med foreldrene sine, og vi følger familien fra før Hema var født og frem til hun blir tenåring. Noen venner av familien som for noen år flyttet tilbake til Calcutta kommer til dem for å bo der mens de finner sitt eget sted og bo, med seg har de sønnen Kaushik på 16 år. Hema som nå er 13 er hemmelig forelsket i ham.- Det skjer triste ting i denne novellen men noe mer enn det vil jeg ikke si men i neste novelle som er Årets slutt så har det gått et par år og det er for det meste kaushik som forteller nå. Faren har giftet seg på nytt med en dame som har to barn, og denne novellen tar for seg hvordan han skal tilpasse seg denne nye situasjonen. Innimellom får vi høre litt fra Hema også.  Ilandstigning er siste novelle ut og det har gått mange år siden vi møtte dem sist, men det ligger vel i kortene at Hema og kaushik skal møte hverandre i godt voksen alder og det går som det må gå, bare at slutten ble overhodet ikke som jeg hadde forventet meg og tårene mine bare rant, ikke fordi jeg ikke fikk «viljen» min men fordi det ble så trist alt sammen.

Etter frokost ruslet jeg litt rundt i byen og langs havnen, forbi gjenspikrede butikker og husene til folk som bodde der om sommeren. Men det meste av dagen holdt jeg meg på motellet, satt og så ut på havet fra lenestolen på rommet, eller satt nede i baren og drakk, kvalm av det som hadde skjedd kvelden før, skremt av meg selv, og skamfull. Jeg så ustanselig for meg Rupa og Piu som satt med bøyd hode, forberedt på å bli ristet igjen, og hørt på alt det jeg ikke torde si til far og Chitra. Og jeg så dem for meg i huset etter at jeg hadde kjørt, visste hvor redde de var for å være alene.


Dette er mitt andre møte med forfatteren og jeg må si at jeg har fått skikkelig sansen for henne. Hun forteller om karakterene på en slik måte at jeg føler jeg kjenner dem alle sammen, mer eller mindre. Tildels kan jeg identifisere meg med dem og selv om jeg ikke ville tatt deres valg så kan jeg tildels forstå hvorfor de handler som de gjør. Det er alltid interessant å lese om andre kulturer men det som slo meg når jeg leste denne samlingen er hvor selvstendig kvinnene er, både mødrene som for det meste har bodd i India,men også døtrene som de vil skal ta for seg av det amerika har å by på men samtidig ikke glemme sin egen kultur og tradisjon fra hjemlandet.
Det var veldig interessant og spennende å se hvordan de prøver å etablere seg på i et fremmed land, og i tillegg så har de ting å slite med som vi alle møter på en eller annen gang gjennom livet.
Jeg liker godt det levende språket forfatteren har og som sagt hennes måte å bygge karakterene på, det blir troverdig og enkelte av novellene kunne minne litt om Alice Munro, og det kan ha med å gjøre at hun også tar opp ting som det kan være lett å kjenne seg igjen i for noen, for hennes noveller handler jo også om mennesker og relasjoner selv om hun ikke tar opp relasjoner mellom individer fra ulike kulturer.
Heldigvis så har forfatteren flere bøker jeg ikke har lest ennå, blant annet en novellesamling og en roman, jeg gleder meg til å lese mer fra denne kanten.
Anbefales!